Grønn ideologi
Grønn ideologi er en samling politiske ideologier som historisk tar utgangspunkt i en økologisk virkelighetsbeskrivelse,[1] og som har røtter i flere impulser i etterkrigstiden. Begrepet økologisme er et delvis overlappende begrep.[2] Grønn ideologi og grønne bevegelser har historisk i stor grad røtter både i den kulturelle impulsen fra den nye venstresiden i 1960- og 1970-årene, og fra den bredere miljøbevegelsen i 1970- og 1980-årene. De fleste grønne ideologiene står historisk i en antiautoritær og ikkevoldelig tradisjon. Samtidig har grønn ideologi og grønne bevegelser vært preget av gradvis reform, og fra 1990-årene har sosialliberale trekk blitt mer fremtredende i mange grønne bevegelser. I 2013 uttalte sentrale politikere i De grønne i Tyskland at De grønne burde regnes som Tysklands fremste liberale parti.[3] Grønne partier har også over tid fått en mer positiv holdning til bl.a. EU og NATO, og mange grønne partier støttet NATOs inngripen i Kosovokrigen. Standpunktet markerte et vendepunkt der grønne partier i større grad gikk inn for bruk av militærmakt begrunnet i at det kan fremme fred og menneskerettigheter. I så måte har grønne partier nærmet seg den liberale internasjonalismen. Til tross for sine røtter i den nye venstresiden regnes grønn ideologi i moderne tid gjerne som en ideologi på sentrum-venstresiden, og som har beveget seg nærmere sentrum over tid.
Grønn politisk tenkning fikk først innflytelse som en av flere opprørsbevegelser i 1960-årene. Med sitt antiautoritære preg ble den radikale miljøbevegelsen et alternativ til de marxistiske bevegelsene på denne tiden, og tok mange elementer av anarkistisk tradisjon opp i seg.[trenger referanse] Grønn ideologi legger også stor vekt på rettsstat, menneskerettigheter og progressive saker som LHBT-rettigheter og feminisme. I Norge har Miljøpartiet De Grønne f.eks. erklært seg som et interseksjonelt feministisk parti.[4]
Grønn ideologisk tradisjon var grunnlaget for de økologiske partiene som oppsto på 1980-tallet, preget av tenkningen til blant andre Petra Kelly og Murray Bookchin.[trenger referanse]
Grønn ideologi forfektes i Norge blant annet av Miljøpartiet De Grønne.
I akademisk sammenheng leverer politisk økologi tverrfaglig kunnskap av betydning for grønn politisk tenkning.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Dr Mathew Humphrey, School of Politics and International Relations, University of Nottingham (15. august 2013). «Green Ideology». The Oxford Handbook of Political Ideologies (på engelsk). doi:10.1093/oxfordhb/9780199585977.001.0001/oxfordhb-9780199585977-e-011. Besøkt 8. august 2020. «This chapter identifies four key commitments of green ideology—ecological restructuring, radical democratization, ecological law, and non-violence as a principle of action. It then examines whether these core principles effectively constrain the potential decontestations of other, adjacent principles.»
- ^ Svein Hammer (2016). «Fra evig vekst til grønn politikk».
- ^ Führende Grüne: Wir sollten die liberale Partei sein, Frankfurter Allgemeine Zeitung
- ^ Ordførerkandidat (MDG) jubler over «historisk» vedtak
Eksterne lenker
rediger- (en) Green politics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
