Roa–Hønefosslinjen
Roa-Hønefossbanen (nytt navn på strekningen fra 6/1-2008) var opprinnelig en del av Bergensbanen. Strekningen ble åpnet i 1909. Bergenstogene kjørte i lang tid på denne linjen via Gjøvikbanen fra Oslo, men dette sluttet i 1989. I dag blir dette rutealternativet stort sett brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, og bare unntaksvis til persontrafikk.
| Roa-Hønefosslinjen | |||
|---|---|---|---|
 Jevnaker stasjon. | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | normalsporet bane | ||
| Utgangsstasjon | Roa | ||
| Endestasjon | Hønefoss | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1909 | ||
| Eier | Jernbaneverket | ||
| Operatør(er) | Vy, CargoNet, TÅGAB | ||
| Type trafikk | Persontrafikk, Gods | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 31,8 km | ||
| Høyeste hastighet | 100 km/t | ||
Traséen går fra Roa via Jevnaker på Hadeland, og langs østsiden av Randselva ned mot Viul, Hval og Hønefoss i Ringerike.
Knutepunkt og godstrafikkRediger
Roa og Hønefoss er viktige knutepunkt for jernbanen. På Roa er det bl.a. forbindelse til Oslo og Gjøvik, via Gjøvikbanen. På Hønefoss er der bl.a. forbindelse til Bergen med Bergensbanen og Hokksund / Drammen med Randsfjordbanen, som på sin side gir videre forbindelse til Oslo eller sørover via Sørlandsbanen eller Vestfoldbanen.
I fremtiden vil etter planen Ringeriksbanen være ferdigbygd i 2031-32, som vil gi en direkteforbindelse mellom Hønefoss og Sandvika. Bergensbanen vil da kjøre Ringeriksbanen, og persontrafikken nord for Hokksund vil da bli borte. Dette jobbes for å erstatte dette togtilbudet med et lokaltogtilbud på Randsfjordbanen tilknyttet Ringeriksbanen, som kan gi betydelig kortere reisetid mellom Modum og Oslo.[trenger referanse]
LinjekartRediger
| Tegnforklaring | |||
|
Gjøvikbanen fra Oslo | ||
|
57,74 km | Roa (1909) | 313,2 moh. |
  
|
til Gjøvik | ||
|
Fv2280 Randsfjordlinna | ||
|
60,71 km | Kalvsjø (1932) | |
|
Fv2280 Lunnerlinna | ||
|
 Engen bru
| ||
|
65,86 km | Grindvoll (1909) | 312,1 moh. |
|
|
69,80 km | Gunstad (1930) | |
|
72,06 km | Bjellum (65 m) | |
|
|
240 Fjordlinna (ca. 10 m) | ||
|
|
74,68 km | Kvellsrud (1952) | |
|
|
76,52 km | Jevnaker (1909) | 140,6 moh. |
|
Glassverkvegen (ca. 15 m)
| ||
|
|
76,98 km | Bergerfoss (1930) | |
|
|
80,33 km | Kistefoss (1917) | 144,9 moh. |
|
|
83,25 km | sidespor til Viul tresliperi | |
|
83,54 km | Viul (1915) | 113,9 moh. |
|
|
Fv2888 Viulveien | ||
|
|
83,92 km | Hval nordre (95 m) | |
|
|
84,08 km | Hval søndre (185 m) | |
|
|
85,42 km | Hval (1909) | 91,6 moh. |
|
|
Fv2888 Viulveien | ||
|
87,86 km | Bru over Randselva (55 m) | |
|
Ringeriksbanen fra Sandvika (planlagt) | ||
|
|
88,20 km | Hønen (1932) | |
|
88,21 km | Hønen sidespor | |
|
|
88,23 km | 290 Hønengata (29 m) | |
|
88,60 km | industrispor til Gomanbakeriet | |
|
89,45 km | Begnabrua over Begna | (216 m) |
|
290 Arnemannsveien | ||
|
Fv2868 Soknedalsveien | ||
|
Randsfjordbanen fra Drammen | ||
|
|
89,57 km | Hønefoss (1909) | 96,8 moh. |
|
|
til Hen | ||
|
|
Bergensbanen | ||
LitteraturRediger
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 157. ISBN 82-90286-28-7.
- Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 70–77. ISBN 82-91448-28-0.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Randsfjordbanen med sidelinjer. NSB Arkitektkontoret. s. 453–491.
Eksterne lenkerRediger
- Jernbaneverket.no – Standardheving for viktig godsbane (fra 20.05.2009)
- Roa-Hønefosslinjen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase