Wikipedia

Kongsberg prosti

prosti i Tunsberg bispedømme

Kongsberg prosti («Kongsberg Provsti») er et tjenestedistrikt i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Prosten holder til i Kongsberg, der Kongsberg kirke har tradisjoner som prostesete. Før dagens kirke ble reist må man regne med at det var den gamle tømmerkirken i byen var prostesete, fra prostiet ble opprettet i 1739 og den nye kirken sto klar i 1761.[1]

Kongsberg kirke fra 1761 ligger på vestsiden av Kongsberg og har tradisjoner som prostesete for Kongsberg prosti.
Foto: Kjetil Bjørnsrud

Prostiet omfatter de fire kirkelige fellesrådene i kommunene Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, og Rollag, med menigheter og tilhørende kirker.[2] Området omfatter Numedal fra og med Pålsbufjorden og sørover gjennom nordre del av Lågendalen til og med Hvittingfoss.

Historie rediger

Kongsberg ble grunnlagt i nordre del av Sandsvær prestegjeld i 1624 og byen ble tuftet på sølvgruvene. Den nye bergstaden fikk etter hvert både prest og kirke, men til å begynne med ble alle kirkelige tjenester utført i vigslet rom i kongeboligen som fantes der. Kongeboligen brant imidlertid ned i 1631 og det ble reist ei ny kirke der samme året. Dette var en stor tømmerkirke av lafteverk reist i korsform.[3] Det er imidlertid uklart akkurat når Kongsberg prestegjeld oppsto, men det kan ha vært i 1624 eller kanskje i forbindelse med at byen fikk ny tømmerkirke etter brannen i 1631, eller kanskje også da byen fikk to prester i 1653.[3] Den første ministerialboken for prestegjeldet dekker perioden 1696–1720, så det var på 1600-tallet.[4]

Kongsberg prosti ble opprettet ved kongl. res. av 18. desember 1739 ved delingen av Bragernes prosti, slik at prestegjeldene i Sandsvær, Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal ble inkludert i det nye prostiet. Den 29. april samme år la oberberghauptmann (altså sjefen for sølvverket) J. A. von Stukenbrock fram planer for en stor, tidsmessig teglstenskirke i Kongsberg, noe kongen approberte den 2. mai. Og allerede den 3. juni dette året forelå det en beslutning om å sette igang byggearbeidene med den nye kirken.[3] Det var vel derfor naturlig at Kongsberg også ble eget prosti. Ved bestemmelse av 30. juni 1741 ble også Flesberg og Rollag fra Brunla prosti henlagt til Kongsberg prosti.[5] I 1867 ble Eiker, Modum og Sigdal overført til Drammen prosti.[6] Man må anta at tømmerkirken 1631 var prostesete, fram til den nye kirken ble tatt i bruk i 1761.

Prestegjeld på 1700-tallet rediger

Treliste

Prestegjeldene forsvinner rediger

Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 forsvant også begrepet fra lovverket vårt.[7] Kirken er nå organisert med de ulike menighetene (sogn) som grunnenheter, og prestene er ansattes i prostiene i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester for én eller flere kirker.

Fellesråd og menigheter rediger

Tapte stavkirker er merket med et kors (†) foran navnet. Vær oppmerksom på at noen av kirkene kan ha tilhørt ulike administrative enheter tidligere.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Kongsberg kirke fra Kirkesøk
  2. ^ Kongsberg prosti fra Den norske kirke
  3. ^ a b c Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. «Kongsberg kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 2. august 2020. 
  4. ^ Kongsberg kirkebøker: Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld, Kongsberg sokn 1696–1720. Statsarkivet i Kongsberg. Besøkt 2023-03-06
  5. ^ Gran, T.O. (Thorstein Olsen) (1909). Sandsværs saga. Kristiania: i komm. hos Aschehoug. s. 14. 
  6. ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45. 
  7. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Kultur- og likestillingsdepartementet. Rundskriv 20.12.2011. Regjeringen.no
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongsberg_prosti&oldid=24079800»