Åpne hovedmenyen

Randsfjordbanen

norske jernbanestrekninger
Randsfjordbanen
Randsfjordbanen 1868.jpg
Åpningen av Randsfjordbanen i 1868
Info
TypeJernbane
SystemElektrisk drift t.o.m. Hønefoss
UtgangsstasjonDrammen stasjon
EndestasjonRandsfjord stasjon
Drift
Åpnet1866 og 1868
EierBane NOR
Operatør(er)Vy
Type trafikkPassasjerer
MaterielltyperNSB type 73
Teknisk
Lengde87 km
Høyeste hastighet120 km/t
- krengetog 130km/t

Randsfjordbanen var anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet til Kongsberg i 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Fra Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og til Vestfoldbyene, Porsgrunn og Skien med Vestfoldbanen. Fra Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg og videre til Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.

Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen-Hokksund-Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund-Hønefoss som har regulær trafikk med togene Oslo-Bergen, som går over Randsfjordbanen selv om Roa–Hønefosslinjen er kortere.

Innhold

HistorikkRediger

Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidelinjene til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.

I 1909 ble det bygget ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa på østsiden av Randselva med ny stasjon på Jevnaker, ca. 1 km fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.

Randsfjordbanens strekning mellom Drammen og Hønefoss ble elektrifisert i to etapper. Drammen-Hokksund ble elektrifisert i 1929 sammen med Sørlandsbanen ned til Kongsberg. Resten av strekningen opp til Hønefoss var elektrifisert i 1959.

Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.

I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.

Siden 4. april 2011 har strekningen Hønefoss – Hen status som skifteområde underlagt Hønefoss stasjon.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
  142,41 km Randsfjord (1868) 141,4 moh.
  245 Hønefossveien
  141,03 km Styggdal (1931-33,1945-68) 158,5 moh.
  140,15 km Bergermoen 171,8 moh.
  140,15 km Bergermoen 171,8 moh.
  sidespor til Norema
  Oppland
Buskerud
  138,40 km Eggemoen (1944) 194,0 moh.
  sidespor til Eggemoen lasteplass
  138,19 km Viul (1931-33) 197,2 moh.
  136,98 km Marigård (1931-33) 199,7 moh.
  135,84 km Vågård (1930) 199,2 moh.
  sidespor til Østlandske Spennbetong
  133,86 km Geiteryggen (1944) 200,9 moh.
  sidespor til Østlandske Spennbetong
  133,67 km Skytebanen (1931) 198,0 moh.
  sidespor til Østlandske Spennbetong
  Væla (ca. 25 m)
   
  Væla
  sidespor til Hensmoen industriområde
  133,77 km Hensmoen tømmerterminal
  sidespor til Hen grustak
    Sperillbanen
  sidespor
  130,92 km Hen (1868) 156,7 moh.
  Hensfossen bru (Ådalselva, 150,6 m)
  129,63 km Ådalen (1931) 146,9 moh.
  128,63 km Begna (1931) 135,7 moh.
   
  126,72 km Hovsfoss (1931) 115,8 moh.
  126,12 km Norske Skog Follum
  Fv172 Hofsfossveien
  125,84 km Frydenlund (1931) 103,8 moh.
  35 Soknedalsveien (ca. 15 m)
    Bergensbanen
 
124,21 km
89,57 km
Hønefoss (1868) 96,8 moh.
    Roa-Hønefossbanen
  123,35 km Nyveien undergang (1931) 101,9 moh.
  provisorisk forbindelse fra Bergensbanen (1909–12)
  122,60 km Tolpinrud (1953) 110,8 moh.
    (ca. 100 m)
  120,23 km Pålsgård broovergang (1931) 91,3 moh.
  Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
  Bjerke bru over Sogna (173,8 m)
    Askveien
  118,03 km Ask (1868) 68,9 moh.
  117,29 km Muggerud (1932) 68,7 moh.
  116,23 km Egge (1931) 73,9 moh.
  114,52 km Veholt (1931) 73,0 moh.
  113,10 km Maurerud (1932) 76,1 moh.
  112,31 km Tangen (1946) 74,0 moh.
  112,05 km Støa (1931) 73,8 moh.
  Skjærdalen (56 m)
  110,68 km Tyristrand (1867) 78,9 moh.
  109,66 km Hagabru (1931) 80,5 moh.
  107,64 km Haugstangen (1931) 75,6 moh.
  106,38 km Mitten (1931) 76,2 moh.
  105,19 km Nakkerud (1874) 74,2 moh.
  Henoa (ca. 20 m)
  103,62 km Fjellstangen (1931) 73,5 moh.
  102,75 km Lerskallen (1950) 78,9 moh.
  102,58 km Ås (1931) 82,4 moh.
  101,37 km Drolsum (1903) 83,7 moh.
  99,00 km Tørrhaug (1931) 72,0 moh.
  98,14 km Hervik (1931) 67,9 moh.
    Krøderbanen (Museumsbane)
    95,91 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
  284
  91,45 km Geithus (1875) 66,2 moh.
   
   
    Drammenselvens Papirfabrikker
   
  Kattfoss bru over Drammenselva (132,5 m)
  godsspor
  90,35 km Kattfoss (1956) 66,7 moh.
  Fv145 Gravfossveien
  88,60 km Linnerud (1953) 50,0 moh.
  287 Lilleåsgata
  85,37 km Åmot (1866) 22,7 moh.
  Døvikfoss bru over Drammenselva (103 m)
  81,89 km Hassel (1961) 15,9 moh.
  79,78 km Skotselv (1866) 17,1 moh.
  godsspor
  Fv62 Verksveien
  Bingselva (129 m)
  75,20 km Burud (1875) 42,6 moh.
  71,60 km Hellefoss (1932) 32,1 moh.
  Hoenselva (112,5 m)
    Sørlandsbanen fra Hjuksebø (1920)
    98,39 km Kongsberg gamle stasjon (1871)
    92,59 km Skollenborg (1871)
    85,76 km Krekling (1874)
    81,61 km Darbu (1871)
    78,00 km Flesaker (1891)
    75,79 km Vestfossen (1871)
    Sidelinjen fra Kongsberg
    Sørlandsbanen fra Kongsberg
    Vestre Brugate (ca. 20 m)
  70,22 km Hokksund (1866) 8,0 moh.
  Vestfosselva (25 m)
  69,95 km Ring Teigen industrispor
  Loselva (20 m)
  67,00 km Steinberg (1906) 5,4 moh.
    (85 m)
  64,03 km Mjøndalen (1866) 5,2 moh.
  Fv28
    (26 m)
  sidespor til Rygkollen grustak
  Dalerovergangen Fv28 Drammensveien
  59,89 km Daler (1966)
  57,13 km Pukerud (1915) 7,2 moh.
  55,27 km Gulskogen (1868) 8,0 moh.
  54,00 km Sundland skiftestasjon
    Vestfoldbanen
    Nybyen godsterminal
  282 Kreftings gate
  52,86 km Drammen (1866) 2,2 moh.
  Drammenbanen til Oslo S

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger