Retoromansk

romansk språk

Retoromansk er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graubünden. Språket heter rumantsch på retoromansk. Innbyggerne i Surselva bruker imidlertid betegnelsen romontsch om språket på sin sursilvan-dialekt. Retoromansk har anslagsvis 60 000 brukere (en tredjedel av Graubündens befolkning), men mange av disse bruker tysk som førstespråk. Språket er Sveits' fjerde offisielle språk ved siden av tysk, fransk og italiensk, men har en mer begrenset offisiell stilling enn disse tre språkene. I praksis er det bare i Graubünden at språket brukes som forvaltningsspråk. Graubünden heter il Grischun på retoromansk, altså med bestemt hankjønnsartikkel.

Retoromansk
rumantsch
Brukt iSveits[1]
RegionGraubünden
Antall brukere40 039 (2012)[2]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Romansk
Retoromansk
Retoromansk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iSveits’ flagg Sveits
Språkkoder
ISO 639-1rm
ISO 639-2roh
ISO 639-3roh
Glottologroma1326

lenke=:: Wikipedia på retoromansk
Retoromansk på Wiktionary

5 hoveddialekter rediger

Retoromansk består av fem hoveddialekter som hver har sitt eget skriftspråk. Bestrebelser for å skaffe og innføre et felles skriftspråk (Rumantsch Grischun = «Graubünden-retoromansk») i skoler, media og statlige etater har møtt en del motstand, fordi det av mange oppfattes som et kunstig språk. De 5 dialektene er:

Tredeling rediger

 
Kart over de 5 hoveddialektene av retoromansk. Tyske og italienske dialektområder er også med.

██ Sursilvan

██ Tuatschin og medelin. Undervarianter av sursilvan.

██ Sutsilvan

██ Surmiran

██ Putèr

██ Vallader

██ Jauer. Undervariant av vallader.

Man inndeler de 5 ovennevnte hoveddialektene på to måter, og begge måtene resulterer i en tredeling.
Disse inndelingene skyldes at noen av dem hører tettere sammen språklig sett. Tredelingene ser slik ut :

Sursilvan Sutsilvan & Surmiran Putèr & Vallader
Kan kalles sentral-retoromansk, etter den midtre regionen "Grischun central" i kanton Graubünden. På tysk kan disse 2 betegnes som mittelbündnerisch. Kan kalles engadinsk eller ladinsk ( NB: det refereres ikke til ladinsk i Nord-Italia ). På retoromansk treffer man på betegnelsen "Rumantsch ladin" om disse 2 dialektene.

Det er også mulig å gruppere de 2 "rhinske" dialektene sammen.
Felles for disse to er at de står langt unna norditaliensk og at de har en god del felles gloser.
Inndelinga ser da slik ut :

Rhinske dialekter langs elven Rhinen Språklig "bro" Engadinske dialekter langs elven En / Inn
Sursilvan Surmiran Putèr
Sutsilvan Vallader
  • Surmiran blir sett på som en språklig "bro" mellom den rhinske og den engadinske gruppen med elementer fra dem begge, i tillegg til sine egne særtrekk.
  • Innslag av norditalienske elementer er større i putèr og vallader enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk.
  • Ordforrådet i surmiran synes å ha mer likhetstrekk med de rhinske dialektene sursilvan / sutsilvan enn med de engadinske dialektene putèr / vallader (se tabell).

Eksempler rediger

Forskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i følgende tabell :

Norsk Sursilvan Sutsilvan Surmiran Putèr Vallader
1 in, ina egn, egna egn, egna ün, üna ün, üna
2 dus, duas dus, duas dus duos duos
3 treis tres treis trais trais
4 quater quater quatter quatter quatter
5 tschun tschentg tschintg tschinch tschinch
6 sis sis seis ses ses
7 siat seat set set set
8 otg otg otg och ot
9 nov nov nov nouv nouv
10 diesch diesch diesch desch desch
11 endisch endesch endesch ündesch ündesch
12 dudisch dudesch dodesch dudesch dudesch
13 tredisch tredesch tredesch tredesch traidesch
14 quitordisch quitordesch quittordesch quattordesch quattordesch
15 quendisch quendesch quindesch quindesch quindesch
16 sedisch sedesch sedesch saidesch saidesch
17 gissiat gisseat dischset dischset deschset
18 schotg schotg dischdotg dischdoch deschdot
19 scheniv schenev dischnov dischnouv dischnouv
20 vegn veintg vantg vainch vainch
30 trenta trainta trenta trenta trenta
40 curonta curànta curanta quaraunta quaranta
50 tschunconta tschuncànta tschuncanta tschinquaunta tschinquanta
60 sissonta sissànta sessanta sesaunta sesanta
70 siatonta satànta settanta settaunta settanta
80 otgonta otgànta otganta ochaunta ottanta
90 navonta novànta novanta nonaunta novanta
100 tschien tschient tschent tschient tschient
1000 melli meli mella milli milli
først (mask.) emprem amprem amprem prüm prüm
annen (mask.) secund savund, sagund sagond seguond seguond
jeg jeu jou ia eau eu
du ti tei te
mer dapli daple daple dapü daplü
god dag bien gi, bien di bùn gi bun de bun di bun di
god kveld buna sera buna sera buna seira buna saira buna saira
nyttår daniev, biemaun biemàn, biamàn, daniev bumang bümaun büman
år onn on onn an on
mandag gliendisgis, gliendisdis gliendasgis glindasde lündeschdi lündeschdi
tirsdag margis, mardis margis marde mardi mardi
onsdag mesjamna measeanda, measeamda mesemda marculdi marcurdi
torsdag gievgia gievgia gievgia gövgia gövgia
fredag vendergis, venderdis vendergis vendarde venderdi venderdi
lørdag sonda sonda, somda sonda sanda sonda
søndag dumengia dumeingia dumengia dumengia dumengia
juni zercladur zarcladur zarcladour gün gün
juli fenadur fanadur fanadour lügl lügl
tysk tudestg tudestg tudestg tudas-ch, germanais tudais-ch, germanais
retoromansk romontsch rumàntsch rumantsch rumauntsch rumantsch
Graubünden Grischun Grischùn Grischun Grischun Grischun
ja gie gea, ea ea, gea schi, hei schi, hai (hei)
nei na na na na na
ikke buc, buca betg, betga na…betg nu, nun nu, nun
blant annet denter auter trànter oter tranter oter traunter oter tanter oter
hus casa tgea, tgeasa tgesa, tga chesa chasa
ost caschiel caschiel caschiel chaschöl chaschöl
melk latg latg latg lat lat
vann aua aua ava ova aua
å drikke beiber beber, bever bever baiver baiver
dame dunna, femna femna donna duonna duonna
mann um (pl: umens) um (pl: umens) om (pl: omens) hom (pl: homens) hom (pl: homens)
sted, kommune vitg, vischnaunca vitg, vischnànca, vaschinadi vischnanca vschinauncha cumün
ting, sak caussa tgossa tgossa chosa chosa
hospital spital spital spital ospidel ospidal
høy(t) ault òlt ot ot ot
igjen puspei puspe puspe darcho darcheu
bare, kun mo me angal be be
men mo, denton mo ma ma, però ma, però
etter, etterpå suenter suainter siva zieva davo
ettermiddag suentermiezgi, suentermiezdi suaintermiezgi sivamezde zievamezdi davomezdi
uke jamna eanda, eamda emda eivna eivna
tid temps tains, taimp taimp temp temp
å spørre dumandar dumandar, amparar dumandar dumander dumandar
å se veser vaser, ver veir, vaseir vzair, vair verer
å danse saltar saltar saltar, ballar suter, baller sotar, ballar
å ha haver adaver, aver, ver aveir avair avair
å være esser easser esser esser esser
å bli daventar davantar davantar dvanter dvantar
å komme vegnir vagnir neir gnir gnir
å forstå entelgir, entellir antalir ancleir incler incleger


Den romerske provinsen Raetia rediger

Dagens retoromanske språk i kanton Grischun / Graubünden i Sveits stammer fra den latin som romerne brakte med seg da Tiberius og Drusus erobret et større område, og opprettet den romerske provinsen Raetia i år 15 f.Kr. Den gangen omfattet provinsen de østlige kantonene i Sveits, Vorarlberg og Tirol i Østerrike, samt deler av Bayern og Württemberg i Tyskland. Opp gjennom historien har romansk (latinsk) språk gradvis blitt fortrengt av tysk og italiensk. Retoromansk i Sveits har kun overlevd i kanton Grischun / Graubünden, og kan altså føre sine over 2000 år gamle romanske røtter tilbake til år 15 f.Kr.

Kanton Grischun / Graubünden var opprinnelig bebodd av blant annet keltiske stammer, retere og andre folk, men ble i år 15 f.Kr. erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Hovedstaden i den romerske provinsen Raetia Prima ble i år 15 f.Kr. Cuira / Chur, den gang på romersk kalt Curia.

Språkene i de retiske områdene ble i løpet av de første århundrene gradvis romaniserte. Således oppstod det særegne romanske språket retoromansk.

I år 1291 gikk de 3 første kantonene sammen og dannet spiren til konføderasjonen Sveits, som i dag består av 26 kantoner, inkludert halvkantoner. Kanton Grischun / Graubünden ble en del av konføderasjonen Sveits i år 1803. Da hadde kantonshovedstaden Cuira / Chur allerede vært tyskspråklig siden midten av 1400-tallet, da retoromansk måtte vike plassen for tysk.

Etter en historisk folkeavstemning i Sveits den 20. februar 1938 fikk retoromansk status som det 4. nasjonalspråket i Sveits, med rett til å brukes som offisielt språk i kanton Grischun / Graubünden.

Også et samlebegrep rediger

 
Retoromanske språk

Retoromansk brukes også som et samlebegrep for de tre språkene friulisk, ladinsk og retoromansk (i egentlig forstand). Det antas at disse tre språkene er nært beslektet og dermed utgjør en felles språkgruppe innenfor de romanske språkene, kalt retoromanske språk. Et fjerde, utdødd retoromansk språk er tergestinsk som ble talt i Trieste ( tidligere Tergeste ) og Istria. Dette språket ble fortrengt av italiensk og døde ut rundt år 1900.

Likheter med lombardisk på 2 steder rediger

I den italienskspråklige dalen Val Bregaglia i kantonen Graubünden tales en dialekt som kalles bargajot. Denne dialekten, som er en lombardisk dialekt, oppviser likhetstrekk med den retoromanske dialekten putèr i Øvre Engadin.

Nord i den italienskspråklige nabokantonen Ticino (Tessin) ligger dalen Valle Leventina. Også i dette dalføret har den lokale lombardiske dialekten likhetstrekk med retoromansk, og da særlig i den øvre del av Valle Leventina.

Kuriositeter rediger

Språket gjorde seg bemerket på fjernsyn i Europa i 1989 i Eurovision Song Contest da Sveits deltok med sangen "Viver senza tei". Sanggruppa het "ils furbaz" og sang på retoromansk, nærmere bestemt på dialekten sursilvan (Viver senza tei, 1989).

Gruppen "Ils furbaz" er også kjent for melodien "Da cumpignia". Sangen kan høres ved å velge "Da cumpignia" i nedtrekksmenyen øverst til høyre, eller i dette radioinnslaget med Georgina Janki fra Vuorz i Surselva.
I 2013 kunne "ils furbaz" feire sitt 30-årsjubileum. Gruppen ble dannet i 1983 i Mustér / Disentis og består av medlemmene Marie Louise Werth, Giusep Quinter, Ursin Defuns og Gion Andrea Casanova. Reportasje med tv-intervju i anledning jubileumet kan sees her Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine. (samme intervju i youtubeversjon).

Den sveitsiske langrennsløperen Dario Cologna er fra dalen Val Müstair som er en sidedal til Nedre Engadin. Dario Cologna snakker jauer-varianten av vallader.

Referanser rediger

  1. ^ «ScriptSource - Switzerland». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, 21. februar 2022, ISSN 1946-9675, OCLC 43349556, Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/ 

Eksterne lenker rediger