Nord-Norge

Norges nordligste region, bestående av fylkene Nordland, Troms og Finnmark
Nord-Norge
Tommerasfjorden-tysfjorden-ofoten-nordland.jpg

Kart over

FylkerTroms og Finnmark, og Nordland
Kommuner87
StatusLandsdel i Norge
Areal112 975[1] km²
Befolkning480 740[2] (1. jan. 2015)
Største byerTromsø, Bodø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, Hammerfest
Høyeste punktOksskolten 1 916 moh.
Største øyHinnøya 2 204 km²
Største isbreVestre Svartisen 221 km²
Lengste elvTana 348 km
Lengste fjordPorsangerfjorden 123 km

Nord-Norge
69°40′00″N 19°00′00″Ø
«Porten» til Nord-Norge

Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland og Troms og Finnmark.

Nord-Norge har 9,1 % av folketallet og 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/km², er den bare 4,3/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),[3] 8,1 % av Norges verdiskapning.[4] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319 902 kroner (2009), under landsgjennomsnittet på 488 037 kroner (2009).[5]

Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i Nordlændingernes Forening (1884), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.

Hammerfest og Vardø er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter på samme dag 17. juli 1789.

Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Mo i Rana,Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, også Hammerfest hadde en betydelig vekst på denne tiden bl.a. på grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.

En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. Polarsirkelen, midnattssola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Norges nasjonalfjell Stetind, Nordkapplatået, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, Nord-Norges eldste byer, Vardø og Hammerfest. I Hammerfest finner vi også Meridianstøtten. Så finnes også helleristningene i Alta.

Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet «Nordnorge».

Nordnorske dialekter hører med under vestnorsk, som er en av to store dialektgrupper i Norge. Den andre er Østnorsk.

De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Trøndelag.

BefolkningstallRediger

Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge. Per 1. juli 2019 bodde det 485 404 mennesker i Nord-Norge.

Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,[6], og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.[7] Andelen per 1. juli 2019 er 9,1 %. Nord-Norge hadde kun 0,3 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2019.

5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[8]

Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.[9]

NordlendingRediger

Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord; knapt hundre år gammelt.[trenger referanse]

I gamle dager var det et klart skille mellom Nordlandene (Nordland og Troms) og Finnmarken (Finnmark). Nordlandene var opprinnelig en rekke smålen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer fra. Således var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til å også gjelde finnmarkinger.

Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet Hålogaland. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.[trenger referanse]

Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos Nordlændingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet Årets nordlending.[10]

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2017Rediger

Ved Stortingsvalget 2017 var det 356 935 stemmeberettigede velgere i Nord-Norge, som utgjorde 9,5 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 267 255 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 74,9 %. Det ble avgitt 265 174 godkjente stemmer, 2 081 blanke stemmer og 510 stemmer som ble forkastet. Tabellen viser stemmefordelingen:[11]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 69 518 26,2
Høyre 51 582 19,5
Fremskrittspartiet 45 846 17,3
Senterpartiet 44 637 16,8
Sosialistisk Venstreparti 22 117 8,3
Venstre 7 827 3,0
Rødt 6 588 2,5
Kristelig Folkeparti 6 500 2,5
Miljøpartiet De Grønne 6 356 2,4
Andre partier 4 203 1,6
Valgdeltagelse/Total 265 174 74,9

Stortingsvalget 2013Rediger

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[12] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Helgeland 40,5% 9,8% 4,9% 17,0% 16,5% 2,9% 2,8% 5,6% 55,2% 39,2% +16,0
Salten 32,1% 4,7% 5,2% 24,3% 20,0% 3,9% 3,8% 6,0% 42,0% 52,0% +10,0
Ofoten 34,2% 4,5% 4,2% 24,4% 20,4% 4,0% 3,4% 4,9% 42,9% 52,2% +9,3
Lofoten 31,1% 8,2% 6,4% 22,1% 17,9% 4,8% 5,0% 4,4% 45,7% 49,9% +4,2
Vesterålen 32,9% 6,8% 5,8% 20,1% 20,6% 3,6% 5,1% 5,0% 45,5% 49,4% +3,9
Sør- og Midt-Troms 31,8% 9,3% 3,8% 21,9% 22,3% 3,5% 3,6% 3,8% 44,9% 51,3% +6,4
Nord-Troms 30,6% 4,4% 8,3% 22,5% 17,8% 4,6% 4,5% 7,3% 43,3% 49,4% +6,1
Vest-Finnmark 38,3% 3,5% 4,4% 20,8% 17,1% 3,4% 4,2% 8,3% 46,2% 45,5% +0,7
Øst-Finnmark 42,4% 4,0% 6,5% 22,2% 14,2% 2,3% 2,7% 5,7% 52,9% 41,4% +11,5

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[13] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordland 35,1% 6,9% 5,2% 21,2% 18,8% 3,7% 3,7% 5,3% 47,2% 47,4% +0,2
Troms 31,1% 6,4% 6,4% 22,3% 19,6% 4,1% 4,2% 5,8% 43,9% 50,2% +6,3
Finnmark 39,8% 3,7% 5,2% 21,3% 16,0% 3,0% 3,6% 7,3% 48,7% 43,9% +4,8
Nord-Norge 34,4% 6,3% 5,6% 21,6% 18,7% 3,7% 3,9% 5,9% 46,3% 47,9% +1,6
Norge[14] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Nord-Norges 20 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[15] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordland 4 1 0 2 2 0 0 0 5 4 +1
Troms 2 0 1 2 1 0 0 0 3 3 Likt
Finnmark 2 0 1 1 1 0 0 0 3 2 +1
Nord-Norge 8 1 2 5 4 0 0 0 11 9 +2

LokalpolitikkRediger

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 59,7 % av innbyggerne i Nord-Norge i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Finnmark fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Troms og Nordland fylkeskommuner styres begge av koalisjoner bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform.

Distrikter i Nord-NorgeRediger

Se også: Distrikter i Norge.

TettstederRediger

Nedenfor angis de største av totalt 142 tettsteder i Nord-Norge, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017. SSB opererer med en teknisk tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, Nord-Norges største by, fordeles over tre forskjellige tettsteder: Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta. I starten av januar 2017 var innbyggertallet for disse tre tettstedene samlet 64 448.[16]

Navn Kommune Innbyggere
Bodø Bodø 40 705
Tromsø Tromsø 38 980
Harstad Harstad 20 953
Mo i Rana Rana 18 685
Tromsdalen Tromsø 16 787
Alta Alta 15 094
Narvik Narvik 14 261
Mosjøen Vefsn 9 841
Kvaløysletta Tromsø 8 681
Hammerfest Hammerfest 8 052
Fauske Fauske 6 251
Sandnessjøen Alstahaug 6 043
Sortland Sortland 5 345
Brønnøysund Brønnøy 5 070
Vadsø Vadsø 5 064
Finnsnes Lenvik 4 658
Svolvær Vågan 4 630
Kirkenes Sør-Varanger 3 566
Leknes Vestvågøy 3 418
Stokmarknes Hadsel 3 351
Løding Bodø 3 120
Andenes Andøy 2 693
Rognan Saltdal 2 594
Bjørnevatn Sør-Varanger 2 579
Honningsvåg Nordkapp 2 484
Setermoen Bardu 2 464
Skjervøy Skjervøy 2 460
Lakselv Porsanger 2 283
Løpsmarka Bodø 2 266
Båtsfjord Båtsfjord 2 212
Melbu Hadsel 2 192
Hauknes Rana 2 177
Myre Øksnes 2 114
Vardø Vardø 1 875
Kabelvåg Vågan 1 844
Karasjok Karasjok 1 844
Rypefjord Hammerfest 1 838
Navn Kommune Innbyggere

Bodø, Tromsø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, Hammerfest, Fauske, Sandnessjøen, Vadsø, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Finnsnes, Kirkenes, Stokmarknes, Leknes, Honningsvåg og Vardø har bystatus. Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Nordland, Tettsteder i Troms og Tettsteder i Finnmark.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. mars 2015. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  4. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  5. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2009, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  7. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009 Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ http://www.nordlys.no/nyheter/article4751434.ece
  10. ^ Avisa Nordland og Nordlys
  11. ^ valgresultat.no: Valgresultat for Finnmark, Nordland og Troms i Stortingsvalget 2017.
  12. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nordland, Troms og Finnmark Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  13. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nordland, Troms og Finnmark Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke
  16. ^ SSB

LitteraturRediger

  • Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold (red.) (1994). Nordnorsk kulturhistorie. Oslo: Gyldendal. 
  • Asbjørn Jaklin Historien om Nord-Norge, 2004 ISBN 82-05-31426-8
  • Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Politiske tidslinjer 2013 bd.3 i serien Hvor går Nord-Norge? ISBN 978-82-8104-224-7
  • Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel, 2012 bd.2 i serien Hvor går Nord-Norge? ISBN 978-82-8104-218-6
  • Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Tidsbilder fra en landsdel i forandring, 2011 bd.1 i serien Hvor går Nord-Norge? ISBN 978-82-8104-156-1


Eksterne lenkerRediger