Teokrati

Teokrati, som betyr «gudestyre», er et begrep som blir brukt for å beskrive en politisk ideologi hvor en eller flere guder har den høyeste autoritet, i praksis er det prestene som har autoriteten på vegne av Gud. Teokrati er en form for autokrati eller oligarki.

Etymologi

Ordet teokrati er avledet fra greske θεοκρατία, theokratia, i betydningen «Guds styre». Det er sammensatt fra θεός, theos, «gud», og κρατέω, krateo, «å styre». Således var betydningen på gresk «styre av gud(ene)». Begrepet ble skapt av det jødiske historikeren Josefus på 100-tallet e.Kr. for å beskrive den karakteristiske styreformen til jødene, den form for styre hvor Gud er anerkjent som den øverste hersker og Guds lover (Moseloven) danner vedtektene i de hellige skrifter. Begrepet beskrev opprinnelig det prestelige styre i oldtidens Israel før monarkiet. Josefus argumenterte at mens menneskeheten hadde utviklet mange former for styresett, kunne de fleste bli innordnet følgende tre typer: monarki, oligarki og demokrati. Styresettet til jødene var imidlertid særegent, og Josefus kom med begrepet teokrati for å beskrive denne, opprettet av Moses, hvor Gud er eneveldig og Guds ord er lov.

Teokratier

I den mest vanlige bruken av begrepet teokrati, hvor noen sivile herskere er identiske med noen ledere av den dominerende religion (for eksempel den bysantinske keiseren som kirkens overhode), politikken er enten identisk eller sterkt influert av prinsippene til en religion (ofte flertallets religion), og styret hevder å herske på vegne av Gud eller en høyere makt, som spesifisert av den lokale religionen. Men, i motsetning til andre styreformer, kan et teokrati være unikt i at det administrative hierarkiet til regjeringen ofte er identisk med det administrative hierarkiet. Dette skiller et teokrati fra styreformer som har en statsreligion eller fra tradisjonelle monarki hvor lederen av staten hevder at vedkommendes autoritet kommer fra Gud.

Historisk har mange herskere påberopt seg en forbindelse til Gud for å befeste sin posisjon. Faraonene i Egypt vært både guder og herskere. I Roma oppstod en keiserlig kult der keiseren ble ansett for å ha en gudegitt rett til å styre. I Kina ble keiseren ansett som en himmelsønn. I USA var Massachuettskoloniene fra 1620 styrt med en klar deling mellom politikk og religion, men der alle samfunnsfunksjoner hadde som mål å fremme kalvinisme, og dermed kan anses som et teokrati.

Eksempler på to stater som kan betegnes som teokratier er Vatikanstaten og Iran. I førstnevnte er Paven statsoverhode. Det meste av territoriet til Vatikanstaten er regulert av italienske lover. Det sistnevnte kan betegnes som et teokrati eller prestestyre, i den forstand at landet har en ayatollah med svært vide fullmakter til å prege utviklingen. Den islamske republikken Iran har hatt denne religiøse styreformen siden 1979.

Afghanistan under Taliban har vært et sunni-islamsk teokrati. Tradisjonell islamsk lov, Sharia, har vært tolket strengt, og blant annet alkohol, svinekjøtt, film og musikk har vært helt eller delvis forbudt. Taliban består i stor del av pasjtunere som er den største folkegruppen i landet, og alle lokale ledere skal være pashtunere.

Et mer bokstavelig begrep for det som vanligvis menes med «teokrati» er «ekklesiokrati», som poengterer styret til en religiøs leder eller et religiøst legeme i navnet til Gud, i motsetning til det bokstavelige styret til Gud. Bruken av dette begrepet begrenses gjerne til den kristne sfære, ettersom det betyr «kirkestyre».

Absolutistisk teokrati betegner en styreform med en hersker og et presteskap som mener de har fått sin makt i fra guder. Absolutistisk teokrati var brukt som styreform i Egypt ca. 2000 f.kr.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) Theocracy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons