Kirkebok
En kirkebok er en protokoll der presten fører inn sine embetshandlinger, som dåp, introduksjon, konfirmasjon, vielse og begravelse. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne folkeregister.
Kirkebøker i Norge
rediger
Den eldste bevarte norske kirkeboken er kirkebok for Andebu fra 1623. Den nesteldste begynner i 1634 og kommer fra Bragernes. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.[1]
Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Føringen av kirkebøkene har endret seg noe opp gjennom årene. De tidligste bøkene er strukturert kronologisk. Fra et stykke inn på 1700-tallet begynte mange prester å føre handlingene hver for seg, men de kronologisk førte kirkebøkene fortsetter mange steder helt fram til tidlig 1800-tall. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
Det finnes i Den norske kirke to hovedtyper kirkebøker:
- Ministerialbok, som føres av sognepresten (fra ministerialia, «kirkelige handlinger»)
- Klokkerbok, også kalt kirkebokduplikat, som føres av klokkeren eller andre medhjelpere. Denne skal inneholde de samme opplysningene og ble påbudt i 1812. I siste del av 1900-tallet ble dette påbudet opphevet.
All informasjon yngre enn 60 år er klausulert (sperret for innsyn).
De fleste norske kirkebøker fra før 1900-tallet er mikrofilmet og gjort tilgjengelig gjennom landets folkebiblioteker. Noen er også skrevet av i databaser og lagt ut i Digitalarkivet, som også har digitale avfotograferinger av flere mikrofilmer. Etter hvert er også arkivmateriale begynnelsen av det tjuende århundre gjort tilgjengelig. Fra år 2006 har også Arkivverket begynt å gjøre kirkebøkene tilgjengelige. 8. november 2005 ble de første bildene publisert i Digitalarkivet. Pr. 2017 var det skannet og publisert omkring 400 000 kirkebokbilder i farger, mens sidene skannet fra mikrofilm er i gråtoner.[2]
Alle trossamfunn som får offentlig støtte i Norge, er pålagt å føre kirkebok eller tilsvarende register. Da de gjerne har egne regler for slik journalføring, som ikke alltid er fullstendig overlappende med kravene i norsk lov, føres det ofte et menighetsregister som tilfredsstiller norsk lov og kirkebøker som tilfredsstiller egen lov, eller man bruker bøker tilsvarende Den norske kirkes så langt det lar seg gjøre og legger så til egne elementer. For eksempel fører Den katolske kirke i Norge i tillegg til dåpsbok, fermingsbok (konfirmasjonsbok), vigselsbok og begravelsesbok også konvertittbok, samt at den bruker ekstra kolonner i kirkebøkene fordi katolsk kirkerett krever at inngått ekteskap og eventuell utmelding også føres i dåpsboken. Mange frikirkelige menigheter fører også oversikt over når medlemmene etter deres definisjon ble frelst.
Historie
redigerDen første kjente kirkeboken ble innført i Toledo erkebispedømme av Francisco Kardinal Ximenes de Cisneros i 1497. Årsaken var at kardinalen ønsket bedre oversikt over dåp og ekteskap i sitt område. Tidligere hadde man ikke hatt samme behov for permanente oversikter, ettersom befolkningen var lite mobil; de som flyttet på seg var stort sett enten svært rike personer som hadde alle papirer i orden, eller svært fattige personer som det uansett var vanskelig å ha oversikt over i et samfunn uten sikre identitetspapirer. Ordningen spredde seg raskt i Vest-Europa, og i 1563 ble det innført i katolsk kirkerett at alle sogn skulle føre kirkebøker.
På det tidspunkt hadde en kirke som brøt med Roma allerede innført tilsvarende ordning: Den 5. september 1538 bestemte Thomas Cromwell at alle sogn i Den engelske kirke skulle føre kirkebøker. Det tok en del år før ordningen ble gjennomført overalt i landet, ettersom mange prester fryktet at det dreide seg om forberedelser for ny skattlegging, men England må antagelig uansett antas å ha vært først ute med nasjonal lovgivning om kirkebøker.
Dateringer
redigerSpesielt på 1700-tallet ble det brukt dateringer i kirkebøkene som for en stor del har gått ut av bruk. Se egen artikkel om kirkeåret.
Referanser
rediger- ^ Knut Mykland: «Gjennom nødsår og krig», Norges historie bind 7 (s. 150), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0441-1
- ^ Norske kirkebøker Digitalarkivet
Eksterne lenker
rediger- Arkivverkets nettsider om kirkebøker og kirkebokføring
- Arkivverkets tjeneste Digitalarkivet – med enkelte søkbare eller avfotograferte kirkebøker