Isildur

rollefigur i Ringenes herre

Isildur er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han ble født på øya Númenor i år 3209 i det andre tidevervet. Han var sønn av Elendil, den siste Herren av Andúnië og den første høykongen av Gondor og Arnor, og den eldre broren til Anárion.

Familien til Isildur var av de trofaste, også kjent som Elendili (alvevennene), som forholdt seg trofaste til de gamle tradisjonene og holdt Valaene høyt i ære, og opprettholdt sitt vennskap til alvene. Isildur så ut til å ha en bra start på livet, men Númenor hadde lenge gått gjennom sin nedgangstid og var på sitt verste. Den Mørke Herren, Sauron, som tidligere hadde blitt tatt til fange av númenoreerne, hadde manipulert den samme kongen som fanget ham, Ar-Pharazôn, og blitt hans personlig rådgiver. Etter hvert klarte Sauron å overbevise kongen om å brenne det Hvite tre, Nimloth. Isildur ville ikke tillate dette guddommelige symbolet å forsvinne, spesielt etter at den forrige kongen, Tar-Palantir, hadde spådd at dersom det Hvite Treet forsvant, ville kongeslekten også forsvinne. En natt klarte Isildur å snike seg inn i gården hvor Det Hvite Treet stod og var bevoktet. Han klarte å redde en frukt fra treet, men ble oppdaget av vaktene og måtte kjempe seg ut. Heldigvis var han i forkledning slik at ingen gjenkjente ham. Han ble dødelig såret mens han flyktet, men klarte å komme seg i sikkerhet og plantet det nye treet. Så snart frøet fra Nimloth vokste ble Isildur raskt helbredet av dets magi.

I år 3319 A.T. seilte Ar-Pharazón med flåten sin mot Valinor, en handling som førte til at Númenor ble senket i havet av Ilúvatar. Men Isildur og familien hans hadde også klargjort ti skip som de brukte for å seile østover mot Midgard sammen med andre alvevenner. Elendil seilte med sine fire skip nordover mot Eriador, hvor han grunnla det Nordariket Arnor. Isildur og Anárion seilte med sine seks skip sørover, og til innløpet av elven Anduin. Her grunnla de Sør-riket Gondor, med sin hovedstad Osgiliath som ble bygget på elva. Selv om Elendil var høykonge av begge rikene forholdt han seg for det meste med Arnor, og han tillot sine sønner å styre Gondor på hans vegne. De to brødrene grunnla også hver sine byer: Anárion grunnla Minas Arnor, solens tårn (senere kalt Minas Tirith), og Isildur grunnla Minas Ithil, månens tårn (senere kalt Minas Morgul). Det var i hans by at Isildur plantet det nye Hvite Treet.

Isildur klarte også å danne en allianse med en gruppe mennesker som bodde i Ered Nimrais (Kvitklettene). Deres konge sverget på Erech Steinen at dersom Sauron vendte tilbake, så skulle han og hans folk hjelpe Gondor i dets kamp.

I år 3429 A.T. begynte Det siste Forbundets Krig da Sauron, som hadde vendt tilbake, angrep og okkuperte Isildurs by, Minas Ithil. Det Hvite Treet ble brent ned, men Isildur klarte å redde en frukt fra det før han flyktet. To år etter ble Det siste Forbund av alver og mennesker dannet under ledelse av Isildur far, Elendil, og Gil-galad, alvenes høykonge. De klarte å gjenerobre Minas Ithil i år 3441, og dermed marsjerte de mot Mordor.

Det er uklart når dette skjedde, men på et tidspunkt under krigen dro Isildur for å be kongen av mennene fra Ered Nimrais om å oppfylle sin ed. Men til Isildurs overraskelse erklærte kongen at de ikke ville delta i kampen, og det siste seg at de tidligere hadde tilbedt Sauron. Isildur lyste så en forbannelse på dem, hvor han erklærte at de skulle aldri få hvile i fred før de hadde oppfylt deres ed. Disse mennene flyktet inn i fjellene, og deltok ikke på noen av sidene under krigen. De ble senere kjent som Dunhovs døde menn, eller edbryterne. Deres ed ble ikke oppfulgt før slutten av Ringkrigen over 3000 år senere.

Det var i år 3441 A.T. at Sauron ble beseiret etter en syv års beleiring av hans festning Barad-dûr. Isildurs bror Anárion ble drept av en stein som ble kastet på han fra det mørket tårnet. Hans far Elendil ble drept av Sauron, og sverdet hans, Narsil, knakk under ham. Isildur tok det knekte sverdet og skar den fingeren av Saurons hånd som bar den ene ringen, herskerringen. Sauron's fall markerte slutten på det andre tidevervet. Elrond prøvde å overbevise Isildur om å ta ringen med til Orodruin (dommedagsberget) og ødelegge den, men Isildur nektet å gi fra seg ringen, og krevde den som mannebot for sin far.

Etter dette ble Isildur kronet til konge av hele sin fars rike. Han plantet et nytt Hvitt Tre i Minas Arnor, Anárions by, til minne om sin bror, og begravde sin far Elendil i en hemmelig grav som bare kongene av Gondor fikk vite beliggenheten til. I tillegg etterlot Isildur noe skriftlig informasjon om ringen, hvor han bl.a. skrev om hvordan man kan finne ut om en ring er Sauron sin ring.

Han beholdt ringen helt til han falt i år 2 i tredje tideverv. Han bestemte seg for at han skulle dra nordover og styre Arnor, slik hans far gjorde. Men på veien dit tok orkene ham i bakhold og drepte ham, og ringen sank til bunns i elva Langlilja, som renner ut i den store elva Anduin.

Isildur hadde fire sønner: Elendur (3299 A.T. - 2 T.T.), Aratan (3339 A.T. - 2 T.T.), Ciryon (3379 A.T. - 2 T.T.) og Valandil (3430 A.T. - 249 T.T.). Hans eldste sønn var den eneste som ble født på Númenor. Alle bortsett fra den yngste ble drept samme dag som faren. Etter Isildurs død ble det ikke valgt en ny høykonge av Gondor og Arnor, ettersom de to rikene splittet. Hans nevø Meneldil, Anárion sin sønn, ble konge av Gondor. Åtte år senere ble Isildurs eneste overlevende sønn, Valandil, konge av Arnor.

Over 2 400 år senere fant Deagol den ene ringen, men Sméagol drepte ham og tok den til sin egen. Senere tok han den med seg til tåkefjellene hvor han ble frem til ringen ble funnet av Bilbo Lommelun, og senere gitt til Frodo Lommelun. Mot slutten av tredje tideverv ble Sauron beseiret for godt da ringen endelig ble ødelagt, og Isildur og Anárion sin arving, Aragorn, sønn av Arathorn, ble høykonge av det Gjenforente riket av Gondor og Arnor.

ReferanserRediger