Åpne hovedmenyen

Krøderbanen

jernbane fra Vikersund til Krøderen
Krøderbanen
Krøderbanen - 2006-07-16.jpg
24b 236 med krøderbanens veterantog på Krøderen stasjon
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet bane
StatusMuseumsjernbane
UtgangsstasjonVikersund
EndestasjonKrøderen
Antall stasjonerVikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Drift
Åpnet1872
Normalspor1909
Passasjertrafikk nedlagt1958
Nedlagt1985
EierStiftelsen Krøderbanen
Operatør(er)Norges Statsbaner (1872–1985)
Norsk Jernbaneklubb
Type trafikkMuseumstog
Materielltypertype 7a nr. 11
type 21b nr. 225
type 24b nr. 236
E2 nr. 1122 (innleid fra Sverige)
Teknisk
Lengde25,97 km
Lengde dobbeltspor0
Broer11
Tunneler0
Planoverganger61

Krøderbanen

Krøderbanen er en jernbanelinje på 25,97 km som går fra VikersundRandsfjordbanen til Krøderen i Buskerud.

HistorieRediger

Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872[1] som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.

Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925.

Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen;[2] men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.

Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som er blitt en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.

Per 2018 er Krøderbanen en avdeling i Stiftelsen Buskerudmuseet.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
  121,88 km Krøderen (1872)
  Fv191
   Depotspor
  
 
  fotgjengerundergang
  280 Krøderveien (ca. 60 m)
  Slettemoen (1953)
  Splitkon
    sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak
  Kløftefossveien
  116,50 km Kløftefoss (1891)
  Kvernelva
  Lia (1883)
  Latåsveien
  Ula (1949)
  111,75 km Morud (1873)
  Magnesittbakken
  Bjoretjernsveien
  Isenbrynveien
  110,60 km Grina (1875)
  Olavsby (1949)
  107,90 km Snarum (1872)
  Nyhusveien
  Hilsenåsveien
  Asbjørnhus (1948)
  Nyhusveien
  105,80 km Gundhus (1948)
  Løkka (1951)
  Sysle sidespor
  103,62 km Sysle (1873)
  Sysledalsveien
  Jemterud (1948)
  Tarmen
  280 Krøderveien
  Skinstadveien
  Hære (1951)
  Grøtterud (1951)
    (27,5 m)
  Skolegata fotgjengerbru
  Bokfinkveien bru (ny 2016)
  Vikersund badveien
    Randsfjordbanen fra Hønefoss
  95,91 km Vikersund (1866) 67,1 moh.
  Randsfjordbanen til Hokksund

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Thor Bjerke & Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 208
  2. ^ Heidi Marie Lindekleiv: «Dette er ikke et kulturminne», Vårt Land 1. august 2019

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger