Narsil er i J.R.R. Tolkiens Midgard et mystisk sverd, som ble båret av Elendil, far til Isildur. Narsil ble smidd av dvergen Telchar i første tideverv og skinte av lyset fra sol og måne. Navnet Narsil er høyalvisk (Quenya) og består av ordene Nar (ild) og Thil (hvit flamme). Sverdet ble brukt av Elendil den Høye, i den første krigen mot Sauron; både på slaget ved Dagorlad og ved beleringen av Barad-dûr. Ingen ork kunne motstå det, og det var fryktet av alle på slagmarken. Under beleringen av Barad-Dûr da Sauron selv kom ut og kjempet mot Elendil og Gil-galad, ble Narsil knekt under vekten av Elendil da han falt over det. Men hans sønn Isildur klarte å skjære Den Ene Ringen av fingeren på Sauron med den ene splinten, noe som beseiret ham for denne gang. Etter slaget ble splintene av Narsil oppbevart i Kløvendal inntil Krigen om Ringen brøt ut. Sverdet ble da gjensmidd under navnet Andúril (Vestens Flamme) og båret av Aragorn.