Numedalsbanen

jernbane fra Kongsberg til Rødberg

Numedalsbanen er den 92,8 km lange, delvis nedlagte, jernbanestrekningen fra Kongsberg til Rødberg (i Nore og Uvdal kommune). Hele strekningen ligger i Buskerud fylke. Persontrafikk innstilt fra 1. januar 1989 etter stortingsvedtak. Bare 30,5 kilometer av Numedalsbanen er i dag (2024) i drift fra Kongsberg til Flesberg, og er formelt et skifteområde underlagt Kongsberg stasjon.

Numedalsbanen
Numedalsbanen ved Spiten planovergang i Kongsberg kommune. Fra den delen av banen fra Kongsberg til Flesberg som fikk utbedringer mellom årene 2014 og 2016. Det ble blant annet oppgradering av betongsviller og tekniske anlegget som signal og planoverganger.
Info
TypeJernbane
SystemÉnsporet bane
StatusSidebane uten regulær trafikk nord for Flesberg
Persontransport innstilt 31. desember 1988
UtgangsstasjonKongsberg
EndestasjonRødberg
Drift
Åpnet1927 (gjenåpnet 2013 for godstrafikk)
Nedlagt1989 (persontrafikk)
EierBane NOR
Operatør(er)Grenland Rail
Type trafikkGods (diesel)
Teknisk
Lengde92,8 km
Broer18
Tunneler18
Planoverganger128

Kart
Numedalsbanen

Historie

rediger

Allerede i 1873 ble planleggingen av Numedalsbanen startet, men den sto likevel først klar 54 år senere. Banen ble offisielt åpnet 19. november 1927 med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede. Persontrafikk på banen ble nedlagt 31. desember 1988.

All trafikk mellom Rollag og Rødberg ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989.[1] Det kjøres fortsatt enkelte godstog på den nedre delen av banen.

Bakgrunnen for byggingen av banen var transportbehov til Noreverkene. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Det gikk damplokomotiv på Numedalsbanen fram til 1970. Siden har det gått dieseldrevne tog på banen. Etter at persontrafikken ble nedlagt ble det av og til kjørt dampdrevne veterantog på banen.

 
Bruhaug bro ved Rollag

Det var beskjeden turisttrafikk her i noen år etter nedleggelsen i regi «Numedalsbanens venner». Store deler av banen er i dag, i mangel på vedlikehold, i så dårlig forfatning at det er umulig med noen form for togdrift. Nord for Flesberg er sporet ikke kjørbart for tog. Ved Rødberg er det en kombinert vei- og jernbanebro, og her er sporet asfaltert ned. Det er imidlertid noe aktivitet i form av dresinutleie på banen mellom Veggli og Rødberg.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren.[2] I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk).[3]

Fredningsforslaget ble begrunnet i at anlegget framstår som et representativt jernbaneanlegg fra 1920-årene.[3] Videre er det viktig å sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene, samt å bevare anlegget som kulturhistorisk element i landskapet da både infrastruktur og bygninger er sjeldent autentisk, enhetlig og komplett.[3]

Utbedringer

rediger

På høsten 2013 ble strekningen Kongsberg-Flesberg gjenåpnet for transport av flis og massevirke til Moelven Numedal i regi av Grenland Rail.[4] Etter ei avsporing i april 2014 måtte alle sviller byttes, og strekningen til Svene pukkverk var ferdig i november samme år, mens resten var ferdig i mai 2016.[5] Det blir i 2017 kjørt et godstog per uke med massevirke fra Numedal Brug til fabrikker i Sverige.

Linjekart

rediger
Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk ja
  192,21 km Rødberg (1927) 370,9 moh.
  Uvdalselva (35 m)
  190,29 km Rødberg vokterbolig (1929)
  Hvilsten (16 m)
  Gvamsås V (83 m)
  Gvamsås IV (92 m)
  Gvamsås III (156 m)
  Gvamsås II (152 m)
  Gvamsås I (25 m)
  186,76 km Gvammen (1927)
  sidespor til Nore II kraftanlegg
  Bondeberg (140 m)
  Vrennedalen II (45 m)
  Vrennedalen I (12 m)
  Sandnes II (92 m)
  Sandnes I (92 m)
  184,01 km Søndre Sandnes (1929)
  182,29 km Midtstigen (1929)
  Rundberg (146 m)
  180,74 km Svendsrud (1929)
  Fv2798 Åsbøvegen
  178,18 km Norefjord (1927)
  Fv2798 Fjordvegen
  Eidsåa (30 m)
  175,07 km Eidsstryken (1927)
  Fv2798 Fjordvegen
  171,28 km Kittelsland (1929)
  169,51 km Kravikfjord (1927)
  Geiteryggen II (246 m)
  Geiteryggen I (572 m)
  Fv2796 Kallerudvegen
  166,82 km Fossebrekke (1929)
  164,36 km Kjerre (1927)
  162,25 km Tveitkåsa (1935)
  160,18 km Veggli (1927)
  40 Numedalsvegen
  Veggli elv (30 m)
  158,40 km Risteigen (1930)
  157,30 km Vamre (1976)
  155,72 km Laugi (1927)
  Bruhaug bru over Lågen (65 m)
  Fv2792 Rollagsvegen
  154,63 km Bjorsåte (1972)
  153,34 km Bråten (1960)
  151,87 km Rollag kirke (1958)
  Fv2792 Rollagsvegen
  150,80 km Tråen (1927)
 
 
  147,17 km Rollag (1927)
  Fv2790 Vrågåvegen
  144,70 km Kjome (1930)
  Selsteigen (44 m)
  142,19 km Selsteigen (1958)
  Gygrestigen (57 m)
  Ulvik (78 m)
  141,00 km Djupdal (1927)
  Helle (228 m)
  137,70 km Fossan (1929)
  135,71 km Bakkerud (1927)
  Fv2788 Stuvstadgrenda
  132,50 km Bjørnsrud (1930)
  40 Numedalsvegen
  129,49 km Flesberg tømmerterminal (1927)
  Fv2782 Haugbruvegen
  sidespor til Numedal bruk
  127,95 km Eie (1930)
  125,22 km Vangestad (1927)
  123,27 km Rud (1929)
  122,60 km Fløtterud (1930)
  Fv2782 Toskjevegen
  Lyngdalselva (27 m)
  119,87 km Lampeland (1927)
  118,08 km Toresplassen (1962)
  116,63 km Furuly (1976)
  115,63 km Svene (1927)
  40 Numedalsvegen
  113,00 km Ramsrud (1930)
  Svene pukkspor
  110,96 km Herbru (1928)
  109,18 km Gleda (1927)
  105,26 km Pikerfoss (1927)
  Fv2774 Bævergrendveien
  102,19 km Spiten (1929)
  Fv2774 Withs gate
    Sørlandsbanen fra Nordagutu
  99,37 km Kongsberg (1917) 161,9 moh.
  Sørlandsbanen til Hokksund

Referanser

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger