Sursilvan
Sursilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk (Rumantsch) som brukes i dalen Surselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sursilvan på denne dialekten : «sorsilván». Området skal dermed uttales med betoning slik : Sorsélva. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sursilvan kalles surselvisk, ev. sursilvansk). Sursilvan tales fra Tschamut i vest og til Flem og Fidaz i øst, inkludert sidedalene Val Medel og Val Lumnezia.
På sursilvan bruker man betegnelsen romontsch (uttales rå´måntsch, trykk på siste stavelse ) om språket rumantsch.
Sursilvan er den dialekten med flest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Surselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sursilvan kanskje over 35 000. De fleste snakker også tysk.
Sursilvan er den dialekten som står lengst unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper. Også nabodialekten i øst, sutsilvan, står langt unna norditalienske dialekter. (De 2 engadinske, ofte kalt ladinske, dialektene putèr og vallader, står litt nærmere norditalienske målføre). Lydene y (ü) og ø (ö) er helt fraværende i sursilvan. Lyden «æ» finnes kun i landsbyen Vuorz.
Sursilvan uttales i all hovedsak slik som det skrives. Det er kun noen få uttaleregler, og som i alle romanske språk skal trykket være på siste stavelse, unntatt når ord ender på trykklett vokal, enkelte entalls- og flertallsendelser for substantiv, de fleste verbendelser og noen tallord.
Talehastigheten på retoromansk er betydelig saktere enn det som er tilfelle for dets romanske slektninger fransk og spansk.
Surselva består av områdene Tujetsch, Val Medel, Cadi, Foppa og Val Lumnezia.
Følgende områder i Surselva er tyskspråklige : Obersaxen (Sursaissa), sidedalen Valsertal (Val Sogn Pieder) og sidedalen Safiental (Val Stussavgia).
Undervarianter rediger
Innen Sursilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra øverst til nederst i Surselva, det vil si fra vest mot øst, er disse undervariantene som følger
( jamfør detaljert kart ) :
| Område | Områdets tyske navn | Steder |
|---|---|---|
| Tujetsch | Tavetsch | Tschamut, Selva, Dieni, Rueras, Camischolas, Sedrun, Bugnei og Mumpé-Tujetsch. |
| Sidedalen Val Medel | Medels | Soliva, Curaglia, Fadretsch, Mutschnengia, Platta, Baselgia, Drual, Matergia, Pardé, Fuorns, Acla, Pardatsch, Sogn Gions. |
| La Cadi | Die Cadi | Strekninga Mustér / Disentis, Segnas, Mumpé-Medel, Disla, Cavardiras, Pardomat, Laus, Cumpadials, Reits, Sumvitg, Surrein, Rabius, Campliun, Trun, Darvella, Tiraun, Zignau, Schlans, Dardin. Svak tendens til å uttale noen trykksterke i-er som "åi". |
| Breil | Brigels | Breil ligger på et vippepunkt. Her er noen likheter med strekninga Mustér – Zignau, men gjerne flere likheter med strekninga Danis - Fidaz. I Breil er det en større tendens til å uttale diftongen «ei» , noen lange i-er og noen lange e-er som «åi». |
| Vuorz | Waltensburg | Kun her finner vi lyden «æ». Ellers mange likheter med strekninga Rueun – Fidaz. |
| La Foppa | Die Gruob | Strekninga Danis, Tavanasa, Andiast, Pigniu, Rueun, Surcuolm, Siat, Flond, Schnaus, Ladir, Ruschein, Luven, Glion / Ilanz, Sevgein, Riein, Castrisch, Schluein, Sagogn, Falera, Lags / Laax, Flem / Flims, Fidaz. |
| Sidedalen Val Lumnezia | Das Lugnez | Stedsnavn vest for elva Glogn / Glenner : Cumbel, Murissen / Morissen, Peiden, Vella, Rumein, Degen, Prada, Vattiz, Vignogn, Lumbrein, Silgin, Pruastg, Surin, Nussaus, Vrin, Cons, Ligiazun, Sogn Giusep, Puzzatsch.
Stedsnavn øst for elva Glogn / Glenner : Pitasch, Duin / Duvin, Masauns, Sutscheins, Camuns, Runs, Uors, Surcasti, Tersnaus, Sogn Martin. |
- Cadi er regionsnavnet på Øvre Surselva rundt Mustér.
- Geografisk sett omfatter Cadi også Tujetsch, Val Medel, Breil, Danis og Tavanasa til tross for at disse stedene språklig sett er egne enheter, eller regnes med til naboområdet.
- Likeså omfatter Foppa geografisk også Vuorz og Pitasch.
- Foppa er regionsnavnet på Nedre Surselva rundt Glion.
- Cadi inndeles ofte i en øvre og en nedre del : Sursassiala og Sutsassiala. Til Sursassiala regnes Tujetsch, Val Medel og Mustér. Til Sutsassiala regnes stedene fra Cumpadials og ned til Tavanasa.
Cadi, Foppa, konfesjon og skriftlig sursilvan rediger
De eldste kjente tekster fra det retoromanske språkområdet som helhet før år 1500 er i dag få. Tekstene og dokumentene hadde kristent, politisk og juridisk innhold. Retoromansk som sådan var gjennom hele middelalderen først og fremst et muntlig språk der lite ble skrevet ned, eventuelt at det skrevne materialet er gått tapt. I all hovedsak var tysk skriftspråket som ble brukt i stat, forvaltning og rettsvesen. Den definitive overgangen til å bli skriftspråk skjedde på 1500-tallet i kjølvannet av reformasjonen i Europa. Det begynte da å bli skrevet ned tekster på forfatternes egen regionale dialekt, siden det da verken eksisterte noen felles skriftnorm eller ordbøker for det retoromanske språk.
Etter reformasjonen forble det øvre Surselva, Cadi, katolsk. En del steder rundt Glion i nedre Surselva, Foppa, og Duvin i Val Lumnezia ble reformert til protestantisk lære. Dette, i tillegg til at det uansett var litt uttaleforskjell innad i Surselva, gjorde at det utkrystalliserte seg 2 skrifttradisjoner av sursilvan allerede på begynnelsen av 1600-tallet : Én protestantisk og én katolsk skriftvariant. Siden Mustér var et kulturelt sentrum i det katolske Cadi, ble dette utgangspunktet og grunnlaget for den katolske skriftvarianten. Uttalen i og stedene rundt det kulturelle senteret Glion i Foppa dannet grunnlaget for den protestantiske skriftvarianten. Det bør her nevnes at forskjellen mellom disse to ikke var av stort omfang, og begrenset seg til at noen ord ble skrevet litt forskjellig, ofte som følge av at de første forfatterne ikke hadde noen rettskrivningsordbok å forholde seg til, og at de hadde vokst opp med ulike dialekter. Her er de mest vanlige forskjellene :
| Norsk | Protestantisk ortografi | Katolsk ortografi | Mest brukt i dag |
|---|---|---|---|
| Dag | gi | di | begge |
| God dag | bien gi | bien di | begge |
| Mandag | gliendisgis | gliendisdis | begge |
| Tirsdag | margis | mardis | begge |
| Fredag | vendergis | venderdis | begge |
| Gud | Deis | Dieus, Diu | katolsk form |
| Og | a, ad | e, ed | katolsk form |
| Den latinske delingsartikkelen | da | de | protestantisk form |
| Lov, høyre | drech | dretg | katolsk form |
| Å si | gir | dir | begge |
Tradisjonen med at sursilvan ble skrevet på 2 målformer holdt seg fra 1600-tallet og fram til den første halvdelen av 1900-tallet. I dag er skriftspråket blitt ganske enhetlig og moderne, og av stilistiske grunner og "rettskrivningsreformer" gjennom årene har dagens ortografi røtter fra begge de 2 opprinnelige målformene. Gamle, arkaiske former som var karakteristiske for de 2 skriftvariantene og som er flere hundre år gamle benyttes ikke lenger. De få forskjellene som ennå lever er blant annet gi / di for dag / ukedager og gir / dir for verbet "å si". Disse variasjonene er ikke stort verre enn stilnivåene man finner innenfor bokmål : "En dame hentet boken sin i Jans hus" og "ei dame henta boka si i huset til Jan".
Eldste kjente tekster rediger
Man antar at det ble skrevet på sursilvan også før 1600-tallet. Indirekte beviser nyheten om forbundsavtalen fra år 1549 mellom "Det grå forbund" (senere del av kanton Graubünden) og Kongen av Frankrike, som ble oversatt til både retoromansk og tysk, at det ble skrevet på sursilvan allerede på 1500-tallet. Disse dokumentene på sursilvan er dessverre gått tapt.
- Det eldste kjente trykkverk som er skrevet på den protestantiske målformen er ilg Vêr Sulaz da pievel giuvan fra 1611 av Steffan Gabriel.
- Det eldste kjente trykkverk som er skrevet på den katolske målformen er In Cuort Muossament et Introvidament De Quellas Causas, las qualas scadin fidevel Christan è culpantz da saver fra 1615 av den italienske Gion Antoni Calvenzano fra Lombardia, et verk i stor grad fri for italianismer i språket. Calvenzano gav først ut samme bok i 1611 på et sutsilvanpreget språk, men da fullt av italianismer i språket.
Diftongen "åi" rediger
Tendensen med å uttale enkelte ord med diftongen "åi", som ikke finnes i skriftbildet, kan illustreres med følgende eksempler :
| Norsk | Sursilvan | Breil og Cadi unntatt Tujetsch |
|---|---|---|
| Min idé | Mia idea | måia idåia |
| Hans, hennes, sin (fem.) | sia | såia |
| lotterier | lotterias | låtteråias |
| stedet Breil | Breil | Bråil |
| vei, gate | via | våia |
| politi | polizia | pålitsåia |
| det vil si | quei vul dir / gir | quei vul dåi |
| å si | dir / gir | dåi |
| så, således, slik | aschia, schia | aschåia, schåia |
| derfor | perquei | perquåi |
Diftongen "åi" inntreffer i noen ord som har "ei" eller trykksterk "i" i skriftbildet. Denne tendensen er sterkere i Breil, og svakere fra Val Medel, Mustér og ned til Zignau ( Val Medel, Mustér, Cumpadials, Sumvitg, Surrein, Rabius, Trun, Schlans, Zignau ).
Dialekten i Tujetsch (tuatschin) rediger
Utdypende artikkel: tuatschin
Om dialekten i Tujetsch som kalles tuatschin er det en egen artikkel.
Dialekten i Val Medel (medelin) rediger
Dialekten "medelin" i Val Medel står mellom den i Mustér og den i Tujetsch. Generelt gjelder at medelvarianten av sursilvan har stort samsvar i konsonantismen med tuatschin i Tujetsch, og stort samsvar i vokalismen med dialekten i Mustér. Medelin har også en diftong som best kan gjengis som "ØU", eventuelt "AØ".
En god del av befolkningen har skarre-r i Val Medel.
| Medelin | Sursilvan |
|---|---|
| bidja | buca |
| kå | cheu |
| perquåi | perquei |
| deesch | diesch |
| tge | tgi |
| ple | pli |
| de | di |
| se | ei (presens 3. person entall av "esser") |
| puspe | puspei |
| pletost | plitost |
| cantøun | cantun |
| Grischøun | Grischun |
| Sedrøun | Sedrun (i Tujetsch) |
| døuamelli | duamelli |
| øuter | auter |
| bandøuna | banduna |
| persøuna | persuna |
Uttalen i Vuorz (Waltensburg) rediger
I landsbyen Vuorz er uttalen ganske lik den man finner fra Danis og ned til Flem.
- Det store unntaket er at i Vuorz finner man lyden "æ" der øvrig sursilvan som regel har "-ia-", "-a-" eller "-e-".
- Et nyhetsmagasin ledet av Nadja Cadonau fra Vuorz kan høres her Arkivert 7. januar 2014 hos Wayback Machine.. (Oz a las sis, il magazin d´infurmaziun dal Radio Rumantsch).
- Et intervju med Erich Cadonau fra Vuorz kan sees her.
| Norsk | Sursilvan | Vuorz |
|---|---|---|
| 7 | siat | sæt |
| 17 | gissiat | gisæt *(1) |
| den tredje (fem.) | la tiarza | la tærza |
| nabobygda Andiast | Andiast | Andæscht |
| jord, land | tiara | tærra |
| (en) reise | viadi | viædi |
| å være | esser | æsser |
| vi er | nus essan | nos æssen |
| dere er | vus essas | vos æssas |
| å bygge | baghegiar *(1) | bagedzjæ *(1) |
| å vinne | gudignar *(2) | godinjæ *(2) |
| å engasjere seg | s'engaschar *(2) | sengaschæ *(2) |
| åpen (mask.) | aviert | avært |
| fin (fem.) | biala | bælla |
| mye, mange | bia | bæ |
| flere (mask.) | biars | bærs |
| halv (fem.) | mesa | mæsa |
| den venstre (fem.) | la seniastra | la sanæschtra |
| vindu | finiastra | finæschtra |
| (for)middag rundt kl 12.00 | miezgi *(1), miezdi | mæsgi *(1) |
| en halvtime | ina mesura | ina mæsora |
| onsdag | mesjamna | mæsæmma |
| uke | jamna (jamma) | æmma |
| helg | fin d'jamna (fin d'jamma) | fin dæmma |
| hatt | capiala | kapælla |
| hunnkalv | vadiala | vadælla |
| eventyr | diala | dælla |
| feiring, selskap, fest | fiasta | fæschta |
- Forklaring til *(1) : Bokstavkombinasjonen gi uttales som j-en i det engelske navnet "John", og gjelder for hele sursilvan.
- Forklaring til *(2) : Sursilvan har 4 konjugasjonsklasser i verbene. Disse 4 baserer seg på infinitivsendelsen. Tre av endelsene : -AR, -ER og -IR har trykk på denne (siste) stavelsen, mens derimot den fjerde infinitivsendelsen, -ER, har ikke trykk fordi trykket ligger på stavelsen foran (nest siste stavelse). På sursilvan uttales ikke "R" i infinitivsendelsen i verb som ender på trykksterk -AR, -ER og -IR. Men : i den trykksvake endelsen -ER (som skrives identisk med den trykksterke -ER) blir "R" uttalt. Det betyr at slike verb må læres utenat.
- Verbene i konjugasjonsklassen med trykksvak ER-endelse har veldig ofte et stort samsvar med franske verb som ender på -RE og katalanske verb som ender på -RE.
Skarre-R rediger
Sursilvan er nok den eneste av de 5 hoveddialektene i rumantsch ( retoromansk ) hvor skarre-r heller er regelen enn unntaket i mange landsbyer. Dette er tilfelle for de fleste landsbyene fra og med Breil og oppover mot Tujetsch, det vil si vestover. Passerer man fjellet i Tujetsch er ikke veien lang til fransktalende romanere, og som kjent er skarre-r i fransk et typisk språkmerke. Men det finnes altså enkelte familier i alle landsbyene på strekninga fra Breil og opp til Tujetsch som har valgt rulle-r i sin uttale fremfor skarre-r. I Tujetsch er det nok flere som har rulle-r og færre har skarre-r.
I nedre deler av Surselva øst for Breil er rulle-r som regel mest utbredt. Noen få har skarre-r her, og de kan vanligvis lokaliseres til stedene Ruschein, Morissen og Lags / Laax.
Uttalen av diftongen «EI» rediger
Det kanskje viktigste og mest «avslørende» kjennemerket som deler sursilvan i to større undervarianter, er uttalen av diftongen «ei». Fra Tujetsch og ned til Breil blir denne diftongen uttalt «ai». Noen i Breil har imidlertid en tendens til å gi «ai»-uttalen en «åi»-farget uttale. Fra Vuorz og ned til Flem / Flims inkludert de fleste stedene i sidedalen Val Lumnezia uttales diftongen «ei» som «ei». En del steder i Val Lumnezia uttales "ei" som "ai".
- Eksempel på uttale fra Castrisch utenfor Glion i Foppa. Opptak fra RTR (RadioTelevisiun Svizra Rumantscha) sin nyhetssending.
Uttalen av ordet JEU rediger
Et annet viktig kjennemerke for todelinga av sursilvan følger nesten i fotsporene til ei / ai-uttalen. Det er uttalen av ordet «jeu» som betyr «jeg». Fra Flem / Flims og opp til Breil og Danis-Tavanasa uttales det som det skrives. Dette gjelder også for sidedalen Val Lumnezia. Fra Zignau, Schlans, Trun og opp til Mustér / Disentis uttales det som «jao». I Tujetsch uttales «jeu» som «jo» ( o-en som i det norske ordet «mor» ).
Verb rediger
Som i de andre romanske språk foregår konjugasjon (bøyning) av verb i person, tall, tid og modus også i retoromansk. Det finnes 4 hovedklasser av verb på sursilvan. Dette kommer av de fire infinitivsendelsene -AR, -ER (trykksterk), -ER (trykksvak) og -IR. Infinitivsendelsene -AR og -IR er alltid trykksterke.
For regelmessige verb som ikke har vokal- eller konsonantendringer i presens, ser bøyningsmønsteret slik ut :
| 1. konjugasjon : -AR | 2. konjugasjon : -ER | 3. konjugasjon : -ER | 4. konjugasjon : -IR | ||
|---|---|---|---|---|---|
| infinitiv → | å reservere | å se | å selge | å reise, dra | |
| person ↓ | infinitiv → | reservar | veser, ver | vender | partir |
| 1. jeg | jeu | reservel | vesel | vendel | partel |
| 2. du | ti | reservas | vesas | vendas | partas |
| 3. han, hun | el, ella | reserva | vesa | venda | parta |
| 1. vi | nus | reservein | vesein / vesin | vendein / vendin | partin |
| 2. dere | vus / Vus | reserveis | veseis / vesis | vendeis / vendis | partis |
| 3. de | els, ellas | reservan | vesan | vendan | partan |
- Trykksterk infinitiv-R uttales ikke på sursilvan (dette fenomenet gjelder også for sutsilvan, unntatt dialekten i Val Schons sør i Sutselva).
- Konjugasjonsklasse 2 har trykksterk endelse -ER, og konjugasjonsklasse 3 har trykksvak endelse -ER.
- Ikke alle verb i klasse 2 og 3 har begge endelsene -ein / -in og -eis / -is som valgfrie i flertall. Noen verb har kun den ene endelsen ( enten -ein, -eis eller -in, -is ).
- Bøyningsendelsen i første og andre person flertall (nus, vus) er alltid trykksterk. Alle andre bøyningsendelser er trykksvake.
- Verbene i konjugasjonsklasse 3 med trykksvak ER-endelse har veldig ofte et stort samsvar med franske verb som ender på -RE og katalanske verb som ender på -RE.
Presensform med infix rediger
En del verb fra 1. og 4. konjugasjonsklasse får infixen -ESCH i presens. Denne er trykksterk. Dette betyr at den aldri opptrer i bøyningsmønsteret til nus, vus, siden endelsene her allerede er trykksterke :
| -AR | -IR | |
|---|---|---|
| å gratulere | å slutte | |
| infinitiv → | gratular | finir |
| jeu | gratuleschel | fineschel |
| ti | gratuleschas | fineschas |
| el, ella | gratulescha | finescha |
| nus | gratulein | finin |
| vus, Vus | gratuleis | finis |
| els, ellas | gratuleschan | fineschan |
Delvis regelmessige verb i presens rediger
Et typisk kjennetegn på retoromansk verbbøying, og særlig den sursilvanske verbbøyinga, er at stammevokalen ofte forandrer seg til en annen vokal eller en diftong i presens. Dette er en omlyd, og er også kjent på bokmål i verbene "kunne-kan, vite-vet" og på nynorsk i verbet "koma-kjem". Noen få verb forandrer også en konsonant samtidig for at uttalen skal samsvare bedre til vokalforandringa. Disse verbene kan deles i to grupper :
- I den første gruppen forandres ikke vokalen i bøyningsmønsteret til nus, vus, det vil si at vokalen i infinitiv er den samme i nus, vus. Her forandres én eller to vokaler i bøyningsmønsteret til jeu, ti, el/ella, els/ellas.
- I den andre gruppen forandres vokalen i bøyningsmønsteret til nus, vus.
Eksempler på vokalendringer i presens for den første verbgruppen er :
| Forandring av stammevokalen (omlyd) i presens (ikke for nus, vus) | ||
|---|---|---|
| a | → | e, i, o, u, au, ei, ia, uo |
| e | → | a, i, o, u, ei, ia, ie |
| i | → | a, e, o, u, ai, au, ei, ia, iu |
| o | → | uo |
| u | → | a, o, au, ie, iu, ua, ue, uo |
| • | Dobbel vokalforandring (to steder i samme verb) | |
| • | Vokalforandring og metathese av R (R bytter plass) | |
| • | Metathese av R men uten vokalforandring | |
- Noen få verb forandrer også en konsonant samtidig for at uttalen skal samsvare bedre til vokalforandringa.
- Selv om disse verbene har omlyd i presens, er de ikke irregulære / uregelrette verb. For at verbet skal være irregulært / uregelrett, må hele verbets stamme forandre seg, altså en indre morfologisk forandring for vokaler og konsonanter. Det uregelrette verbets stamme er da tydelig forandret fra infinitiv til presens. For enkelte verb fortsetter sågar endringen i de ulike presensformene av verbet i entall og flertall (omlyd), og likeledes spranget fra presens til preteritum og perfektum (avlyd).
Følgende tabeller viser eksempler på verb fra den første gruppen som har vokalendringer og metathese av R i presens :
| Endring → | a → e | a → i | a → o | a → u | a → au | a → ei | a → ia | a → uo | e → a | e → i |
| Infinitiv → | sgarflar | barschar | clamar | rugadar | saltar | zavrar | emparar | tschugalar | paterlar | buserar |
| jeu | sgreflel | brischel | clomel | ragudel | saultel | zeivrel | empiarel | tschaguolel | patarlel | busirel |
| ti | sgreflas | brischas | clomas | ragudas | saultas | zeivras | empiaras | tschaguolas | patarlas | busiras |
| el, ella | sgrefla | brischa | cloma | raguda | saulta | zeivra | empiara | tschaguola | patarla | busira |
| nus | sgarflein | barschein | clamein | rugadein | saltein | zavrein | emparein | tschugalein | paterlein | buserein |
| vus, Vus | sgarfleis | barscheis | clameis | rugadeis | salteis | zavreis | empareis | tschugaleis | paterleis | busereis |
| els, ellas | sgreflan | brischan | cloman | ragudan | saultan | zeivran | empiaran | tschaguolan | patarlan | busiran |
| Endring → | e → o | e → u | e → ei | e → ia | e → ie | i → a | i → e | i → o | i → u | i → ai |
| Infinitiv → | cantergnar | cuglienar | tedlar | serrar | semiar | ditgar | spitgar | gudignar | sburbigliar | plidar |
| jeu | cantrognel | cugliunel | teidlel | siarel | siemiel | datgel | spetgel | gudognel | sbarbugliel | plaidel |
| ti | cantrognas | cugliunas | teidlas | siaras | siemias | datgas | spetgas | gudognas | sbarbuglias | plaidas |
| el, ella | cantrogna | cugliuna | teidla | siara | siemia | datga | spetga | gudogna | sbarbuglia | plaida |
| nus | cantergnein | cuglienein | tedlein | serrein | semiein | ditgein | spitgein | gudignein | sburbigliein | plidein |
| vus, Vus | cantergneis | cuglieneis | tedleis | serreis | semieis | ditgeis | spitgeis | gudigneis | sburbiglieis | plideis |
| els, ellas | cantrognan | cugliunan | teidlan | siaran | siemian | datgan | spetgan | gudognan | sbarbuglian | plaidan |
| Endring → | i → au | i → ei | i → ia | i → iu | o → uo | u → a | u → o | u → au | u → ie | u → iu |
| Infinitiv → | filtschar | pinar | zanistrar | scungirar | formar | accumadar | purtar | entupar | durmir | luar |
| jeu | faultschel | peinel | zaniastrel | scungiurel | fuormel | accamodel | portel | entaupel | diermel / dormel | liuel |
| ti | faultschas | peinas | zaniastras | scungiuras | fuormas | accamodas | portas | entaupas | diermas / dormas | liuas |
| el, ella | faultscha | peina | zaniastra | scungiura | fuorma | accamoda | porta | entaupa | dierma / dorma | liua |
| nus | filtschein | pinein | zanistrein | scungirein | formein | accumadein | purtein | entupein | durmin | luein |
| vus, Vus | filtscheis | pineis | zanistreis | scungireis | formeis | accumadeis | purteis | entupeis | durmis | lueis |
| els, ellas | faultschan | peinan | zaniastran | scungiuran | fuorman | accamodan | portan | entaupan | dierman / dorman | liuan |
| Endring → | u → ua | u → ue | u → uo | To vokaler endres | To vokaler endres | To vokaler endres | Vokal + R | Vokal + R | Kun metathese av R | Kun metathese av R |
| Infinitiv → | curclar | encurir | mussar | dumandar | suvanar | murmignar | tertgar | duvrar | barsar | bargir |
| jeu | cuarclel | enquerel | muossel | damondel | savunel | marmugnel | tratgel | drovel | brassel | bragel |
| ti | cuarclas | enqueras | muossas | damondas | savunas | marmugnas | tratgas | drovas | brassas | bragias |
| el, ella | cuarcla | enquera | muossa | damonda | savuna | marmugna | tratga | drova | brassa | bragia |
| nus | curclein | encurin | mussein | dumandein | suvanein | murmignein | tertgein | duvrein | barsein | bargin |
| vus, Vus | curcleis | encuris | musseis | dumandeis | suvaneis | murmigneis | tertgeis | duvreis | barseis | bargis |
| els, ellas | cuarclan | enqueran | muossan | damondan | savunan | marmugnan | tratgan | drovan | brassan | bragian |
Følgende tabell viser eksempler på verb fra den andre gruppen som har vokalendringer og metathese av R i presens :
| Endring → | a → ua | e → a | e → i | o → u | au → u | ei → e | ei → u | ia → e | ie → i | ue → u | uo → u |
| Infinitiv → | satiuer | crer | eleger | solver | sclauder | entscheiver | beiber | piarder | fierer | quescher | discuorer |
| jeu | satiuel | crei(g)el | elegel | solvel | sclaudel | entscheivel | beibel | piardel / perdel | fierel | queschel | discuorel |
| ti | satiuas | crei(a)s | elegias | solvas | sclaudas | entscheivas | beibas | piardas / perdas | fieras | queschas | discuoras |
| el, ella | satiua | crei | elegia | solva | sclauda | entscheiva | beiba | piarda / perda | fiera | quescha | discuora |
| nus | suatin | cartein | eligin | sulvein / sulvin | scludin | entschevein / entschevin | buein / buin | perdein / perdin | frin | cuschein / cuschin | discurrin |
| vus, Vus | suatis | carteis | eligis | sulveis / sulvis | scludis | entscheveis / entschevis | bueis / buis | perdeis / perdis | fris | cuscheis / cuschis | discurris |
| els, ellas | satiuan | crei(a)n | elegian | solvan | sclaudan | entscheivan | beiban | piardan / perdan | fieran | queschan | discuoran |
Presens indikativ av viktige irregulære verb rediger
Her er konjugasjonsmønsteret for presens indikativ til noen viktige irregulære verb i sursilvan :
| infinitiv → | å være | å ha | å komme, bli | å gå | å si | å gi | å gjøre | å befinne seg, stå, bo, forbli | å skulle | å ville | å måtte | å kunne | å vite (kunne) | |
| person ↓ | infinitiv → | esser | haver | vegnir | ir | dir, gir | dar | far | star | duer | vuler | stuer | puder | saver |
| 1. jeg | jeu | sun | hai, vai | vegn(el) | mon(del), vom(el) | ditgel, getgel | dun(del) | fetsch(el) | stun(del) | duei | vi | stoi | pos | sai |
| 2. du | ti | eis | has | vegn(a)s | vas | di(a)s, gi(a)s | das | fas | stas | dueis | vul | stos | pos | sas |
| 3. han, hun | el, ella | ei | ha | vegn | va | di, gi | dat | fa | stat | duei | vul | sto | po | sa |
| 1. vi | nus | essan | (ha)vein | vegnin | mein | schein | dein | fagein | stein | duein | (vu)lein | stuein | pudein | savein |
| 2. dere | vus / Vus | essas | (ha)veis | vegnis | meis | scheis | deis | fageis | steis | dueis | (vu)leis | stueis | pudeis | saveis |
| 3. de | els, ellas | ein | han | vegnan | van | di(a)n, gi(a)n | dattan | fan | stattan | duein | vulan | ston | pon | san |
- Høflighetsformen "De" er 2.pers.plural : Vus.
- Den, det (3.pers.entall) heter igl foran verb som begynner med vokal, og ei (noen ganger uttalt i) foran verb som begynner med konsonant.
- "Det / den er" heter igl ei. Det spørrende utsagnet "Er den / det..." trekkes av vellydsgrunner sammen til Eisi / eis ei. ( Konstruksjonene Ei ei eller Ei igl brukes ikke).
- Verbendelsene i 1. og 2. person plural (nus, vus) har i presens alltid trykk på siste stavelse, bortsett fra nus essan og vus essas, som har trykk på første stavelse.
- Alle personendelsene av verbet duer ( å skulle ) er trykksterke.
- Øvrige konjugerte (bøyde) verbformer ovenfor har trykk på første stavelse.
- Det finnes (det er) heter ei dat på sursilvan (tilsvarende there is / there are på engelsk og es gibt på tysk).
- Av og til hører man jeu sundel i talespråket til "jeu sun".
- Ellas (de) betyr at alle er hunkjønn, og Els (de) betyr enten at alle er hankjønn eller at det er både kvinner og menn som omtales.
- Bokstaven H i begynnelsen av et ord uttales som regel ikke.
- Bokstaven R i infinitivsendelsen uttales ikke på sursilvan når infinitivsformen har trykk på siste stavelse. Av ovenfornevnte verb er det derfor kun "esser" som har uttalt R på slutten.
- GL i ordet igl uttales som en palatal versjon av LJ som likner LJ i det norske ordet "medalje".
- GN uttales som "nj", som i "España".
- U uttales som den norske O.
- O uttales som den norske Å.
- ST uttales som "scht".
- Gi og GE uttales som j-en i det engelske ordet "John", altså som "dzj".
- TG uttales som TJ på norsk, som i ordene "tjære, tja".
- EI uttales "ei" i Nedre Surselva og "ai" i Øvre Surselva.
Normal ordstilling er S-V-O (subjekt, verbal, objekt), S-V-Piv (subjekt, verbal, predikativ), S-V-Adv (subjekt, verbal, adverb). Hvis verbet settes før subjektet (inversjon) utelates ofte personendelsen -el i første person entall av verbet i muntlig språk :
- Jeu fetschel quei (jeg gjør dette, S-V-O), men : Quei fetsch´jeu (dette gjør jeg, O-V-S).
- Jeu stundel cheu ussa (jeg bor/står her nå, S-V-Adv), men : Ussa stun´jeu cheu (Nå bor/står jeg her, Adv-V-S-Adv).
Og som alltid før i grammatikk gjelder dette :
| Person og tall | Subjektspronomen (personlig pronomen) | |
|---|---|---|
| 1.person entall (singularis) | jeg | den talende |
| 2.person entall (singularis) | du | den tiltalte |
| 3.person entall (singularis) | han, hun, den, det | den omtalte |
| 1.person flertall (pluralis) | vi | de talende |
| 2.person flertall (pluralis) | dere | de tiltalte |
| 3.person flertall (pluralis) | de | de omtalte |
Verb i retoromansk har 4 modus :
| Modus |
|---|
| Indikativ (igl indicativ) |
| Imperativ (igl imperativ) |
| Konjunktiv (il conjunctiv) |
| Kondisjonalis (il cundiziunal) |
Opprinnelsen til verbendelsen -EL i sursilvan rediger
For første person entall (jeu) indikativ presens og preteritum er bøyningsendelsen -EL i de aller fleste verb. Unntaket er noen få uregelrette verb og hjelpeverbene der -EL enten mangler eller er valgfri. Denne bøyningsendelsen finnes også i deler av Tumleastga i Sutselva. Språkhistorisk hadde latin i dette tilfellet bøyningsendelsen -O. Men siden denne endelsen fra det latinske grunnlaget hadde falt vekk i muntlig tale, mistet første person presens indikativ dens endingsmorfem i alle konjugasjonsklassene. Uten bøyningsendelse opptrer verbene i første person presens indikativ i de eldste bevarte tekstene fra hele det retoromanske språkområdet i Graubünden. Eksempler er :
| latin | gammelsursilvan | gammelvallader |
|---|---|---|
| rogo | rog | roug |
| tim(e)o | tem | temm |
| mitto | met | |
| aud(i)o | aud |
Konsonantgruppene ble beholdt, eventuelt desonorisert, selv om verbet mistet sin personendelse i første person :
| gammelsursilvan | gammelputèr | gammelvallader |
|---|---|---|
| angrazch | ingrazch | ingratzg |
Dette gjelder også i de engadinske dialekter putèr og vallader ved kombinasjonen konsonant + R eller L som i gammelputèr ataidl (av og til dukker formen alegre opp). Denne tilstanden er beholdt i de fleste retoromanske dialekter også i dagens språk, for eksempel vallader : eu cumpr, eu alegr, eu aintr, eu sofl, eu taidl.
I sursilvan derimot utviklet det seg fram mot 1710 to varianter av endingsmorfem i verb for første person entall indikativ, nemlig -A og -EL. Formen -A er utvilsomt overtatt som endelse fra tredje person entall (el, ella). Det som kan ha medvirket til endelsen -A var likheten mellom endelsene i første og tredje person entall i imperfektum : -ABAM → -ava og -ABAT → -ava : Jeu midava, el/ella midava. En annen påvirkning kunne være inversjon av pronomen og verb (at verb settes foran subjektspronomen) og elisjon av endelsen -A i tredje person. Av dette ble verbendelsen -A tilføyd til verbene i første person entall, helt analogt til tredje person entall : mid´el / el mida og mid jeu / jeu mida.
I det sursilvanske skriftspråket ble verbendelsen -A i første person entall ikke valgt, eventuelt ikke foretrukket. I dagligtalen holdt nok denne endelsen lenger stand i Tujetsch og Val Lumnezia (Gartner, 1883, s.109-110, og Stimm, 1980, s.641-642). I skriftspråket ble endelsen -EL foretrukket, slik som i dagligtalen i det øvrige Surselva. Endelsen -EL utvikla seg rundt år 1700 i Cadi med Mustér som sentrum. Opphavet til -EL kom fra verb som hadde kombinasjonen konsonant + L i verbstammen, og som endte opp med dette i første person entall presens. Eksempler er verbene AFFL-ar og TREMBL-ar i infinitiv. Rekkefølgen konsonant + L som endelse i et ord eller verb i presens var intet problem i de øvrige retoromanske dialektene, men i sursilvan ble denne rekkefølgen i slutten av verbet ikke gangbar eller brukelig. I sursilvan ble det i stedet skjøvet inn en E mellom konsonanten og L. I det 17. århundre var verbendelsen i første person entall gjennomgående jeu affel, jeu trembel. Imidlertid forble rekkefølgen konsonant + L uforandret ved inversjon : affl´jeu, trembl´jeu. Gjennom påvirkning eller overlapping av begge formene begynte afflel og tremblel å opptre. Nå var det mulig å sette verbformene inn i det faste bøyningsmønsteret for presens indikativ : jeu trembl-el, ti trembl-as, el/ella trembl-a osv. Samtidig muliggjorde det en tolkning av trembl-EL som verbstamme + endingsmorfem for første person entall indikativ i presens og imperfektum.
Etter at dette var på plass, ble tendensen at denne endelsen ble overført og utvidet til verbene i alle de fire konjugasjonsklassene :
| infinitiv → | purtar | midar | temer | metter | udir |
| (presens →) jeu | portel | midel | temel | mettel | audel |
Dette ble gjort for å skape likhet i verbenes bøyningsmønster, og for å unngå lydlige forskjeller i verbstammenes endekonsonanter : Uansett hvilken konsonant verbstammen måtte ende på, skulle bøyningsendelsen være -EL. Bare ved noen få såkalte uregelrette verb og ved hjelpeverb uteble tilføyelsen av -EL, eventuelt gjort valgfri ved noen av disse verbene. Også når verbet settes foran subjektspronomenet jeu er det vanlig å sløyfe endelsen -EL : damond jeu, entscheiv jeu.
Litteratur : rediger
- Bündnerromanisch : Interne Sprachgeschichte 1, s. 770-771.
- Stimm 1980, s. 633-658, med forklaringer, årsaker og begrunnelser.
Reportasjer og intervjuer rediger
- Fra Pigniu i Surselva er det laget følgende reportasje[død lenke].
- Fra Vuorz er det laget følgende reportasje[død lenke].
Sursilvan på internett rediger
Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker sursilvan :
| Tujetsch | Val Medel | Mustér - Zignau | Breil | Vuorz | Danis - Flem | Val Lumnezia |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Marlene Leupi | Prisca Bundi | Gaby Degonda | Otmar Seiler | Georgina Janki | Alice Bertogg | Erwin Caduff |
| Angela Hendry | Hubert Giger | Marionna Lombriser | Adrian Camartin | Nadja Cadonau | Erwin Ardüser | Clau Solèr |
| Valentin Schmed | Claudia Cathomen | |||||
| Giusep Giuanin Decurtins | Sandra Carisch | |||||
| Andreas Wieland | Claudio Spescha | |||||
| Linus Livers | Eligi Derungs | |||||
| Isabella Wieland | Renato Alig | |||||
| Prisca Bigliel | Hugo Schär | |||||
| Sandra Monn | Patrick Capaul | |||||
| Roger Alig | Gion Tschuor | |||||
| René Spescha | Christa Soliva | |||||
| Paula Nay | Josefina Gaudenz | |||||
| Alexi Monn | Martina Werro | |||||
| Gabriela Desax | Flurina Cajochen | |||||
| Sabrina Hug | ||||||
| Michel Decurtins | ||||||
| Esther Berther | ||||||
| Rosvita Barenius | ||||||
| Manuela Morgenthaler | ||||||
| Flavio Huonder | ||||||
| Gion Hosang | ||||||
| Gion Caviezel | ||||||
| Bernard Bearth | ||||||
| Peter Kreiliger | ||||||
| Ursin Lechmann | ||||||
| Alexi Baselgia | ||||||
| Corina Schmed | ||||||
| Daniela Jeitziner | ||||||
| Gionduri Maissen | ||||||
| Mirco Manetsch |
Inndeling etter hvordan R realiseres :
| Med rulle-R | Med skarre-R |
|---|---|
| Claudia Cathomen | Gaby Degonda |
| Marionna Lombriser | Sandra Carisch |
| Alice Bertogg | Gabriela Desax |
| Nadja Cadonau | Flavio Huonder |
| Georgina Janki | Alexi Monn |
| Hugo Schär | Sabrina Hug |
| Erwin Caduff | Valentin Schmed |
| Claudio Spescha | Manuela Morgenthaler |
| Hubert Giger | Sandra Monn |
| Erwin Ardüser | Gion Hosang |
| Marlene Leupi | Paula Nay |
| Mariano Tschuor | Adrian Camartin |
| Linus Livers | Esther Berther |
| Angela Hendry | Andreas Wieland |
| Patrick Capaul | Isabella Wieland |
| Eligi Derungs | Otmar Seiler |
| Roger Alig | Prisca Bigliel |
| René Spescha | Gion Tschuor |
| Clau Solèr | Michel Decurtins |
| Martina Werro | Gion Caviezel |
| Arno Camenisch | Giusep Giuanin Decurtins |
| Mirco Manetsch | |
| Peter Kreiliger | |
| Bernard Bearth | |
| Corina Schmed | |
| Ursin Lechmann | |
| Prisca Bundi | |
| Flurina Cajochen | |
| Renato Alig | |
| Alexi Baselgia | |
| Daniela Jeitziner | |
| Gionduri Maissen | |
| Rosvita Barenius |
Eksempler på sursilvan rediger
Jeu hai entupau ella sonda vargada = jeg har møtt henne forrige lørdag
Nus vein telefonau ad els = Vi har ringt til dem
Jeu clomel tei dallas siat = Jeg ringer deg klokka syv
Jeu dun il cudisch alla scolasta = Jeg gir boka til lærerinna
Pren tia collega cun tei = Ta din kollega med deg
Jeu vesel memez el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet ( maskulin )
Jeu vesel memezza el spieghel = Jeg ser meg selv i speilet ( feminin )
Ins discuora romontsch en quei vitg = Man snakker retoromansk i denne landsbyen
Ins sa buca dir quei aschia = Man kan ikke si dette slik.
Ella ha capiu ei immediat = Hun har forstått det straks
Igl ei bi oz = Det er fint i dag
Oz eis ei stau bi = I dag har det vært fint
Igl ei las otg = Den ( klokka ) er åtte
Eis ei gia las otg ? = Er den allerede åtte ?
Il referat che ti has fatg ei staus interessants = Referatet som du har gjort ( laget ) har vært interessant
Il vitg, danunder ch´els vegnan, ei fetg bials = Landsbyen som de kommer fra, er veldig fin
Quei ch´ella ha detg, constat buc = Det som hun har sagt, stemmer ikke
A tgi has ti telefonau ? = Til hvem har du ringt ?
Fai tgei che ti vul = Gjør hva du vil
Tgei cudisch has ti elegiu ? = Hvilken bok har du valgt ?
El vegn a telefonar ils proxims dis = Han kommer til å ringe de neste dagene
Nus vegnin a pagar il quen aschi spert sco pusseivel = Vi kommer til å betale regninga som fort som mulig
Els van en vacanzas damaun = De går ( drar ) på ferie i morgen
Sche vus vesses temps, savessen nus ir a kino questa sera = Hvis dere hadde tid, kunne vi gå på kino i kveld
Melodier på sursilvan rediger
Sang og musikk er høyt verdsatt i Graubünden, særlig folkemusikk. Det er mange sangkor i denne kantonen, både mannskor, blanda kor og barnekor. Folkemusikk, orkestermusikk og brassband er også ofte å høre i Radio Rumantsch, særlig i programposten Artg musical[død lenke]. Det synges både på retoromansk og tysk.
- Melodien "di per di[død lenke]" med tekst på sursilvan og klipp med solisten Ursina Giger og brassbandet.
- Melodien «mund magic» med tekst på sursilvan.
- Melodien «adina uss, mai enzacu[død lenke]» med tekst på sursilvan.
- Melodien «viva tia veta[død lenke]» med tekst på sursilvan.
- Melodien «pirats[død lenke]» med tekst på sursilvan.
- Melodien «tgei[død lenke]» med tekst på sursilvan.
- Melodien "tuorna" med tekst på sursilvan. Solisten Simona Caminada er fra Castrisch ved Glion / Ilanz i Nedre Surselva.
Eksterne lenker rediger
- Interaktiv ordbok sursilvan - tysk.
- Interaktiv ordbok engelsk - alle 5 retoromanske skriftnormer og RG ( Rumantsch Grischun )
- Kursserien "En Lingia Directa 1 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine." (ELD 1) med tekstene fra kursets CD-plater.
- Kursserien "En Lingia Directa 2 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine." (ELD 2) med tekstene fra kursets CD-plater.
- Svar på øvingsoppgaver[død lenke] fra kursserien "En Lingia Directa 1" sitt arbeidshefte.
- Svar på øvingsoppgaver Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. fra kursserien "En Lingia Directa 2" sitt arbeidshefte.
- Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på tysk.
- Hefte med tall og fakta Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på retoromansk (Rumantsch Grischun, RG, felles skriftspråk lansert 1982).
- Kart og stedsnavn i Graubünden[død lenke]. Dra i kartet for neste landsby.
- Detaljert kart over kanton Graubünden.
- Retoromansk internettradio.
- Ord og uttrykk på sursilvan
- Kurs i sursilvan i Graubünden
- Kurs i sursilvan for nedlastning
- Artikkel om sursilvan i Lexicon Istoric Retic.
- Ferieportal med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern" er kart over kanton Graubünden.
- "Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits.