Åpne hovedmenyen

Numedalsbanen

jernbane fra Kongsberg til Rødberg
Numedalsbanen
Numedalsbanen bjornsrud.jpg
Numedalsbanen ved Bjørnsrud i Flesberg. Deler av banen ødelagt pga flom i 2002.
Info
TypeJernbane
SystemÉnsporet bane
StatusSidebane uten regulær trafikk nord for Flesberg
Persontransport innstilt 31. desember 1988
UtgangsstasjonKongsberg
EndestasjonRødberg
Drift
Åpnet1927
EierBane NOR
Operatør(er)Grenland Rail
Type trafikkGods
Teknisk
Lengde92,8 km
Broer18
Tunneler17
Planoverganger128

Numedalsbanen

Numedalsbanen er den 92,8 km lange jernbanestrekningen fra Kongsberg til Rødberg (i Nore og Uvdal kommune). Hele strekningen ligger i Buskerud.

Innhold

HistorieRediger

Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar nesten 50 år senere. Banen ble offisielt åpnet 19. november 1927 med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede. Persontrafikk på banen ble nedlagt 31. desember 1988.

All trafikk mellom Rollag og Rødberg ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989.[1] Det kjøres fortsatt enkelte godstog på den nedre delen av banen.

Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Noreverkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Det gikk damplokomotiv på Numedalsbanen fram til 1970. Siden har det gått dieseldrevne tog på banen. Etter at persontrafikken ble nedlagt kjøres det av og til dampdrevne veterantog på banen.

 
Bruhaug bro ved Rollag

Det var beskjeden turisttrafikk her i noen år etter nedleggelsen i regi «Numedalsbanens venner». Store deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehold, i så dårlig befatning at det er umulig med noen form for togdrift. Det er imidlertid noe aktivitet i form av dresinutleie på deler av banen.

VernRediger

Strekningen Flesberg–Rødberg er foreslått vernet ved bruk av plan- og bygningsloven.

Riksantikvaren foreslo å frede strekningen Rollag stasjon til Rødberg stasjon i kommunene Rollag og Nore og Uvdal, noe Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur i Buskerud fylkeskommune støttet.[2]

Fredningsforslaget ble begrunnet i at anlegget framstår som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene.[2] Videre er det viktig å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene, samt å bevare anlegget som kulturhistorisk element i landskapet da både infrastruktur og bygninger er sjeldent autentisk, enhetlig og komplett.[2] Strekningen Rollag-Rødberg ble fredet i september 2013 [3]

UtbedringerRediger

På høsten 2013 ble strekningen Kongsberg-Flesberg gjenåpnet for transport av flis og massevirke til Moelven Numedal i regi av Grenland Rail.[4] Etter ei avsporing i april 2014 måtte alle sviller byttes, og strekningen til Svene pukkverk var ferdig i november samme år, mens resten var ferdig i mai 2016.[5] Det blir i 2017 kjørt et godstog per uke med massevirke fra Numedal Brug til fabrikker i Sverige.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk ja
  192,21 km Rødberg (1927) 370,9 moh.
  Uvdalselva (35 m)
  190,29 km Rødberg vokterbolig (1929)
  Hvilsten (16 m)
  Gvamsås V (83 m)
  Gvamsås IV (92 m)
  Gvamsås III (156 m)
  Gvamsås II (152 m)
  Gvamsås I (25 m)
  186,76 km Gvammen (1927)
  sidespor til Nore II kraftanlegg
  Bondeberg (140 m)
  Vrennedalen II (45 m)
  Vrennedalen I (12 m)
  Sandnes II (92 m)
  Sandnes I (92 m)
  184,01 km Søndre Sandnes (1929)
  182,29 km Midtstigen (1929)
  Rundberg (146 m)
  180,74 km Svendsrud (1929)
  Fv116
  178,18 km Norefjord (1927)
  Fv116
  Eidsåa (30 m)
  175,07 km Eidsstryken (1927)
  Fv116
  171,28 km Kittelsland (1929)
  169,51 km Kravikfjord (1927)
  Geiteryggen II (246 m)
  Geiteryggen I (572 m)
  Fv109
  166,82 km Fossebrekke (1929)
  164,36 km Kjerre (1927)
  162,25 km Tveitkåsa (1935)
  160,18 km Veggli (1927)
  40
  Veggli elv (30 m)
  158,40 km Risteigen (1930)
  Vamre (1976)
  155,72 km Laugi (1927)
  Bruhaug bru over Lågen (65 m)
  Fv107
  154,63 km Bjorsåte (1972)
  153,34 km Bråten (1960)
  151,87 km Rollag kirke (1958)
  Fv107
  150,80 km Tråen (1927)
 
 
  147,17 km Rollag (1927)
  Fv106
  144,70 km Kjome (1930)
  Selsteigen (44 m)
  Selsteigen (1958)
  Gygrestigen (57 m)
  Ulvik (78 m)
  141,00 km Djupdal (1927)
  Helle (228 m)
  137,70 km Fossan (1929)
  135,71 km Bakkerud (1927)
  Fv101
  Bjørnsrud (1930)
  40
  129,49 km Flesberg (1927)
  Fv98
  sidespor til Numedal bruk
  127,95 km Eie (1930)
  125,22 km Vangestad (1927)
  Rud (1929)
  122,60 km Fløtterud (1930)
  Fv98
  Lyngdalselva (27 m)
  119,87 km Lampeland (1927)
  118,08 km Toresplassen (1962)
  Furuly (1976)
  115,63 km Svene (1927)
  40
  113,00 km Ramsrud (1930)
  Svene pukkspor
  110,96 km Herbru (1928)
  109,18 km Gleda (1927)
  105,26 km Pikerfoss (1927)
  Fv88 Bævergrendveien
  102,19 km Spiten (1929)
  Fv88 Withs gate
    Sørlandsbanen fra Nordagutu
  99,37 km Kongsberg (1917) 161,9 moh.
  Sørlandsbanen til Hokksund

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger