Éowyn er en litterær figur fra J.R.R. Tolkiens Ringenes herre. Éowyn er mest kjent for å ha drept Stor-nazgûlen (Heksekongen), og for å ha giftet seg med Faramir. Éowyn er gammelengelsk for hestevenn (Éowyns navn på "ekte vestrønt" er derimot ikke kjent).

Éowyn er søster til Éomer – som senere blir Rohans 18. konge. Hun er datter av Éomund, men når Éowyn var 7 år gammel ble foreldrene drept av orker, så hun og broren bodde (i tidsrommet Ringenes herre forteller om) hos deres onkel kong Théoden av Rohan i Meduseld, Gullhallen. Når Rohans ryttere skal reise til Minas Tirith for å hjelpe Gondor forkler Éowyn seg som en mann og reiser, under aliaset Dernhelm, sammen med Rohans ryttere til slaget på Pelennor-engene utenfor Minas Tirith. Hun tok også med seg hobbiten Muntiadok Brennibukk, som også hadde fått ordre om at han ikke fikk være med Théoden og rytterne til Gondor.

Under slaget blir Éowyn angrepet av Nazgûl-lederens flyende hest, men hun dreper dyret og kutter hodet av den med sverdet. Nazgûlen ødelegger deretter skjoldet hennes og skader armen hennes. Men han blir distrahert av Muniadok, som stikker ham i kneet med en kniv. Éowyn griper denne muligheten til å drepe Nazgûlen, før hun besvimer på grunn av smertene i armen hennes. I Minas Tirith tar de hånd om skadene hennes, og hun møter Faramir som hun snart blir forelsket i. Etter Saurons bortgang, gifter Éowyn og Faramir seg. De slår seg ned i Ithilien, hvor Faramir blir utnevnt til regjerende prins av Aragorn. Faramir og Éowyn får etter hvert en sønn, som de gir navnet Elboron.