Randsfjordbanen

norske jernbanestrekninger

Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Strekningen ble åpnet i etapper fra 1866 til 1868, sidebanen til Kongsberg i 1871 og sidebanen fra Vikersund til Krøderen (Krøderbanen) i 1872. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), men ble bygget om til normalspor i 1909.

Randsfjordbanen
Åpningen av Randsfjordbanen i 1868
Info
TypeJernbane
SystemElektrisk drift t.o.m. Hønefoss
UtgangsstasjonDrammen stasjon
EndestasjonRandsfjord stasjon
Drift
Åpnet1866 og 1868
EierBane NOR
Operatør(er)Vy
Type trafikkPassasjerer
MaterielltyperNSB type 73
Teknisk
Lengde87 km
Høyeste hastighet120 km/t
- krengetog 130 km/t

Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg og videre til Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.

Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen–Hokksund–Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund–Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo–Bergen, som går over Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.

Historikk

rediger

Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidebanen til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.

I 1909 ble Roa-Hønefossbanen på østsiden av Randselva åpnet med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen Randsfjord. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen bygget om til normalspor.

Randsfjordbanens strekning mellom Drammen og Hønefoss ble elektrifisert i to etapper. Drammen–Hokksund ble elektrifisert i 1929 sammen med Sørlandsbanen ned til Kongsberg. Resten av strekningen opp til Hønefoss ble elektrifisert i 1959.

Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.

I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.

Siden 4. april 2011 har strekningen Hønefoss–Hen status som skifteområde underlagt Hønefoss stasjon. Skifteområdet er elektrifisert i fra Hønefoss og ca 3,5 km i retning Hen.[1]

Linjekart

rediger
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
  130,91 km Randsfjord (1868–1980) 141,4 moh.
  245 Hønefossvegen
  129,53 km Styggdal (1931–33,1945–68) 158,5 moh.
  128,65 km Bergermoen 171,8 moh.
  128,74 km Bergermoen 171,8 moh.
  sidespor til Norema
  Akershus
Buskerud
  126,90 km Eggemoen (1951–1968) 194,0 moh.
  sidespor til Eggemoen lasteplass
  126,69 km Viul (1931–1933) 197,2 moh.
  125,48 km Marigård (1931–33, 1944–68) 199,7 moh.
  124,34 km Vågård (1931–33, 1944–68) 199,2 moh.
  sidespor til Østlandske Spennbetong
  122,36 km Geiteryggen (1944–1968) 200,9 moh.
  sidespor til Østlandske Spennbetong
  122,17 km Skytebanen (1931–1933) 198,0 moh.
  sidespor til Østlandske Spennbetong
  Væla (ca. 25 m)
    Ådalsveien
  Væla
  sidespor til Hensmoen industriområde
  122,27 km Hensmoen tømmerterminal
  sidespor til Hen grustak
    Sperillbanen
  sidespor
  119,42 km Hen (1868) 156,7 moh.
  Hensfossen bru (Ådalselva, 150,6 m)
  118,13 km Ådalen (1931–33, 1945–68) 146,9 moh.
  117,13 km Begna (1931–33, 1945–68) 135,7 moh.
    Follum bru
  115,22 km Hovsfoss (1931–33, 1944–68) 115,8 moh.
  114,62 km Follum tømmerterminal
  Fv2872 Hofsfossveien
  114,34 km Frydenlund (1931–1933) 103,8 moh.
  290 Soknedalsveien (ca. 15 m)
    Bergensbanen
 
112,8 km
89,57 km
Hønefoss (1868) 96,8 moh.
    Roa-Hønefossbanen
  111,85 km Nyveien undergang (1931–1932) 101,9 moh.
  provisorisk forbindelse fra Bergensbanen (1909–12)
  111,10 km Tolpinrud (1953–1958) 110,8 moh.
    Sørumsmarka bru i fylling (ca. 100 m)
  108,73 km Pålsgård broovergang (1931–32) 91,3 moh.
  Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
  Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
    Askveien
  106,53 km Ask (1868–2003) 68,9 moh.
  105,79 km Muggerud (1932–1932) 68,7 moh.
  104,73 km Egge (1931–32, 1934–78) 73,9 moh.
  103,02 km Veholt (1931–32, 1934–78) 73,0 moh.
  113,10 km Maurerud (1932–1932) 76,1 moh.
  100,81 km Tangen (1946) 74,0 moh.
  100,55 km Støa (1931–1932) 73,8 moh.
  Skjærdalen (56 m)
  99,18 km Tyristrand (1867) 78,9 moh.
  98,36 km Hagabru (1931) 80,5 moh.
  96,14 km Haugstangen (1931–1932) 75,6 moh.
  94,88 km Mitten (1931–1932) 76,2 moh.
  93,69 km Nakkerud (1874) 74,2 moh.
  Henoa (ca. 20 m)
  92,12 km Fjellstangen (1931–1932) 73,5 moh.
  91,25 km Lerskallen (1950) 78,9 moh.
  91,08 km Ås (1931–1932) 82,4 moh.
  89,87 km Drolsum (1903) 83,7 moh.
  87,50 km Tørrhaug (1931–1932) 72,0 moh.
  86,64 km Hervik (1931–1932) 67,9 moh.
    Krøderbanen (Museumsbane)
    84,50 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
  284 Strandveien
  79,95 km Geithus (1875) 66,2 moh.
   
   
    Drammenselvens Papirfabrikker
    Katfoss bru
  Kattfoss bru over Drammenselva (132,5 m)
  godsspor
  78,85 km Kattfoss (1956) 66,7 moh.
  Fv2834 Gravfossveien
  77,10 km Linnerud (1953) 50,0 moh.
  287 Lilleåsgata
  73,87 km Åmot (1866) 22,7 moh.
  Døvikfoss bru over Drammenselva (103 m)
  70,39 km Hassel (1961) 15,9 moh.
  68,28 km Skotselv (1866) 17,1 moh.
  godsspor
  Fv2736 Verksveien
  Bingselva (129 m)
  63,70 km Burud (1875) 42,6 moh.
  60,10 km Hellefoss industrispor (1932–1932) 32,1 moh.
  Hoenselva (112,5 m)
    Sørlandsbanen til Hjuksebø (1920)
    98,39 km Kongsberg gamle stasjon (1871)
    92,59 km Skollenborg (1871)
    85,76 km Krekling (1874)
    81,61 km Darbu (1871)
    78,00 km Flesaker (1891)
    75,79 km Vestfossen (1871)
    Sidelinjen til Kongsberg
    Sørlandsbanen fra Kongsberg
    Vestre Brugate (ca. 20 m)
  60,22 km Hokksund (1866) 8,0 moh.
  Vestfosselva (25 m)
  59,95 km Ring Teigen industrispor
  Loselva (20 m)
  57,00 km Steinberg (1906) 5,4 moh.
    Kilen bru (85 m)
  54.00 km Mjøndalen (1866) 5,2 moh.
  Fv2708
    Mjøndalslokket bru (26 m)
  sidespor til Rygkollen grustak
  Dalerovergangen Fv2708 Drammensveien
  48,39 km Daler (1966)
  45,63 km Pukerud (1915–1989) 7,2 moh.
  45,20 km Gulskogen (1868) 8,0 moh.
  42,50 km Sundland skiftestasjon
    Vestfoldbanen
    Nybyen godsterminal
  283 Kreftings gate
  42 km Drammen (1866) 2,2 moh.
  Drammenbanen til Oslo S

Referanser

rediger
  1. ^ Bjerke, Thor (2013). Banedata 2013. Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk jernbanemuseum. ISBN 9788290286359. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger