Godstog

Et godstog er et jernbanetog som frakter gods, i motsetning til persontog, som befordrer reisende.

Canadisk godstog trukket av fire lokomotiver.

Godstog med bulkvogner.

Godstog i England.

Godstog generelt

Et typisk godstog er satt sammen av et lokomotiv med en rekke godsvogner etter. I mange land, som USA, finnes lengre togsett hvor det er flere lokomotiver i forenden av settet, og dersom det er nødvendig hjelpelokomotiver både midt i settet og bak. Slike togsett kan være over en kilometer lange uten å være uvanlig. Også på Ofotbanen blir togsett med mer enn ett lokomotiv brukt.

Godsvogn

Se nettsiden godsvogn.

Godstog i Norge

Situasjonen de siste 10-20 årene

Godstog i Norge per 2017 er nesten utelukkende heltog, det vil si tog som går med en ensartet godstype og godsvogntype. De fleste heltog er containertog som går mellom noen få containerterminaler. Vognene er da flatvogner spesialutstyrt for transport av lastbærere som containere og semitrailere, slik at lasting og lossing er en enkel operasjon. CargoNet er operatør for de fleste av disse togene. Andre heltog er for transport av biler, tømmer, flis, massegods som malm og flydrivstoff («Pelle Parafin» mellom Sjursøya og Gardermoen). Det kjøres også noen få godstog med mer blandet gods, såkalt vognlastgods. Dette gjøres gjerne av små godsoperatører. På hovedlinjene har det svenskeide Green Cargo i 2017 blitt en stor transportør i direkte konkurranse med CargoNet.

Det har kommet stadig flere tømmertog for eksport til Sverige.^{[trenger referanse]} Tømmertogene kom delvis som en konsekvens av at norske treforedlingsfabrikker gikk konkurs. Transporten i fra trærnes voksested til fabrikk ble da så lang at det ikke lenger var økonomisk lønnsomt å bruke lastebil/bogntog.

Godstog i Norge fram til ca 1990

Tidligere var godstrafikken vesentlig mer variert og omfattende. I den perioden fantes også langt flere ulike typer godsvogner. Inntil heltogene ble nesten enerådende i Norge på 1990-tallet, kan man dele utviklingen av godstog i Norge i før og etter 1973. I 1973 ble Linjegods opprettet, noe som medførte at NSBs stykkgodstrafikk ble overført til Linjegods som riktignok for en stor del fortsatte å bruke tog for godstransport, men typisk ble godstransporten fra de mindre stasjonene overført til bil. Hver eneste betjente stasjon i Norge fram til 1973 hadde nemlig en egen godsekspedisjon der godset gikk med toget. NSB sluttet derfor som selvstendig stykkgodsoperatør i 1973, og fortsatte bare med såkalt vognlast. Vognlast betyr at en kunde bestiller en hel vogn til sin transport. Disse vognene kunne lastes og losses på spor på stasjonene egnet for dette, gjerne via en lasterampe, eller noen bedrifter hadde egne sidespor som godsvognene kunne bringes til og hentes fra.

Godstog fram til 1973, og stedvis noe lenger ettersom mange større stasjoner i flere år deretter fortsatt fikk mye stykkgods med tog, besto av disse godstogtypene:

Arbeidende godstog

Arbeidende godstog eller lokalgodstog, betjente alle stasjoner på en strekning med innsetting og utsetting av godsvogner. Godstogene var satt opp med togruter som erfaringsmessig gav de nok tid til denne utsettingen eller oppsamlingen av vogner, og en 20-mils strekning kunne typisk ta en hel arbeidsdag. På en banestrekning gikk det gjerne ett slik togpar i døgnet, et tog i hver retning. Baner med større trafikk hadde flere slik hvert døgn. Vognene ble satt sammen på utgangsstasjonen slik at vogner som skulle settes ut alltid var i riktig ende av toget. På større stasjoner som hadde eget skiftelokomotiv eller skiftetraktor, holdt det for godstoget å sette igjen vognene for stasjonen, mens på stasjoner uten måtte togloket selv skifte de utsatte vognene på plass i godshus eller rampespor der vognene skulle lesses. Opphold på en stasjon for et arbeidende godstog kunne derfor variere fra mellom om lag et kvarter og en time. I slike godstog var det alltid med en konduktørvogn, for det var togføreren (en konduktør) som hadde ansvaret for at riktige vogner ble satt ut og tatt inn på stasjonene toget betjente. I konduktørvogna var det også plass til mindre godsenheter som man ikke ikke trengte en hel vogn til. Denne godstogtypen eksisterte helt fra det ble kjørt egne godstog.

Etter 2. verdenskrig gikk det arbeidende godstog på alle linjer, noen ganger var disse også personførende. Eksempler på noen slike godstog var: Gt. 5771/5772 Trondheim-Fauske-Trondheim, Gt. 5751/5752 Trondheim-Steinkjer-Trondheim, Gt. 5753/5754 Trondheim-Grong-Trondheim, Gt. 5759/5760 Trondheim-Storlien-Trondheim, Gt. 5701/5702 Otta-Trondheim-Otta, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta, Gt. 5281/5282 og Gt. 5278/5288 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5291/5291 Hamar-Tynset-Hamar, Gt. 5711/5712 Tynset-Støren-Tynset, Gt. 5531/5532 Hønefoss-Voss-Hønefoss og Gt. 5601/5602 Filipstad-Kristiansand-Filipstad. Det var også mange andre, og de dekket alle strekninger over hele landet.

Blandet tog

Blandet tog var en hybrid mellom godstog og persontog. Fra starten var godstrafikken så beskjeden at togene bestod både av godsvogner og personvogner. Etter hvert som egne godstog ble kjørt for ikke å gjøre reisetiden for folk alt for lang, ble det likevel til langt ut på 1970-tallet kjørt godstog med personvogn. Konduktørvogna hadde da en avdeling for reisende, som kunne følge med godstoget om de ville, men betalte da vanlig billett. Dette var et tilbud som var nyttig på baner der det sjelden gikk rene persontog, og som derfor var en mulighet for å komme seg fram mellom de ordinære persontogene. De ble da også gjerne typisk benyttet over korte reiseavstander.

Fun fact

Den norske dikteren Arnulf Øverland har skildret en togreise fra Oslo til Trondheim. Han kom for sent til nattoget, og ble forlagt i godstogets konduktørvogn i stedet. Skildringen viser at dette må ha vært et blandet tog, flere andre reisende gikk av og på underveis.

Gjennomgående godstog

Gjennomgående godstog betjente kun noen få stasjoner underveis. Dette kunne være tog mellom landsdelene eller til og fra utlandet, mellom Oslo eller Trondheim og noen knutepunktstasjoner, men også godstog for ensartet gods slik som malmtog. Ofotbanen er en bane der slik transport alltid har vært dominerende. Gjennomgående godstog oppstod først når godstrafikken på en bane var blitt så stor at det enten var for mye for det arbeidende godstoget å ta med seg vogner som ikke skulle settes ut underveis, eller det var gods som måtte raskere fram enn det som var mulig for et arbeidende godstog. Disse godstogene hadde konduktørvogn med inntil det ble avtalt på ca 1970-tallet av lokomotivfører også kunne være togfører. For noen heltog uten utskifting av vogner underveis ble ordningen uten konduktør og konduktørvogn iverksatt enda tidligere, for eksempel ved Ofotbanens malmtog og kistoget mellom Hjerkinn og Borregaard i Sarpsborg som startet i 1968.

Lokomotiver i godstog

Lokomotivantallet i et godstog tilpasses togets tyngde og banens beskaffenhet. Lokomotivet foran den første vognen i toget kalles forspannslok. Har man behov for mer trekkraft kobler man på ett til foran, som da blir ekstra forspannslokomotiv. Man kan også ha et lok bak for å skyve togstammen, som kalles hjelpelokomotiv eller skyvelokomotiv. Skyvelokomotiver følger toget gjerne bare opp stigningene det er behov for det. De kan da gå utilkoblet slik at når stigningen er slutt, slipper skyveloket seg bare fra toget som fortsetter videre alene. Dermed behøver man ikke å stanse toget for å koble fra skyvelokomotivet.

Per 2024 er stasjonert hjelpelokomotiv i Halden for å skyve opp Tistedalsbakken (4 km i 25 o/oo stigning), det har også vært brukt skyvelokomotiv på Hovedbanen i fra Lillestrøm opp Sagdalbakken til Strømmen.

Det finnes fotodokumentasjon fra tiden man brukte damplokomotiver at det ble plassert lokomotiver både foran, inni og bak toget. Brynsbakken mellom Oslo og Bryn er bratt og seig (4 km i 25 o/oo stigning), og inntil Hovedbanen fikk større lokomotiver ut på 1900-tallet, var det behov for mange lok for å få godstogene opp. Da kunne man bruke 4-6 lokomotiver i ett godstog opp Brynsbakken. Sporarrangementet på Oslo Østbanestasjon var lenge slik at skyvelokomotivene stod i egne ventespor. De kjørte ut av disse rett etter at siste vogn i toget de skulle assistere var passert, og gikk så inntil enden av toget og begynte å skyve.

Eksterne lenker

• (en) Freight trains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Tog til alle tider Jernbanens drifts- og ruteopplegg (2 bind)