Norske dialekter
Norske dialekter viser til noen, men ikke alle, skandinaviske talemål som brukes i Norge. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige hovedgrupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen. Disse hovedgruppene deles vanligvis videre inn i fire undergrupper: nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk. Av og til blir også innlandsmål regnet som en femte gruppe selv om den offisielt tilhører den østlandske dialektgruppa.
Dialektene er stort sett innbyrdes forståelige, men har allikevel betydelige forskjeller seg imellom når det gjelder uttale, grammatikk, syntaks og ordforråd. I tillegg til de norske dialektene finner man talemåte i Norge som er sosiolekter og standardspråk, og fremst blant disse er standard østnorsk, som ikke er en norsk dialekt i lingvistisk forstand.
HistorieRediger
- Utdypende artikkel: Gammelnorske dialekter
Alt i gammelnorsk fantes det dialektforskjeller, med et hovedskille mellom vestnorsk og østnorsk. Noen av dialektskillene i moderne norsk kan følges tilbake til gammelnorsk tid, slik som jamvektsloven og utviklingen «tykk l» i østnorsk.[1]
HovedinndelingRediger
I første omgang kan man skille mellom de to hoveddialektområdene østnorsk og vestnorsk.[2] Østnorsk er de dialektene der jamvektsloven har virket, det vil si østlandsk og trøndersk. Begge disse målområdene har kløyvd infinitiv. Østlandsk har -e i infinitiv av overvektsord og -a av jamvektsord, mens trøndersk har apokope av overvektsord og -a av jamvektsord.
Vestnorsk kan på sin side deles i vestlandsk og nordnorsk. Vestlandske dialekter har enten -a eller -e i infinitiv, men aldri kløyvd infinitiv. Nordnorsk har stort sett apokope, det vil si ingen ending i infinitiv. Noen dialekter på Helgeland har klare østnorske trekk som kløyvd infinitiv (ranværing) og tjukk l.
ØstlandskRediger
I de ytre delene av Østlandet blir det talt vikværsk og grenlandsmål mens det på flatbygdene lenger nord tales opplandsk eller midtøstlandsk. I disse dialektene er -a vanligst (for eksempel bygda og husa). I fjellbygdene i Aust-Telemark, Vest-Telemark, Numedal, Hallingdal, Valdres og Gudbrandsdalen er -e/i brukt (for eksempel bygdė og husė); såkalt midtlandsk. Omtrent det skillet finner man mellom det personlige pronomen i første. person: je(i) på flatbygdene, og e(g) i fjellbygdene. Den østlandske dialekten i Oslo, oslodialekt, og dialektene i områdene rundt Oslo, er nesten utdøde eller i sterk tilbakegang, da standard østnorsk brer om seg.
VestlandskRediger
De vestlandske dialektene viser større variasjon når det gjelder den bestemte artikkelen. På Sørvestlandet finner man -o/å, (for eksempel bygdå og huså), lenger nord finner man -i (Indre Sogn), og enda lengre nord finner man -a. Bergen bymål skiller seg ut ved at det ikke skiller mellom hankjønn og hokjønn. Over hele det vestlandske målområdet dominerer formen e(g) som personlig pronomen, men jærsk har æg, sunnmørsk har ej, med unntak av ålesundsk (é), og romsdalsk har i for 'eg'. Langs kysten fra Sørlandet til Stavanger finner man konsonantane: b, d og g for p, t og k mellom vokaler eller i slutten av ord, (t.d. bog og håb for bok og håp). De siste hundre åra har såkalt skarre-r spredd seg fra Bergen, Stavanger og Ullensvang til store deler av den sørlige delen av Vestlandet.
TrønderskRediger
Trønderske dialekter (som også omfatter Nordmøre, Bindalen på Helgeland og Frostviken lengst nordvest i Jämtland) har stort sett -a som bestemt artikkel av hokjønn entall og intetkjønn flertall. Videre kan trøndersk inndeles i uttrønderske (vesttrønderske) og inntrønderske (østtrønderske) dialekter, der gjennomføringen av jamning i jamvektsord definerer skillet. Inntrøndersk omfatter de indre bygdene i Sør-Trøndelag og bygdene rundt Trondheimsfjorden, unntatt bymålet i Trondheim. Uttrøndersk omfatter Nordmøre, de ytre bygdene i Sør-Trøndelag, bymålet i Trondheim og de ytre bygdene i Nord-Trøndelag.
NordnorskRediger
Nordnorske dialekter har stort sett -a som bestemt artikkel i entall av sterke og svake hokjønnsord, men -o/æ/å forekommer også i svake hokjønnsord på Helgeland og i Salten. Ulike varianter av e(g) er brukt i begge disse områdene.
Noen målmerker går på tvers av denne inndelingen. Det gjelder framfor alt palatalisering. I store deler av Nordnorge brukes palatalisering. Det er en endelse på ord med -n, som: dejn (den), hajn (han), rujn (rund).
Andre målmerkerRediger
Palatalisering er også utbredt over det nordlige Østlandet (Oppland og Hedmark), det nordlige Vestlandet (Nordfjord og Møre og Romsdal), Trøndelag og Nord-Norge (unntatt Øst-Finnmark).
Relativt mange dialekter kan oppvise mange rester av grammatiske kategorier som er gått ut av skriftspråket, for eksempel kasusbøying av substantiv og numerus- og modusbøying av verb.
Det kan også argumenteres[hvem?] for at alle de fastlandsnordiske språkene (norsk, dansk og svensk) er ett språk. Det sterkeste argumentet for dette er at det ikke er noen skarpe grenser mellom dem.[3] Dialektene langs de politiske grensene går gradvis over i hverandre og hele det nordiske språkområdet med unntak av samiske språk, kvensk, meänkieli og finsk er ett dialektkontinuum.
Standard østnorskRediger
Standard østnorsk blir talt av en stor og voksende minoritet i Norge, særlig den urbane middel- og overklassen på Østlandet. Språkhistorisk sett er det ikke en norsk dialekt, men et koinéspråk og en sosiolekt. Det er så å si sammenfallende med leseuttale av bokmål.
Lydopptak av dialekterRediger
Aust-AgderRediger
Kvinne fra Risør: Stedsnavn nevnt
Tvedestrand: Stedsnavn nevnt
Tromøya i Arendal: Stedsnavn nevnt
Strømmen i Arendal: Stedsnavn nevnt
Eydehavn i Arendal: Stedsnavn nevnt
Lillesand: Stedsnavn nevnt
Vest-AgderRediger
Søgnedialekt
Mandal
Vigeland: Stedsnavn ikke nevnt
Vigeland: Stedsnavn nevnt
Farsund, stedsnavn ikke nevnt
Flekkefjord: Stedsnavn ikke nevnt
Flekkefjord: Stedsnavn nevnt
RogalandRediger
Sokndal: Stedsnavn Ikke nevnt
Sokndal: Stedsnavn nevnt
Egersund: Stedsnavn Ikke nevnt
Egersund: Stedsnavn nevnt
Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn Ikke nevnt
Bryne, kvinne 21 år: Stedsnavn nevnt
Bryne, mann 41 år: Stedsnavn Ikke nevnt
Bryne, mann 41 år: Stedsnavn nevnt
Stavanger, kvinne 17 år: Navn er ikke gitt
Stavanger, kvinne 17 år: Stedsnavn nevnt
Stavanger, kvinne 58 år: Stedsnavn ikke nevnt
Stavanger, kvinne 58 år: Stedsnavn nevnt
Haugesund kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt
Haugesund kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt
Haugesund eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt
Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn ikke nevnt
Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn nevnt
VestlandRediger
SunnhordalandRediger
Kvinnherad 1: Stedsnavn ikke nevnt
Kvinnherad 1: Stedsnavn nevnt
Kvinnherad 2: Stedsnavn ikke nevnt
Kvinnherad 2: Stedsnavn nevnt
HardangerRediger
Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn ikke nevnt
Hardangerdialekt Granvin: Stedsnavn nevnt
Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
Hardangerdialekt Kvam: Stedsnavn nevnt
Hardangerdialekt Ålvik i Kvam: Stedsnavn ikke nevnt
Hardangerdialekt Ålvik i Kvam: Stedsnavn nevnt
VossRediger
Voss kvinne 1: Stedsnavn ikke nevnt
Voss kvinne 1: Stedsnavn ikke nevnt
Voss kvinne 1: Stedsnavn nevnt
Voss kvinne 2: Stedsnavn ikke nevnt
Voss kvinne 2: Stedsnavn nevnt
MidthordalandRediger
Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
Bergen: Stedsnavn ikke nevnt
Bergen: Stedsnavn nevnt
Indre SognRediger
Aurland, kvinne 19 år, stedsnavn ikke nevnt
Aurland, kvinne 19 år, stedsnavn nevnt
Sogndal, kvinne, stedsnavn ikke nevnt
Sogndal, kvinne, stedsnavn nevnt
Sogndal, mann, stedsnavn ikke nevnt
Sogndal, mann, stedsnavn nevnt
Ytre SognRediger
Høyanger, mann 63 år, stedsnavn ikke nevnt
Høyanger, mann 63 år, stedsnavn nevnt
SunnfjordRediger
Førde, kvinne 17 år, stedsnavn ikke nevnt
Førde, kvinne 17 år, stedsnavn nevnt
Førde, mann, stedsnavn ikke nevnt
Florø, mann 63, stedsnavn ikke nevnt
Florø, mann 63, stedsnavn nevnt
Florø, kvinne, stedsnavn ikke nevnt
Rognaldsvåg, stedsnavn ikke nevnt
Rognaldsvåg, stedsnavn nevnt
NordfjordRediger
Nordfjordeid, mann, stedsnavn ikke nevnt
Nordfjordeid, kvinne, stedsnavn ikke nevnt
Nordfjordeid, kvinne, stedsnavn nevnt
Møre og RomsdalRediger
SunnmøreRediger
Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn ikke nevnt
Ålesund, kvinne 17 år, stedsnavn nevnt
Ålesund, mann, stedsnavn ikke nevnt
Ålesund, mann, stedsnavn nevnt
Ålesund, to tenåringer, stedsnavn ikke nevnt
RomsdalRediger
Molde, kvinne 29 år, stedsnavn ikke nevnt
Molde, kvinne 29 år, stedsnavn nevnt
Molde, mann, stedsnavn ikke nevnt
Molde, mann, stedsnavn nevnt
Måndalen, stedsnavn ikke nevnt
Måndalen, stedsnavn nevnt
NordmøreRediger
Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn ikke nevnt
Kristiansund, mann 56 år, stedsnavn nevnt
Kristiansund, tenåringsjente, stedsnavn ikke nevnt
OpplandRediger
Lesja, stedsnavn ikke nevnt
Lesja, stedsnavn nevnt
Dombås, stedsnavn ikke nevnt
Dombås, stedsnavn nevnt
Tretten, stedsnavn ikke nevnt
Tretten, stedsnavn nevnt
ReferanserRediger
- ^ Skard (1976), s. 113.
- ^ Venås, Kjell (20. januar 2021). «dialekter i Norge». Store norske leksikon. Besøkt 15. august 2021.
- ^ Vigeland (1981), s. 15.
LitteraturRediger
- Christiansen, Hallfrid (1976). Norske dialekter. [Oslo]: Tanum-Norli.
- Skard, Vemund (1976). Norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200023966.