Numedal

dalføre i Buskerud

Numedal er et dalføre i Buskerud fylke. Dalen er det sørvestligste av de store dalførene i Øst-Norge og strekker seg nord-nordvestover fra Kongsberg til Dagali. De største tettstedene og bygdene i dalen er Svene, Lampeland, Flesberg, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Rødberg, Uvdal og Dagali.

Numedal og Sandsvær

Kart over Numedal og Sandsvær

LandNorges flagg Norge
StatusRegionråd og Distrikt
Areal3 513 kvadratkilometer
Nettsidewww.osloregionen.no/om-oss/regionradene/#deep-14
Kart
Numedal
60°00′N 9°12′Ø

Kart over de historiske distriktene i Buskerud.
Numedalen ved Skjønne
Numedalslågen, ved Svene

Gjennom hele dalen renner Numedalslågen, et av Norges lengste vassdrag – Numedalsvassdraget. Lågen har betydd mye for dalen og ble tidligere brukt til tømmerfløting. Numedal utenom Kongsberg går fra Pikerfoss mot Hardangervidda og er spredt bosatt. De første 80 km stiger dalen 103 meter.[1]

Numedal som distrikt omfatter de tre kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Kongsberg blir av og til regnet som del av Numedal. Nedenfor Kongsberg kalles dalføret Lågendalen.[2] Distriktet har til sammen 33 298 innbyggere (1. januar 2015)[3] og 4 306 kvadratkilometer medregnet Kongsberg kommune. Regionsenteret er byen Kongsberg.

Numedal har fire stavkirker og et høyt antall bevarte tømmerbygninger fra middelalderen. Dalføret markedsfører seg som «middelalderdalen» og arrangerer hvert år Middelalderuka, en festival med kulturarrangementer på flere steder.[trenger referanse]

Kommunestruktur

rediger

Medregnet Kongsberg omfatter Numedal fire kommuner:

Nummer Kart Navn Adm.senter Folketall[4] Areal[5] Målform[6] Ordfører Parti
3303
 
Kongsberg kommune
  Kongsberg Kongsberg 28 848 793,09 Bokmål Kari Anne Sand Sp
3334
 
Flesberg kommune
  Flesberg Lampeland 2 781 561,91 Bokmål Oddvar Garaas Sp
3336
 
Rollag kommune
  Rollag Rollag 1 395 449,28 Nøytral Jaren Heitmann Sp
3338
 
Nore og Uvdal kommune
  Nore og Uvdal Rødberg 2 486 2 502,16 Nøytral Jan Gaute Bjerke Ap

Kommuneinndelingshistorikk

rediger

I 1838 ble Numedal inndelt i kommunene Kongsberg, Sandsvær, Flesberg og Rollag. I 1858 ble sognene Nore og Uvdal skilt ut fra Rollag som Nore herred, som i 1900 ble delt opp i Nore og Uvdal herreder. I 1907 ble Sandsvær delt i Øvre og Ytre Sandsvær herreder[1]. Nore og Uvdal ble slått sammen igjen i 1962. Øvre og Ytre Sandsvær ble begge innlemmet i Kongsberg i 1964.

Administrative inndelinger

rediger

Kommunene deltar i regionrådet for Kongsbergregionen sammen med Tinn, Notodden og Hjartdal i Aust-Telemark.

Distriktet utgjør virkeområdet for Kongsberg prosti under Tunsberg bispedømme

Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Kongsberg og Eiker tingrett under Borgarting lagdømme

Distriktet utgjorde det tidligere Numedal og Sandsvær fogderi.

Tettsteder

rediger

Tettsteder i Numedal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[7]

Kongsberg ble grunnlagt som bergstad i 1624, og oppgradert til kjøpstad i 1802.

Politikk

rediger

Ved Stortingsvalget 2013 var det 23 491 stemmeberettigede velgere i Numedal. Det ble avgitt 18 628 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 79,3 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 5,8 prosentpoeng (50,9 % H+Frp+KrF+V, 45,1 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[8]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 5 428 29,3
Høyre 4 585 24,7
Fremskrittspartiet 3 184 17,2
Senterpartiet 2 373 12,8
Venstre 1 151 6,2
Sosialistisk Venstreparti 554 3,0
Kristelig Folkeparti 518 2,8
Miljøpartiet De Grønne 404 2,2
Rødt 107 0,6
De Kristne 101 0,5
Piratpartiet 100 0,5
Kristent Samlingsparti 10 0,1
Kystpartiet 8 0,0
Demokratene i Norge 7 0,0
Samfunnspartiet 4 0,0
Blanke stemmer 94 -
Valgdeltagelse/Total 18 628 79,3

Egen valgkrets

rediger

Numedal var en valgkrets i Buskerud amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[9] Numedal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Numedal hadde rundt 20 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. Øvre Eker/Øvre Eiker herred inngikk også i valgkretsen, men ikke Kongsberg som valgte egen kjøpstadsrepresentant sammen med Hønefoss og senere også sammen med Notodden.

Valgresultat

rediger
Valgår Høyre og Frisinnede Venstre Venstre Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[10] 1 383(V og Saml)
632
53,8%
24,6%
466 18,1%
1909[11] 1 234
224
85
41,2% 2 059 45,4% 1 440 38,4% 2 466 54,4% 766 6,0%
1912[12] 1 634 39,4% 1 886 37,6% 1 444 34,8% 2 259 45,0% 1 062 25,6% 868 17,3%
1915[13] 1 441 26,9% 1 127 16,9% 1 845
267
39,4% 3 218 48,2% 1 807 33,7% 2 330 34,9%
1918[14] 1 886 30,3% 3 025 39,3% 2 045
128
34,9% 2 144 27,9% 2 164 34,8% 2 513 32,7%

Stortingsrepresentanter

rediger
Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Gårdbruker Hans Pedersen Rustand, Øvre Eker Venstre og Samlingspartiet Gårdbruker M. P. Grette, Ytre Sandsvær
1910–1912 Kirkesanger Anton Martin Knudsen Omholt, Ytre Sandsvær Venstre Gårdbruker Ole Olsen Haavardsrud, Flesberg
1913–1915 Kirkesanger Anton Martin Knudsen Omholt, Ytre Sandsvær Venstre Gårdbruker Ole Olsen Haavardsrud, Flesberg
1916–1918 Gårdbruker Ole Olsen Haavardsrud, Flesberg Venstre Gårdbruker O. N. Kolkind, Øvre Eker
1919–1921 Gårdbruker Jon Reinholdt Aas, Øvre Eiker Høyre og Frisinnede Venstre Gårdbruker og bankkasserer M. P. Grette, Ytre Sandsvær

Samferdsel

rediger

Numedalsbanen traffikerte dalføret 1927-1988. Lågen er farbar med båt på enkelte strekninger, blant annet mellom Pikerfoss og Bakkerud der elven faller 14 m på den 32 km lange strekningen.[1] Fylkesvei 40 er hovedveien gjennom dalen.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger