Vest-Europa

region som utgjør den vestlige delen av det europeiske kontinent

Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa. Begrepet kan defineres geografisk, kulturelt eller geopolitisk.

Vest-Europa i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.

Historie og definisjoner

rediger

Bakgrunn i antikken og middelalderen

rediger

Før den romerske erobringen hadde en stor del av Vest-Europa blitt en del av La Tène-kulturen. Etterhvert som Romerriket ekspanderte oppstod et skille mellom de hovedsakelig gresktalende østlige provinsene, som hadde utgjort den høyt urbaniserte klassiske greske sivilisasjonen, og de vestlige provinsene, som i hovedsak overtok latinsk språk. Denne kulturelle og språklige delingen ble styrket av den senere politiske delingen av Romerriket i Vestromerriket og Østromerriket.

I senantikken og middelalderen ble delingen i øst og vest ytterligere styrket gjennom flere hendelser og utviklingstrekk. Vestromerriket kollapset, noe som innledet den tidlige middelalderen i Vest-Europa. Østromerriket, etterhvert bedre kjent som Det bysantinske riket eller Bysants, overlevde og eksisterte i ytterligere et årtusen. Fremveksten av karolingerriket i vest og delingen av kristendommen i det katolske vest og det ortodokse øst i Det store skisma bidro ytterligere til det kulturelle og religiøse skillet mellom Vest- og Øst-Europa.

Moderne definisjoner

rediger

I moderne tid har Vest-Europa blitt definert på ulike måter. I en geografisk og kulturell forstand blir alltid De britiske øyer, Frankrike, Monaco, Benelux-landene, Sveits og de vestlige delene av dagens Tyskland regnet som del av Vest-Europa. Den iberiske halvøy blir eventuelt regnet med som Sørvest-Europa, men ofte blir denne halvøya i dag heller regnet til Sør-Europa sammen med Italia og Hellas. Den vestlige delen av Nord-Europa kan også inngå i definisjoner av Vest-Europa. Vest-Europa avgrenses i moderne tid geografisk og kulturelt som oftest mot Sentral-Europa og/eller Øst-Europa.

Under den kalde krigen ble Vest-Europa hovedsakelig definert geopolitisk som de europeiske landene som ikke var kommunistiske (jf. vestblokken). Det geopolitiske Vest-Europa hadde derfor en klar definisjon. Det ble etablert flere internasjonale organisasjoner og allianser med overlappende medlemskap som omfattet mange av eller de fleste landene i det geografiske Vest-Europa. Blant disse var Den vesteuropeiske union, NATO og De europeiske fellesskap.

Den geopolitiske betydningen med bakgrunn i den kalde krigens inndeling er fremdeles den mest fremtredende oppfatningen av Vest-Europa, men geografiske og kulturelle forhold er blitt viktigere enn ideologi og styresett i dagens bruk av begrepet.

Stater og biland

rediger

Land i Vest-Europa

rediger
Land: Folketall[1] Areal km²[2] BNI PPP$[3] Hovedstad[4] EU NATO
  Tyskland 86 303 000 357 592 67 245 Berlin    
  Storbritannia 68 278 000 242 500 58 880 London  
  Frankrike 66 147 000 543 941 60 339 Paris    
  Italia 58 653 000 302 068 56 905 Roma    
  Spania 48 736 000 505 983 52 012 Madrid    
  Nederland 18 031 000 41 543 74 158 Amsterdam    
  Belgia 11 870 000 30 528 68 079 Brussel    
  Portugal 10 578 000 92 225 47 070 Lisboa    
  Sverige 10 578 000 447 425 69 177 Stockholm    
  Østerrike 9 295 000 83 883 69 460 Wien  
  Sveits 8 932 000 41 291 91 932 Bern
  Danmark 5 989 000 42 838 77 641 København    
  Finland 5 625 000 338 472 60 851 Helsingfors    
  Norge 5 578 000 384 483 82 832 Oslo  
  Irland 5 304 000 68 466 133 895 Dublin  
  Luxembourg 683 500 2 586 143 743 Luxembourg    
  Malta 550 100 316 67 682 Valletta  
  Island 403 000 103 000 73 784 Reykjavik  
Totalt 421 533 600 3 629 140 63 278

Biland og mikrostater i Vest-Europa

rediger
Territorium: Folketall[5] Areal km²[6] Hovedstad[7] Status
  Jersey 105 100 120 Saint Helier Biland til Storbritannia
  Andorra 86 600 468 Andorra la Vella Mikrostat og FN-medlem
  Man 84 800 572 Douglas Biland til Storbritannia
  Guernsey 64 400 78 Saint Peter Port Biland til Storbritannia
  Færøyene 54 900 1 396 Tórshavn Biland til Danmark
  Liechtenstein 39 900 160 Vaduz Mikrostat og FN-medlem
  Monaco 39 600 2 Monaco Mikrostat og FN-medlem
  San Marino 35 200 61 San Marino Mikrostat og FN-medlem
  Gibraltar 34 000 6,5 Gibraltar Biland til Storbritannia
  Vatikanstaten 800 0,5 Vatikanstaten Mikrostat og FN-observatør
Totalt 545 300 2 864

Geografi og samfunn

rediger
 
Paris er den største byen i Vest-Europa og Frankrikes hovedstad, tidligere åsted for Den franske revolusjon og sentrum for Det franske koloniriket.
 
Roma er Italias hovedstad og tidligere hovedstad for Romerriket. Vatikanstaten i Roma er sentrum for den katolske kirke.
 
London i England er den største byen på De britiske øyer og Storbritannias hovedstad og tidligere sentrum for Det britiske imperiet.
 
Brussel er Belgias hovedstad og hovedkvarter for EU og NATO.
 
Aachenkatedralen i Aachen i Tyskland, byen som var Frankerrikets hovedstad under den tysk-romerske keiseren Karl den store.
 
Rhinen ved Lorelei i Tyskland.
 
Vulkanen EtnaSicilia i Italia som er Middelhavets største øy.
 
Mont Blanc i Alpene er den høyeste fjelltoppen i Vest-Europa, og ligger på grensen mellom Frankrike og Italia.
 
Sarkofagen til Christofer Columbus i Katedralen i Sevilla i Spania.

Vest-Europa dekker et areal på cirka 3 641 000 km², som utgjør 36,5 % av arealet i Europa og 2,4 % av den totale landmassen på jorden. Av dette er 3 503 000 km² landareal og 138 000 km² ferskvann.[8]

Folkemengde

rediger

Vest-Europa har cirka 420 millioner innbyggere, som utgjør 58,5 % av befolkningen i Europa og 5,2 % av den totale folkemengden på jorden.[9]

Befolkningstetthet

rediger

Befolkningstettheten i Vest-Europa er 120 innbyggere per km² landareal.[10]

Land i Vest-Europa

rediger

Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Mikrostater i Vest-Europa

rediger

Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten.

Biland i Vest-Europa

rediger

Færøyene (Danmark), Gibraltar, Guernsey, Jersey og Man (Storbritannia).

Styreform

rediger

Samtlige stater i Vest-Europa er demokratiske rettsstater (Vatikanstaten er et særtilfelle).

Fyrstedømmer: Andorra, Liechtenstein og Monaco.

Monarkier: Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige.

Republikker: Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Malta, Portugal, San Marino, Sveits, Tyskland og Østerrike.

Storhertugdømme: Luxembourg.

Teokrati og valgmonarki: Vatikanstaten.

Økonomi

rediger

Vest-Europa hadde i 2022 et samlet bruttonasjonalprodukt (BNP) på cirka 19 000 milliarder dollar, som var 80 % av Europas totale BNP og 19 % av verdens totale BNP, og over 45 000 dollar per capita. For hele verden samlet var verdien til sammenligning 12 500 dollar per capita, for de øvrige delene av Europa cirka 15 000 dollar per capita.[11]

Forsvar

rediger

14 av landene og samtlige biland er med i forsvarsalliansen NATO.[12] Irland, Malta, Sveits, Østerrike og de 5 mikrostatene er ikke medlemmer.

Alle de 18 landene og 4 av mikrostatene er medlem av De forente nasjoner (FN). Vatikanstaten er ikke medlem, men Den hellige stol har observatørstatus.[13]

Europarådet

rediger

Alle de 18 landene og 4 av mikrostatene er medlem av Europarådet. Vatikanstaten er ikke medlem, men Den hellige stol har observatørstatus.[14]

Politisk samarbeid

rediger

14 av landene er medlem av Den europeiske union (EU).[15] Island, Norge, Sveits, Storbritannia, de 5 mikrostatene og de 5 bilandene er ikke med i EU. Island, Norge og Liechtenstein er med i EØS sammen med EU-landene.[16] Storbritannia, Sveits og de gjenværende 4 mikrostatene har særavtaler med EU.

Religion

rediger

Kristendom er tradisjonelt den dominerende religionen i hele Vest-Europa. Storbritannia og de nordiske landene er overveiende protestantiske, mens de øvrige landene har en overvekt av katolikker.[17][18]

Språk

rediger

Offisielle språk på nasjonalt nivå i ett eller flere Vest-Europeiske land er Dansk, Engelsk, Finsk, Fransk, Færøysk, Irsk, Islandsk, Italiensk, Katalansk, Luxembourgsk, Maltesisk, Nederlandsk, Norsk, Portugisisk, Spansk, Svensk og Tysk.[19]

Storbyer

rediger

De største byene i Vest-Europa er Paris, London, Madrid, Barcelona, Roma, Berlin, Milano og Lisboa.[20]:

Havområder

rediger

Dominerende havområder som omgir land i Vest-Europa er Atlanterhavet, Middelhavet og Østersjøen.

Halvøyer

rediger

Store halvøyer i Vest-Europa er Den skandinaviske halvøy, Den iberiske halvøy og Den italienske halvøy.

De største øyene i Vest-Europa er Storbritannia (229 848 km²), Island (101 826 km²), Irland (84 421 km²), Spitsbergen (37 673 km²), Sicilia (25 662 km²) og Sardinia (23 949 km²).[21]

De største elvene i Vest-Europa er Donau (2857 km.), Rhinen (1233 km.), Elbe (1094 km.), Tagus (1007 km.) og Loire (1006 km).[22]

Innsjøer

rediger

De største innsjøene i Vest-Europa er Vänern (5655 km²), Saimaa (4377 km²) og Vättern (1893 km²).[23]

De høyeste fjelltoppene i Vest-Europa finnes i Alpene. Her er Mont blanc høyest med 4 808 meter. I Pyreneene er Pico Aneto høyest med 3 404 meter, i Appenninene er Como Grande høyest med 2 912 meter, og i Den skandinaviske fjellkjede er Galdhøpiggen høyest med 2 469 meter.[24]

Biland i andre verdensdeler

rediger

De vest-europeiske statene har følgende biland i andre deler av verden:

Danmark: Grønland.

Frankrike: Fransk Guyana, Fransk Polynesia, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Ny-Caledonia, Réunion, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene. Ubebodde: Clipperton og De franske sørterritorier.

Nederland: Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten.

Norge: Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy, alle ubebodde.

Storbritannia: Anguilla, Bermuda, Caymanøyene, De britiske Jomfruøyer, Falklandsøyene, Montserrat, Pitcairnøyene, St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha og Turks- og Caicosøyene. Ubebodde: Britisk Antarktis og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

Britiske militærbaseterritorier: Akrotiri og Dekelia og Diego Garcia (Chagosøyene).

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger

Referanser

rediger