Wikipedia

Buskerud

tidligere fylke i Norge
(Omdirigert fra «Buskerud fylkeskommune»)
«Buskerud» har flere betydninger.

Buskerud er et norsk landskap, valgdistrikt og tidligere fylke på Østlandet, som fra 2020 ligger i Viken fylke.[2] Buskerud ble etablert som underamt til Akershus stiftamt i 1679 under navnet Buskerud amt, og ble videreført som Buskerud fylke fra 1919 med samme grenser. Kjøpstaden Drammen og bergstaden Kongsberg, som opprinnelig lå utenfor amtet på grunn av sine respektive byprivilegier, ble innlemmet i Buskerud i 1760, og ble da Buskeruds største byer. Drammen var i moderne tid administrasjonssenter for fylket.

Buskerud
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterDrammen
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal14 910,93 km²
Befolkning283148 (2019[1])
Kart
Buskerud
60°30′N 9°30′Ø
Buskerud på Commons
Kart Buskerud nord, 1919
Kart Buskerud sør 1932

Landskapet strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst og Drammensfjorden til Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest. Buskerud grenser mot de tidligere fylkene Akershus, Oslo, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Vestfold. Navnet kommer fra gården Buskerud (gammelnorsk: Biskupsruð, «Biskopsrydningen») i Modum, som i det 14. århundre tilhørte Hamarbiskopen. Tidligere hørte det både et stort sagbruk og en meget verdifull laksefoss (Døvikfoss) til gården. Siden 1912 har gården vært drevet som landbruksskole.[3]

Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bodde i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger også de fire byene Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund.

I 2020 ble Buskerud sammenslått med Akershus og Østfold til Viken fylke, men Buskerud videreføres som eget valgdistrikt innenfor Viken fylke.[4]

Den 23. februar 2022 vedtok fylkestinget i Viken å sende søknad om oppløsning av Viken fylket, samt å sette i gang en prosess med gjenopprettelse av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Stortinget vedtok å oppløse Viken 14. og 17. juni 2022, og vedtaket ble sanksjonert i Statsråd 22. juni 2022. Viken fylke vil bli avviklet 1. januar 2024 og Buskerud fylke vil gjenoppstå.

Per 2019 var Buskerud fylke inndelt i 21 kommuner. Buskerud fylkeskommune var et politisk styrt forvaltningsnivå med fylkestinget som øverste myndighet. Viken fylkesting vedtok 23. februar 2022 at det skal sendes søknad til regjeringen om oppdeling av Viken fylke.[5]

HistorieRediger

Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskeruds amt ble dannet da Buskerud fogderi og Ringerike og Hallingdal fogderi i 1679 ble skilt ut fra Akershus stiftamt, som en ny administrativ enhet. Navnet ble i 1806 endret til kun å hete Buskeruds Amt. I 1918 ble det framsatt forslag om at stiftene i Norge skulle bli til bispedømmer, og samtidig ble det bestemt at amtene skulle bli til fylker. Stortinget bestemte da at Buskerud amt heretter skulle hete Ringerike fylke, men denne navnendringen ble aldri effektuert. Fra 1. januar 1919 ble derfor Buskerud amt til Buskerud fylke.[6]

 
Fylkeshuset i Drammen. Foto: Buskerud fylkeskommune

Fylket består av bestanddeler fra de eldre fylkene Vestfold (Drammen, Eiker, Lier og Sandsvær), Vingulmark (Hurumlandet), Hadafylke (Ringerike), Hallingdal og Grenafylke (Numedal), som dog hadde gjennomgått vekslende oppdelinger i sysler og len allerede før amtene og fogderiene ble opprettet.

Hallingdal forble intakt som Hallingdalens fogderi, Numedal ble slått sammen med Sandsvær til Numedal og Sandsværs fogderi, Ringerike ble delt i to, der den ene delen (nåværende Ringerike og Hole, samlet kalt Ringerike) ble til Ringerikes fogderi, og den andre delen (Sigdal, Krødsherad og Modum, samlet kalt Midtfylket) inngikk i Buskeruds fogderi, sammen med Hurumlandet, Drammen, Eiker og Lier (samlet kalt Drammensregionen, da inklusive Sande og Svelvik i Vestfold).

Buskerud fylke bestod av distriktene Hallingdal, Numedal, Ringerike, Midt-Buskerud og Drammensregionen.

GeografiRediger

Fylket strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst. Store og parallelle dalfører med elver går gjennom fylket, fra sørvest Numedal med Numedalslågen, Sigdal med Simoa, Hallingdal med Hallingdalselva og Snarumselva, og Ådal med Begnaelva og Ådalselva som møter Randselva ved Hønefoss og danner Storelva, som renner ut i Tyrifjorden (i dag landets femte største innsjø i omfang, men den tredje største i volum fra naturens side).

Det er svært variert natur i fylket, veldyrket lavland, høyfjell og store skoger. 7 % av fylket ligger under 150 moh., 41 % ligger 900 moh. eller høyere. Fylket har 123 km med kyslinje i sørøst ved Drammens- og Oslofjorden med skog- og landbruksområder. Landskapet hever seg deretter gradvis mot vannskillet i vest og nordvest. De fire markerte dalførene fører nordvestover opp mot høyfjellet. Noen fjellområder er mer enn 1000 moh.

Det høyeste fjellet i Buskerud er Folarskardnuten (1 933 moh) i Hol kommune. Deler av Hardangervidda nasjonalpark (opprettet 1981) ligger i Buskerud fylke, i Hol og Nore og Uvdal kommuner.

GeologiRediger

Fylkesstein for Buskerud er drammensgranitt som har stor økonomisk betydning som bygningsstein. Drammensgranitt ble dannet i permtiden fra størknet magma da Oslofeltet hadde sin utvikling av Osloriften. Den største innsjøen i fylket heter Tyrifjorden.

KlimaRediger

Størstedelen av fylket har innlandsklima, med unntak av Drammen/Hurum regionen som ligger ved kysten og derfor har et noe mildere kystklima.

SamfunnRediger

DemografiRediger

Det er store regionale forskjeller i befolkningen. Mer enn halvparten av befolkningen bor langs Drammenselvas dalføre i sørøst og utover mot Hurumhalvøya. I sørenden ligger fylkets fire byer, Drammen, Hokksund, Hønefoss og Kongsberg.

UtdannelseRediger

Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkeskommunens ansvarsområde, og opptar mer enn halvparten av fylkeskommunens budsjett. Rundt 9 000 unge og voksne er elever eller lærlinger i videregående opplæring i Buskerud. Fylkeskommunen har ansvaret for 13 videregående skoler, en fagskole, Ringerike Folkehøgskole og Arbeidsinstituttet Buskerud med fire avdelinger (Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Åmot). De største videregående skolene er Kongsberg videregående skole, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole, alle med over 1 200 elever.

Av høyere læresteder finnes Høgskolen i Buskerud og Vestfold med studiesteder i Kongsberg, Drammen og Hønefoss, samt Horten i Vestfold. HiBu hadde i 2011 17 bachelorutdanninger og 14 masterstudier, før sammenslåingen med Høgskolen i Vestfold 1. januar 2014.

HelseRediger

Drammen sykehus (tidligere Sykehuset Buskerud HF), Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus og Hallingdal sjukestugu er organisert i helseforetaket Vestre Viken som er en del av helseforetaket Helse Sør-Øst.

SamferdselRediger

 
Tog på Drammen stasjon. Togtrafikk gjennom Buskerud er går på Drammensbanen, Vestfoldbanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen.

  går gjennom Hole og Ringerike mot Valdres i Oppland på sin ferd fra Oslo til Vestlandet og Bergen. På Ringerike skiller E16 og   mot Hallingdal lag ved Heradsbygda og Buskerud fylkes tusenårssted på Veien.   passerer gjennom Lier og Drammen og fortsetter videre sørover mot Vestfold.   starter i Drammen og går vestover i sørfylket, via Hokksund og Kongsberg til Haugesund i Rogaland. Den lengste veitunnelen er den undersjøiske Oslofjordtunnelen under Oslofjorden fra Månå i Frogn og Verpen i Hurum på riksvei 23.

Fylkeskommunen har ansvar for 1 800 km vei etter overtakelsen av en rekke riksveier i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010. I 2013 bruker fylkeskommunen 670 millioner kroner til drift, vedlikehold og investeringer på fylkesveiene.

MF «Svelviksund» går i rutetrafikk over Drammensfjorden (ved Svelvikstrømmen) mellom Svelvik i Vestfold og Verket i Buskerud. Dette er landets korteste fergerute.

Buskerud fylkeskommune eier selskapet Brakar AS som er et administrasjonselskap som er ansvarlig for utvikling, drift og samordning av kollektiv persontransport og skoleskyss. Selskapet hadde i 2012 12 millioner bussreiser.

Drammensbanen kommer inn i fylket gjennom Lieråsen tunnel. I Drammen deles banen i Vestfoldbanen som går sørover og Bergens- og Sørlandsbanen. De to siste har samme trasé nordvestover til Hokksund, hvor Sørlandsbanen tar av mot sørvest til Kongsberg mens Bergensbanen drar nordover gjennom fylket via Randsfjordbanen til Hønefoss og videre opp Hallingdal. I tillegg kommer Spikkestadlinjen inn i Røyken kommune ved grensen til Asker kommune.

PolitikkRediger

 
Fylkestinget i Buskerud. Foto: Buskerud fylkeskommune

Fylkestinget besto av 43 folkevalgte medlemmer og samlet seg minst fire ganger i året. I valgperioden 2015–2019 er fordelingen slik: [7]

Parti: Representanter:
Arbeiderpartiet 15
Høyre 13
Fremskrittspartiet 5
Senterpartiet 4
Miljøpartiet De Grønne 2
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 1
Sosialistisk Venstreparti 1

Roger Ryberg (Ap) var fylkesordfører, og Olav Skinnes (Sp) var fylkesvaraordfører.

Fylkestinget var det øverste politiske organet, mens fylkesutvalget (15 representanter) tilsvarte formannskapet i kommunene. Det tar avgjørelse i saker det er tildelt myndighet i, eller avgir innstilling overfor fylkestinget.

Fylkeskommunen hadde tre hovedutvalg som tok seg av hvert sitt fagområde. Hege Irene Fossum (KrF) var fungerende leder for hovedutvalget for utdanningssektoren, Trond Johansen (KrF) var leder for hovedutvalget for samferdselssektoren og Tom Erik Hauger (Frp) var leder for hovedutvalget for regionalutvikling og kultur. Fylkeskommunens administrative leder var fylkesrådmann Runar Hannevold.

StortingsrepresentanterRediger

Buskerud har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[8]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
28 Martin Kolberg 1949 Lier Ap 3. Utenriks- og forsvarskomiteen
29 Trond Helleland 1962 Drammen H 6. Utenriks- og forsvarskomiteen Parlamentarisk leder
30 Morten Wold 1967 Modum Frp 2. Utenriks- og forsvarskomiteen Stortingets 2. visepresident
31 Lise Christoffersen 1955 Drammen Ap 4. Arbeids- og sosialkomiteen
32 Kristin Ørmen Johnsen 1953 Drammen H 2. Familie- og kulturkomitéen Komitéleder
33 Per Olaf Lundteigen 1953 Øvre Eiker Sp 5. Arbeids- og sosialkomiteen
34 Jon Helgheim 1981 Drammen Frp 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
35 Masud Gharahkhani 1982 Drammen Ap 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
36 Arne Nævra 1953 Lier SV 1. Transport- og kommunikasjonskomiteen

Se også Stortingsvalget 2013 i Buskerud og Stortingsvalget 2017 i Buskerud.

Historisk representasjon på Stortinget fra Buskerud siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 1
Arbeiderpartiet 3 4 4 4 4 4 4 2 4 4 3 3
Senterpartiet 1 0 1 1 0 1 0 0 1 1 1 1
Kristelig Folkeparti 0 1 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0
Høyre 2 2 2 2 2 2 1 2 1 2 3 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 1 1 1 2 2 2 2
Buskerud 7 7 7 7 7 8 7 7 9 9 9 9

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Buskerud siden 1973:[9][10]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 42,5 12,4 54,9 4 7,3 1,4 10,3 19,0 1 19,8 4,1 23,9 2
1977 49,5 4,1 53,6 4 7,4 1,8 9,4 18,6 1 24,8 1,6 26,4 2
1981 46,1 2,5 48,6 4 3,3 3,2 8,8 15,3 1 32,2 3,5 35,7 2
1985 46,3 3,0 49,3 4 4,7 2,0 6,7 13,4 1 32,7 3,7 36,4 2
1989 39,6 7,5 47,1 4 5,1 2,0 6,1 13,2 0 24,4 13,9 38,3 3
1993 42,7 6,6 49,3 4 5,2 2,4 14,8 22,4 1 18,3 7,8 26,1 3
1997 40,9 4,7 45,6 4 9,5 2,7 7,7 19,9 1 15,9 17,2 33,1 2
2001 27,5 11,6 39,1 3 9,0 2,6 5,6 17,2 1 24,6 16,2 40,8 3
2005 36,2 7,3 43,5 5 4,4 5,1 6,4 15,9 1 15,1 24,1 39,2 3
2009 37,1 4,6 41,7 4 3,2 3,0 6,2 12,4 1 19,4 25,1 44,5 4
2013 31,8 2,7 34,5 3 3,2 4,6 6,1 13,9 1 29,0 18,6 47,6 5
2017 28,3 5,0 33,3 4 2,6 3,7 10,8 17,1 1 26,9 17,3 44,2 4

NæringslivRediger

 
Aass Bryggeri i Drammen

Det er en rekke store industriselskaper knyttet opp til fylket. Drammen er både en industriby og et viktig handelssenter for kommunene i nærheten. Antall arbeidstakere innen industrien har imidlertid blitt mindre med årene. Byen har Norges største importhavn for biler. Store bedrifter er Aass Bryggeri, Bergans Fritid AS, OSO Hotwater Group AS, ABB kraft, Osramfabrikken og Harald Lyche & Co. Ringerike med Hønefoss har siden 1600-tallet vært viktig for skogindustrien. Der finnes viktige bedrifter som Follum, Huhtamaki, Smurfit Kappa Norpapp og Soknabruket.

Avisen Drammens Tidende dekker Drammensområdet, Laagendalsposten Kongsberg og Numedal, Bygdeposten Modum, Sigdal, Øvre Eiker og Krødsherad, Ringerikes Blad Ringerike og Hole,Røyken og Hurums Avis som dekker Røyken og Hurum, mens Hallingdølen dekker Hallingdal. NRK har et distriktskontor i Drammen som lager lokale radio- og TV-sendinger. NRK har lokalkontor på Kongsberg og Ål i Hallingdal Det er også en rekke mindre lokalradiokanaler rundt omkring i fylket.

Administrative inndelingerRediger

KommunerRediger

 
Kommuner i Buskerud

Buskerud var inndelt i 21 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Distrikt
0602
 
   Drammen Drammen 137,48 Nøytral Drammensregionen
0604
 
   Kongsberg Kongsberg 792,27 Bokmål Numedal
0605
 
   Ringerike Hønefoss 1 555,10 Bokmål Ringerike
0612
 
   Hole Vik 194,80 Bokmål Ringerike
0615
 
   Flå Flå 704,48 Bokmål Hallingdal
0616
 
   Nes Nesbyen 809,64 Bokmål Hallingdal
0617
 
   Gol Gol 532,51 Nynorsk Hallingdal
0618
 
   Hemsedal Hemsedal 753,47 Nynorsk Hallingdal
0619
 
   Ål Ål 1 171,29 Nynorsk Hallingdal
0620
 
   Hol Hol 1 858,36 Nøytral Hallingdal
0621
 
   Sigdal Prestfoss 842,15 Bokmål Ringerike
0622
 
   Krødsherad Noresund 374,63 Nøytral Ringerike
0623
 
   Modum Vikersund 515,09 Bokmål Ringerike
0624
 
   Øvre Eiker Hokksund 456,76 Bokmål Drammensregionen
0625
 
   Nedre Eiker Mjøndalen 121,69 Bokmål Drammensregionen
0626
 
   Lier Lierbyen 301,33 Bokmål Drammensregionen
0627
 
   Røyken Midtbygda 112,86 Bokmål Drammensregionen
0628
 
   Hurum Sætre 163,30 Bokmål Drammensregionen
0631
 
   Flesberg Lampeland 561,92 Bokmål Numedal
0632
 
   Rollag Rollag 449,28 Nøytral Numedal
0633
 
   Nore og Uvdal Rødberg 2 502,33 Nøytral Numedal
06
 
   Buskerud Drammen 14 911,50 Nøytral Østlandet

NæringsregionerRediger

Buskerud består av næringsregionene Hallingdal, Ringerike, Midt-Buskerud, Kongsberg og Drammen.

RegionrådRediger

Prostier, under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, under Borgarting lagdømme:

Politidistrikter:

  • Nordre Buskerud politidistrikt: Flå, Hemsedal, Hol, Hole, Gol, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Sigdal, Ål. Dessuten Jevnaker kommune i Oppland fylke.
  • Søndre Buskerud politidistrikt: Drammen, Flesberg, Hurum, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker, Rollag, Røyken, Øvre Eiker. Dessuten Sande og Svelvik kommuner i Vestfold fylke.

Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:

Veidistrikter, under Veiregion Sør:

Tidligere Fogderier:

Viken fylkeskommuneRediger

Stortinget behandlet i 2017 en regionreform. Det ble vedtatt at det fra 2020 skal være 11 fylker inkludert Oslo. Viken fylkeskommune skal fra 2020 bestå av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.Viken blir landets mest folkerike fylkeskommune med 1,15 millioner innbyggere. Den nye fylkeskommunen har hjemmesiden www.viken.no.[11]

Største tettstederRediger

Største tettsteder i Buskerud, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[12]

Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund har bystatus. Hokksund ligger i Øvre Eiker kommune og inngår her i tettstedet Drammen.

Tettstedet Oslo strekker seg også inn i Buskerud fylke (6 882 innbyggere i Røyken kommune og 2 091 innbyggere i Lier kommune).

For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Buskerud.

NaturRediger

 
Den gamle mester» er et naturminne i Krødsherad

FloraRediger

Lyngen preger store deler av Buskerud i tillegg til busk. Fylkesblomsten er hvit nøkkerose.

VerneområderRediger

Utdypende artikkel: Verneområder i Buskerud

I fylkeskommunen finnes det en rekke verneområder, både naturminner, landskapsvernområder, naturreservater, ramsarområder og nasjonalparker. Størst er Hardangervidda nasjonalpark, som ble opprettet 10. april 1981.


KulturRediger

 
Fossesholm herregård

Fylket har mange museer og et rikt kulturliv. Buskerud fylkes tusenårssted ligger ved Hringariki Kulturminnepark på Ringerike og kalles Hringariki (etter det gamle navnet på Ringerike).

MuseerRediger

Andre institusjonerRediger

SpråkRediger

Østlandsdialekt preger språket i sørlige og østlige deler av fylket, og her brukes bokmål som skriftspråk. I nordfylket er det vanlig med fjelldialekter med nynorsk skriftspråk.

FylkesvåpenRediger

 
Fylkesvåpen Buskerud

Fylkesvåpenet til Buskerud viser en stående blå bjørn på en sølvfarget bakgrunn. Bakgrunnen for bjørnen er at området tidligere hadde flere bjørnestammer, men siden 70-tallet har det ikke vært noen fastboende bjørner i fylket.

Bjørnen er koboltblå etter koboltmalmen som ble utvunnet ved Blaafarveværket i Modum, og den sølvfargede bakgrunnen kommer fra sølvdriften i Kongsberg.

LivssynRediger

Human-Etisk Forbund har rundt 4100 medlemmer i Buskerud.Fylkeskontoret ligger på Bragernes i Drammen. Den norske kirkes menigheter i Buskerud tilhører Tunsberg bispedømme. Det er i tillegg flere frikirkemenigheter, og spesielt i Drammen er det mange muslimske trossamfunn.

Kjente personer fra BuskerudRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner
  3. ^ «Om skolen». Buskerud videregaende skole (norsk). Besøkt 5. mai 2019. 
  4. ^ Stortinget sa ja til Viken – fylkene venter med forhandlinger til etter valget
  5. ^ «Fylkestinget har vedtatt søknad om fylkesdeling». Viken Fylkeskommune. Besøkt 23 February 2022.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ Hans Reusch. 1918. Geografi for middelskolen, 4. utgave, side 43. A.W. Brøggers Boktrykkeris Forlag
  7. ^ «Valgresultat.no». www.valgresultat.no. Besøkt 12. juli 2016. 
  8. ^ «Stortinget: Representanter for Buskerud 2017-2021». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017. 
  9. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  10. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Buskerud
  11. ^ http://viken.no/om-viken/ Arkivert 14. april 2018 hos Wayback Machine.: viken.no Om Viken fylkeskommune (Besøkt 15. mars 2018)
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Buskerud&oldid=23546843»