Vest-Europa

region som utgjør den vestlige delen av det europeiske kontinent

Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa. Begrepet kan defineres geografisk, kulturelt eller geopolitisk.

Vest-Europa i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.

Historie og definisjoner

rediger

Bakgrunn i antikken og middelalderen

rediger

Før den romerske erobringen hadde en stor del av Vest-Europa blitt en del av La Tène-kulturen. Etter hvert som Romerriket ekspanderte oppstod et skille mellom de hovedsakelig gresktalende østlige provinsene, som hadde utgjort den høyt urbaniserte klassiske greske sivilisasjonen, og de vestlige provinsene, som i hovedsak overtok latinsk språk. Denne kulturelle og språklige delingen ble styrket av den senere politiske delingen av Romerriket i Vestromerriket og Østromerriket.

I senantikken og middelalderen ble delingen i øst og vest ytterligere styrket gjennom flere hendelser og utviklingstrekk. Vestromerriket kollapset, noe som innledet den tidlige middelalderen i Vest-Europa. Østromerriket, etter hvert bedre kjent som Det bysantinske riket eller Bysants, overlevde og eksisterte i ytterligere et årtusen. Fremveksten av karolingerriket i vest og delingen av kristendommen i det katolske vest og det ortodokse øst i Det store skisma bidro ytterligere til det kulturelle og religiøse skillet mellom Vest- og Øst-Europa.

Moderne definisjoner

rediger

I moderne tid har Vest-Europa blitt definert på ulike måter. I en geografisk og kulturell forstand blir alltid De britiske øyer, Frankrike, Monaco, Benelux-landene, Sveits og de vestlige delene av dagens Tyskland regnet som del av Vest-Europa. Den iberiske halvøy blir eventuelt regnet med som Sørvest-Europa, men ofte blir denne halvøya i dag heller regnet til Sør-Europa sammen med Italia og Hellas. Den vestlige delen av Nord-Europa kan også inngå i definisjoner av Vest-Europa. Vest-Europa avgrenses i moderne tid geografisk og kulturelt som oftest mot Sentral-Europa og/eller Øst-Europa.

Under den kalde krigen ble Vest-Europa hovedsakelig definert geopolitisk som de europeiske landene som ikke var kommunistiske (jf. vestblokken). Det geopolitiske Vest-Europa hadde derfor en klar definisjon. Det ble etablert flere internasjonale organisasjoner og allianser med overlappende medlemskap som omfattet mange av eller de fleste landene i det geografiske Vest-Europa. Blant disse var Den vesteuropeiske union, NATO og De europeiske fellesskap.

Den geopolitiske betydningen med bakgrunn i den kalde krigens inndeling er fremdeles den mest fremtredende oppfatningen av Vest-Europa, men geografiske og kulturelle forhold er blitt viktigere enn ideologi og styresett i dagens bruk av begrepet.

Stater og biland

rediger

Land i Vest-Europa

rediger
Land[1][2][3][4][5] Folketall Areal km² BNI PPP$ Hovedstad EU NATO Dato1
  Tyskland 83 555 478 357 569 72 660 Berlin     30.09.2024
  Storbritannia 68 265 209 244 376 64 384 London   30.06.2023
  Frankrike 66 351 959 549 060 67 658 Paris     01.01.2025
  Italia 58 934 177 302 073 62 603 Roma     01.01.2025
  Spania 49 077 984 505 983 56 659 Madrid     01.01.2025
  Nederland 18 045 532 37 391 83 823 Amsterdam     01.01.2025
  Belgia 11 763 650 30 677 75 187 Brussel     01.01.2024
  Portugal 10 639 726 92 226 51 257 Lisboa     01.01.2024
  Sverige 10 587 710 447 424 74 143 Stockholm     01.01.2025
  Østerrike 9 198 214 83 882 74 976 Wien   01.01.2025
  Sveits 9 048 905 41 287 98 145 Bern 01.01.2025
  Danmark 5 992 734 42 925 85 789 København     01.01.2025
  Finland 5 637 214 338 363 67 074 Helsingfors     01.01.2025
  Norge 5 594 340 384 482 106 540 Oslo   01.01.2025
  Irland 5 380 300 69 947 131 548 Dublin   01.04.2024
  Luxembourg 672 050 2 595 154 915 Luxembourg     01.01.2024
  Malta 563 443 316 75 822 Valletta   01.01.2024
  Island 389 450 102 679 80 318 Reykjavik   01.01.2025
Totalt 419 698 075 3 633 255 69 384

1Gjeldende dato for angitt folketall fra nasjonal statistikkmyndighet. Øvrige tall i tabellen er for 2025.

Biland og mikrostater i Vest-Europa

rediger
Territorium[6][7] Folketall Areal km² Hovedstad Status Dato1
  Jersey 103 650 120 Saint Helier Biland til Storbritannia 01.01.2024
  Andorra 87 303 468 Andorra la Vella Mikrostat og FN-medlem 01.01.2025
  Man 84 523 572 Douglas Biland til Storbritannia 01.04.2024
  Guernsey 67 510 78 Saint Peter Port Biland til Storbritannia 01.01.2024
  Færøyene 54 684 1 396 Tórshavn Biland til Danmark 01.01.2025
  Liechtenstein 40 900 160 Vaduz Mikrostat og FN-medlem 01.01.2025
  Monaco 38 423 2 Monaco Mikrostat og FN-medlem 01.01.2025
  San Marino 34 045 61 San Marino Mikrostat og FN-medlem 01.01.2025
  Gibraltar 33 573 6,5 Gibraltar Biland til Storbritannia 01.01.2016
  Vatikanstaten 496 0,5 Vatikanstaten Mikrostat og FN-observatør 20.06.2024
Totalt 545 107 2 864

Geografi og samfunn

rediger
 
Paris er den største byen i Vest-Europa og Frankrikes hovedstad, tidligere åsted for Den franske revolusjon og sentrum for Det franske koloniriket.
 
Roma er Italias hovedstad og tidligere hovedstad for Romerriket. Vatikanstaten i Roma er sentrum for den katolske kirke.
 
London i England er den største byen på De britiske øyer og Storbritannias hovedstad og tidligere sentrum for Det britiske imperiet.
 
Brussel er Belgias hovedstad og hovedkvarter for EU og NATO.
 
Aachenkatedralen i Aachen i Tyskland, byen som var Frankerrikets hovedstad under den tysk-romerske keiseren Karl den store.
 
Rhinen ved Lorelei i Tyskland.
 
Vulkanen EtnaSicilia i Italia som er Middelhavets største øy.
 
Mont Blanc i Alpene er den høyeste fjelltoppen i Vest-Europa, og ligger på grensen mellom Frankrike og Italia.
 
Sarkofagen til Christofer Columbus i Katedralen i Sevilla i Spania.

Vest-Europa dekker et areal på cirka 3 641 000 km², som utgjør 36,5 % av arealet i Europa og 2,4 % av den totale landmassen på jorden. Av dette er 3 503 000 km² landareal og 138 000 km² ferskvann.[8]

Folkemengde

rediger

Vest-Europa har cirka 420 millioner innbyggere, som utgjør 58,5 % av befolkningen i Europa og 5,2 % av den totale folkemengden på jorden.[9]

Befolkningstetthet

rediger

Befolkningstettheten i Vest-Europa er 120 innbyggere per km² landareal.[10]

Land i Vest-Europa

rediger

Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Mikrostater i Vest-Europa

rediger

Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten.

Biland i Vest-Europa

rediger

Færøyene (Danmark), Gibraltar, Guernsey, Jersey og Man (Storbritannia).

Styreform

rediger

Samtlige stater i Vest-Europa er demokratiske rettsstater (Vatikanstaten er et særtilfelle).

Fyrstedømmer: Andorra, Liechtenstein og Monaco.

Monarkier: Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige.

Republikker: Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Malta, Portugal, San Marino, Sveits, Tyskland og Østerrike.

Storhertugdømme: Luxembourg.

Teokrati og valgmonarki: Vatikanstaten.

Økonomi

rediger

Vest-Europa hadde i 2022 et samlet bruttonasjonalprodukt (BNP) på cirka 19 000 milliarder dollar, som var 80 % av Europas totale BNP og 19 % av verdens totale BNP, og over 45 000 dollar per capita. For hele verden samlet var verdien til sammenligning 12 500 dollar per capita, for de øvrige delene av Europa cirka 15 000 dollar per capita.[11]

Forsvar

rediger

14 av landene og samtlige biland er med i forsvarsalliansen NATO.[12] Irland, Malta, Sveits, Østerrike og de 5 mikrostatene er ikke medlemmer.

Alle de 18 landene og 4 av mikrostatene er medlem av De forente nasjoner (FN). Vatikanstaten er ikke medlem, men Den hellige stol har observatørstatus.[13]

Europarådet

rediger

Alle de 18 landene og 4 av mikrostatene er medlem av Europarådet. Vatikanstaten er ikke medlem, men Den hellige stol har observatørstatus.[14]

Politisk samarbeid

rediger

14 av landene er medlem av Den europeiske union (EU).[15] Island, Norge, Sveits, Storbritannia, de 5 mikrostatene og de 5 bilandene er ikke med i EU. Island, Norge og Liechtenstein er med i EØS sammen med EU-landene.[16] Storbritannia, Sveits og de gjenværende 4 mikrostatene har særavtaler med EU.

Religion

rediger

Kristendom er tradisjonelt den dominerende religionen i hele Vest-Europa. Storbritannia og de nordiske landene er overveiende protestantiske, mens de øvrige landene har en overvekt av katolikker.[17][18]

Språk

rediger

Offisielle språk på nasjonalt nivå i ett eller flere vesteuropeiske land er Dansk, Engelsk, Finsk, Fransk, Færøysk, Irsk, Islandsk, Italiensk, Katalansk, Luxembourgsk, Maltesisk, Nederlandsk, Norsk, Portugisisk, Spansk, Svensk og Tysk.[19]

Storbyer

rediger

De største byene i Vest-Europa er Paris, London, Madrid, Barcelona, Roma, Berlin, Milano og Lisboa.[20]:

Havområder

rediger

Dominerende havområder som omgir land i Vest-Europa er Atlanterhavet, Middelhavet og Østersjøen.

Halvøyer

rediger

Store halvøyer i Vest-Europa er Den skandinaviske halvøy, Den iberiske halvøy og Den italienske halvøy.

De største øyene i Vest-Europa er Storbritannia (229 848 km²), Island (101 826 km²), Irland (84 421 km²), Spitsbergen (37 673 km²), Sicilia (25 662 km²) og Sardinia (23 949 km²).[21]

De største elvene i Vest-Europa er Donau (2857 km.), Rhinen (1233 km.), Elbe (1094 km.), Tagus (1007 km.) og Loire (1006 km).[22]

Innsjøer

rediger

De største innsjøene i Vest-Europa er Vänern (5655 km²), Saimaa (4377 km²) og Vättern (1893 km²).[23]

De høyeste fjelltoppene i Vest-Europa finnes i Alpene. Her er Mont blanc høyest med 4 808 meter. I Pyreneene er Pico Aneto høyest med 3 404 meter, i Appenninene er Como Grande høyest med 2 912 meter, og i Den skandinaviske fjellkjede er Galdhøpiggen høyest med 2 469 meter.[24]

Biland i andre verdensdeler

rediger

De vesteuropeiske statene har følgende biland i andre deler av verden:

Danmark: Grønland.

Frankrike: Fransk Guyana, Fransk Polynesia, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Ny-Caledonia, Réunion, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene. Ubebodde: Clipperton og De franske sørterritorier.

Nederland: Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten.

Norge: Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy, alle ubebodde.

Storbritannia: Anguilla, Bermuda, Caymanøyene, De britiske Jomfruøyer, Falklandsøyene, Montserrat, Pitcairnøyene, St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha og Turks- og Caicosøyene. Ubebodde: Britisk Antarktis og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

Britiske militærbaseterritorier: Akrotiri og Dekelia og Diego Garcia (Chagosøyene).

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger

Referanser

rediger