Europavei 16 (Norge) (E16) er en norskriksvei som går mellom Bergen og svenskegrensen, med en arm fra Hønefoss til Sandvika i Bærum vest for Oslo. Veien, som er en del av europavei 16, er en av Norges hovedveier øst–vest, og hele strekningen ligger nord for Oslo (med unntak av armen Hønefoss–Sandvika). Veien inngår i tverrforbindelsene mellom veiruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen.
Traseen over Filefjell ble allerede i 1793 etablert som hovedvei mellom Oslo og Bergen, den såkalte Bergenske kongevei.[1] Den gangen gikk veien om Etnedal (ikke Begnadalen), og den endte på Lærdalsøyri der det var båtforbindelse til Bergen.
Veien har siden 2000 ikke hatt ferjestrekninger, da traséen ikke lenger krysser noen fjorder. Veien er kjent for sine lange tunneler, og verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges tredje lengste. E16 er den veien i Norge med mest tunneler målt i lengde og blant riksveier målt i andel av veiens samlede lengde.[2]
E16 har 60 av tunnelene på liste over veitunneler i Norge, i alt 95 km eller vel 15 % av E16s samlede lengde i Norge. Av 1039 km veitunnel på listen er over 9 % på E16. Av disse tunnelene er 51 (med samlet lengde 89 km) i Vestland fylke, over en strekning på omkring 240 km. På strekningen mellom Bergen og fylkesgrensen på Filefjell går 36,5 % av E16 i tunnel, strekningen har omkring 8,5 % av Norges veitunneler målt i lengde. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel.
Mellom Bergen og Filefjell har E16 (per 2014) 55 tunneler på 270 kilometer slik at 1/3 av vegen, 91 kilometer, går i tunnel. Årlig drift og vedlikehold av disse tunnelen koster rundt 75 millioner kroner. Mellom Bergen og Filefjell er det 55 tunneler og 20 av disse er over 1 km. Mellom Bergen og Voss er 40 tunneler over en strekning på 90 kilometer, noe som i gjennomsnitt innebærer en tunnel annenhver kilometer. Av de 55 tunnelen Bergen-Filefjell er 33 anlagt på 1970-1980-tallet.[7]
I forbindelse med påskeutfarten har det i ettermiddagstimene (13–15) ved Sollihøgda blitt registrert opptil 1000 til 1100 kjøretøy i timen (én hver 3,3 sekund).[18]
Vegvesenet rangerte i 2020 E16 Bergen–Voss som den fjerde mest rasutsatte av alle offentlige veier i Norge. Det er eneste europavei på listen over de 20 mest rasutsatte.[19]
Fra 2000 til 2017 gikk det 338 skred på strekningen Arna–Voss.[20] I perioden 2000–2014 var strekningen stengt 66 ganger av skred.[21] Ifølge NRK har E16 mellom Trengereid (i Bergen kommune) og Voss vært stengt 200 ganger i perioden 2014–2018, i alt 999 timer.[22] Veien ble i 2015 to ganger stengt flere dager i strekk på grunn av ras og rasfare mellom Vaksdal og Trengereid.[23] E16 mellom Bergen og Voss har vært stengt 40 ganger i perioden 2000 til 2015 på grunn av ras.[24]
Alternativ rute på fylkesvei 7 (senere fylkesvei 49 og fylkesvei 79) gjennom Hardanger har liten kapasitet.[25] I juni 2016 ble veien sperret av et stein- og jordras ved Hyvingstunnelen i Voss kommune,[26] og i tillegg til fylkesvei 7 var omkjøring mulig på gamleveien over Bergsdalen og om Eksingedalen.[27] Veien var i 2017 stengt i to dager etter at steiner løsnet fra taket i Nakkagjelstunnelen.[28] I april 2018 ble veien stengt noen timer etter steinras ved Hjørnevik der et kjøretøy ble truffet.[29] I desember 2021 var vegen stengt en dag etter steinskred mellom Evanger og Bolstad, mens trafikken ble omdirigert via Hardanger.[30]
I august 2019 gikk det jord- og steinras på begge sider av Bolstadtunnelen, slik at 16 kjøretøy ble sperret inne i nær 12 timer mens veien var stengt. I alt 19 personer ble innestengt mellom de to rasene inne i tunnelen. Omkjøringsmuligheten på fylkesvei 314 (nå fv5400) gjennom Bergsdalen ble også stengt av ras.[31][32][33]
Vegvesenet satte i 2015–2016 opp nettinggjerder (fanggjerder) i de rasutsatte skråningene for å hindre stein og jord i å nå veibanen.[34]
I august 2013 var Gudvangatunnelen stengt i seks uker etter brann i en lastebil og alternative veier og noen ferjesamband ble sterkt belastet. I august 2015 brant en turistbuss i tunnelen som ble stengt i tre uker med økt belastning på alternative veier. I mars 2019 brant et vogntog inne i tunnelen som ble stengt. Alternative ruter øst–vest når Gudvangatunnelen er stengt, er riksvei 7 over Hardangervidda eller E134 over Haukelifjell.[35][36][37] Alternativ rute til Sogn er riksvei 13 over Vikafjellet (for personbiler) og E39 for annen trafikk. I 2015 ble det også satt inn ferge mellom Flåm og Gudvangen.[38] I juli 2016 ble veien stengt mellom Gudvangen og Stalheim i fire dager av et 300 meter bredt steinras i Nærøydalen.[39][40] I september 2016 ble veien stengt et par dager av steinras mellom Stalheimstunnelen og Sivletunnelen. Personbiler ble dirigert om Stalheimskleiva (gamleveien).[41]
E16 over Filefjell er den av fjellovergangene (riksvei 7, riksvei 52, E134) mellom Oslo og Bergen som er minst stengt på grunn av dårlig vær.[42] Vinteren 2019-2020 (etter at flere utbedringer var fullført) var strekningen stengt 34 timer. Til sammenligning var riksvei over Hardangervidda stengt over 1000 timer, E134 Haukelifjell stengt 279 timer, riksvei 52 Hemsedalsfjellet var stengt 92 timer og riksvei 15Strynefjellet 544 timer.[43]
Over Filefjell er en gammel ferdselsvei mellom øst og vest, særlig for bøndene i Valdres som hadde sin nærmest havn i Lærdal. Fjellstuen Maristova ble trolig etablert så tidlig som omkring 1300. Bøndene i Lærdal og Borgund hadde ansvar for vedlikehold av «landsveien» gjennom Lærdal og dessuten skyssplikt både i dalen og på fjellet, for denne tunge plikten var de lenge fritatt for militærtjeneste og hadde redusert skatt. I 1793 ble den «Bergenske Hovedvei» lagt over Hadeland, Valdres, Filefjell og til Lærdalsøyri der var båtskyss videre til Gudvangen eller Bergen. Denne «Kongeveien 1793» var den første kjørbare vei mellom øst og vest. Traseen gikk først fra Randsfjorden, gjennom Etnedal og over Tonsåsen (omtrent samme trasé som dagens fylkesvei 33).[45][46] Over selve Filefjell gikk traseen frem til 1843 over Murkløpphøgda (Murklopphaugen) og nådde dermed på sitt høyeste rundt 1250 moh, mens dagens E16 går nede i dalen langs Smedsdalsvatnene. Mellom Kyrkjestølane og Maristova er derfor veien uberørt av senere anleggesarbeid og ligger omtrent som da den ble bygget.[47] I selve Lærdal har det vanskelige partiet mellom Borgund stavkirke og Seltun (Vindhella og Galdane) vært omlagt flere ganger siden 1700-tallet, og flere generasjoner vei ligger der ved siden av hverandre.[45]
Stortinget vedtok i 1992 at stamveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. Et viktig argument fra samferdselsminister Kjell Opseth var at denne traseen har best regularitet.[45]
Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane, og kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger – en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget. Bergensbanen ble med Trollkona tunnel i 1987 flyttet langt inn i berget, og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen–Voss ble lagt langs Bolstadfjorden. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen, og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.[48] Veien Dale–Evanger ble åpnet i 1992. Før det gikk europavei 68 over Norheimsund og Hardanger, dagens fylkesvei 7.[49][50]
NRK holdt i 2018 en uoffisiell kåring av «Norges verste vei». E16 på strekningen Bergen–Voss vant både den folkelige avstemningen og fagjuryens vurdering. Fagjuryen nevnte blant annet at veien har dårlige omkjøringsmuligheter (særlig for tungtrafikk), veien er rasutsatt, og at det har vært mange ulykker.[51]
Til 1977 gikk veien gjennom Hønefoss sentrum, og omkjøringsveien utenfor sentrum ble da åpnet.[52] Til 2012 hadde veien endepunkt i Sandvika (Bærum) i kryss med E18. I 2012 ble veier mellom Hønefoss og riksgrensen omskiltet slik at veinummer E16 nå går videre fra Hønefoss via Gardermoen og Kongsvinger til grensen. Strekningen mellom Hønefoss og Sandvika ble da en arm.
På grunn av ønsker om å forlenge E16 til Gävle i Sverige (via Kongsvinger), gjennom omklassifisering av eksisterende veier, utredet Vegdirektoratet i august 2008 ulike ruteføringer for en forlenging av E16 mellom Bjørgo i Nord-Aurdal og Kongsvinger:
«Den anbefalte ruteføringen er via Gardermoen. Ruteføringen gir god betjening av Oslo-regionen, Gardermoen hovedflyplass og trafikk fra Bergen og Vestlandet. Samtidig er ruta kortere og raskere mellom Hønefoss og Kongsvinger, enn å kjøre via Sandvika og Oslo. Omskiltingskostnader og økte kostnader til drift og vedlikehold på ruta er beskjedne. Ved en eventuell ruteføring parallelt med E18 og E6 gjennom Oslo vil omskiltingsutfordringene være betydelig større.»
«Dagens E16 mellom Hønefoss og Sandvika foreslås klassifisert som en arm av E16 mot Oslo. En beholder da sammenhengende europavegforbindelse mellom Oslo og Bergen. Mellom Gardermoen og rv. 2 Nybakk i Ullensaker anbefales ruteføring langs E6 og rv. 2 i stedet for rv. 174.»
Uavhengig av hvilket av disse alternativene man falt ned på ville man benytte seg av riksvei 200 videre fra Kongsvinger til Svenskegrensen. For planen totalt sett anbefalte man:
«Vegdirektoratet er positive til å tydeliggjøre vegforbindelsen og at dette gjøres ved å forlenge E16 til riksgrensen, gjennom omklassifisering av eksisterende veg. Forutsetningen er at svenske myndigheter går inn for en videreføring av E16 fra riksgrensen til Gävle. Vägverket i Sverige har i sin motsvarende rapport til Näringsdepartementet, stilt seg positive til en slik videreføring.»
Norges og Sveriges regjeringer søkte om forlengelse av E16 hos UNECE i Genève i oktober 2009[54], i Norge på strekningen Hønefoss – (Oslo) – Gardermoen – Kongsvinger – grensen.
Det ble godkjent, og E16 ble forlenget i mai 2011. Omskilting skjedde høsten 2012. Åpningsseremoni var 25. september 2012 i Kongsvinger.[55]
Strekningen Hønefoss–Gardermoen er foreslått som en del av en ringvei «ring 4» nord for Oslo.[56] Vegvesenet la i sin utredning av forlengelsen til grunn at forlengelsen vil tydeliggøre Hokksund–Hønefoss–Gardermoen–Kløfta som ytre ringvei.[57] Den skisserte 4 er tenkt å omfatte deler av riksvei 350, deler av europavei 134, Oslofjordtunnelen og en avlastningsvei mellom Romerike og Østfold langs Øyeren.[58]
Skisse over planlagt oppgradering av E16 og jernbanen Voss-Arna.
Foto: Statens vegvesen/Bane Nor
Skisse over trase for tunnel forbi Stalheim og det rasutsatte partiet i Nærøydalen.
Mellom Arna og Voss planlegges oppgradering til motorvei eller motortrafikkvei med til dels ny trasé. Veien planlegges i sammenheng med oppgradering av jernbanen Bergen–Voss som går parallelt. Liten plass til veikryss langs de bratte fjellsidene ved fjorden gjør at Vegvesenet vurderer å legge kryss i tunnel.[59][60] Anleggsstart vil tidligst være i 2021,[61] og etter planen skal strekningen Arna–Stanghelle gjennomføres først.[62][63] Fra 2000 til 2017 var det 30 dødsulykker på strekningen.[64] Fra 1993 til 2011 ble 32 personer drept i ulykker på strekningen, og det var i perioden 270 ulykker med personskader.[65]Vestland fylkesting gikk i sin foreløpig innstilling i 2020 inn for utbedring av jernbane og vei (E16) mellom Arna og Voss som det viktigste samferdselsprosjektet i fylket de neste 12 årene.[66] Fra 2010 til 2018 ble 154 personer drept eller skadet mellom Arna og Voss.[67]
I 2017 anslo Vegvesenet kostnaden for oppgradering av Arna–Stanghelle til 11 milliarder kroner.[68] I 2018 ble kostnaden anslått til 21 milliarder kroner.[69] I 2019 ble kostnadene anslått til 25 milliarder kroner. Samferdselsminister Jon Georg Dale uttalte da at regjeringen ville bygge ut strekningen som planlagt, selv om kostnadene blir høyere enn først antatt.[70]
Forbi Trengereid planlegges ny trasé i berget innenfor eksisterende trasé. Et nettverk av tunneler og sjakter fra en nedlagt kalkgruve skaper utfordringer i planleggingen.[69]
Gjennom Vaksdal er det aktuelt å legge veien utenfor bygdesenteret.[71]
Gjennom Nærøydalen er E16 utsatt for steinskred. Tunnelene gjennom Stalheimskleivi (Sivletunnelen og Stalheimtunnelen) oppfyller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Vegvesenet vurderer en lang tunnel mellom Hylland (midt i Nærøydalen) og Fyre (i Voss kommune) for å løse disse problemene. Tunnelen er planlagt i bergen sør for eksisterende trasé (til høyre sett nedover Nærøydalen).[72]
Mellom Tønjum og Stuvane nede i Lærdal skal det bygges tunnel på omkring 5 km på nordsiden av dalføret.[73]<!-«Blir lang tunnel Tønjum-Ljøsne». Arkivert fra originalen 10. august 2014. Besøkt 9. august 2014.</ref>-->
Kart over utbedring E16 over Filefjell. (kart: Statens vegvesen)
Utbedring og delvis omlegging på strekningen Borlaug (i Lærdal)–Øye (ved Vangsmjøsa), 40 km, over Filefjell, ble påbegynt i 2010. Deler av strekningen var klar i 2018, med en samlet kostnad på omkring 3 milliarder kroner.[74] I 2020 hadde utbedringen av hele strekningen på 40 km kostet 3,44 milliarder kroner, 10 % mindre en budsjettert.[75]
Delvis ny vei fra Borlaug til Smedalsosen, inkludert Borlaugstunnelen (4100 m) ble klar i 2014.
Mellom Smedalsosen i Lærdal og Varpe bru i Vang er veien utbedret dels langs eksisterende trasé, dels med den nye Filefjelltunnelen (5780 m). Strekningen stod ferdig i 2017.
Varpe bru–Eidsbru ble utbedret i 2012 til 8,5 meter og med tre nye broer.[76]
Mellom Eidsbru og Øye ble det anlagt 4,1 km helt ny vei inkludert Rødølstunnelen, åpnet september 2020. Anlegget kostet 760 millioner kroner.[77]
For Kvamskleivane mellom Kvam og Øylo i Vang vurderes ulike muligheter for rassikring og ombygging, blant annet utbedring langs eksisterende trasé og ny tunnel (om lag 2 km) forbi Neset.[78]
Mellom Fagernes og Hande i Vestre Slidre planlegges utbedring av en strekning med lav standard.[79]
Mellom Fagernes og Bagn i Valdres ble veien utbedret mellom Bagn og Klosbøle. Strekningen på 11 kilometer stod ferdig høsten 2019.[80]
På strekningen Bagn–Fønhus ble veien i 2014 utbedret hovedsakelig langs gammel trasé.[81] Utvidet til 8,5 meter og tilgang til alternative veier for lokaltrafikk. Den nye Bergsundtunnelen går forbi et rasfarlig parti, og ved Briskebyen legges veien utenom bebyggelsen.[82]
Trasé og fremdrift for strekningen Sandvika–Skaret (kart: Statens vegvesen)
E16 mellom Sandvika og Hønefoss bygges ut til firefelts motorvei på hele strekningen, totalt rundt 40 kilometer. Prosjektet er delt opp i flere delstrekninger hvor strekningen Wøyen–Bjørum[81] ble åpnet i 2009. Hele strekningen er ventet å være ferdig i 2028.
Strekningen Sandvika–Wøyen (3,5 km) ble påbegynt i 2015 og ble åpnet høsten 2019. Kostnaden er anslått til 3,8 milliarder kroner.[83]
Bjørum–Skaret i Bærum er 8,4 kilometer og kostnaden er anslått til ca. 4 milliarder kroner.[84] Byggestart er forventet i rundt årsskiftet 2020/21.[85]
Skaret–Høgkastet i Hole vil være ca. 8,5 kilometer med en grovt anslått kostnad på 2 milliarder kroner.[86] Antatt byggestart på denne strekningen er 2021/22.[87][88]
Høgkastet–Hønefoss er en del av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16. Veien får fire felt og fartsgrense på 110 km/t. Kostnadene for både vei og bane er anslått til minst 26 milliarder kroner. med antatt byggestart i 2021 og ferdigstillelse av veien i 2028/29.[89]
Vegvesenets skisse (fra 2014) av traseen utenom sentrumsbebyggelsen og med kryssing av Randselva litt nedenfor Kistefos.
Mellom Olum i Jevnaker og Nymoen i Ringerike bygges det tofelts vei. Strekningen er delt inn i to delstrekninger og kan inngå som en del av en ytre ring 4 rundt Oslo.[90] Veien vil ifølge Statens vegvesen være viktig for å lede trafikken mellom områdene øst og vest for Oslo utenom Oslo.[91]
Olum–Eggemoen blir 12,4 km med en kostnad på rundt 2,65 milliarder kroner. I november 2017 startet de første arbeidene opp, med å anlegge adkomstvei for anleggsmaskiner til broen som skal gå over Randselva ferdigstilt.[92] Traseen leder trafikken utenom Jevnaker sentrum,[93]Roa–Hønefosslinjen krysses omtrent på samme sted som bro over Randselva. Deler av strekningen forbi Jevnaker sentrum ble åpnet i desember 2021, seks måneder før opprinelig plan.[94][95] Strekningen med Randselva bru ble offisielt åpnet 7. juli 2022 av statsråd Jon-Ivar Nygård.[96][97]
Eggemoen–Nymoen (ca. 7 km) er en forlengelse av prosjektet og er under planlegging. Strekningen gjøir det enklere å kjøre E16 mellom øst og vest. Nåværende strekning har utfordringer med Eggemobakkene som har stigningsprosent på 9 prosent og varierende trafikkforhold.[98] Veien vil også bedre trafikk- og miljøforholdene i Hønefoss sentrum.[99]
På den felles traseen med Europavei 39 ble det i 2012 anlagt toplanskryss ved Nyborg i Åsane, og motorveien forlenget til Vågsbotn, der E39 og E16 deles i separate traseer.[100]
Gudvangatunnelen ble åpnet i 1991 og Flenjatunnelen i 1985, men ble brukt for europaveien først da Lærdalstunnelen åpnet i 2000. Flåm/Aurland hadde vanlig ferjesamband med Gudvangen til 1991, idag går det en turistbåt på strekningen.[102]
Lærdalstunnelen åpnet i 2000 etter 5 års byggearbeid, tunnelen ga helårs fergefri forbindelse. Før 2000 gikk E16 med ferge mellom Revsnes og Gudvangen.
Stuvane–Seltun bru (4,3 km) var i 2013 ferdig utvidet til 8,5 m, ny Seltun bru og rassvoller.[103][104]
En helt ny veistrekning med nye broer og Tuftåstunnelen åpnet i 2008, forkortet E16 gjennom Lærdal og førte trafikken utenom bebyggelsen.
Fra Borlaug i Lærdal kryss Riksvei 52 til Tyinkrysset ble større ombygging igangsatt høsten 2011. Borlaugstunnelen åpnet i juli 2014.[105]
Utbedret strekning mellom Bagn og Fønhus åpnet for trafikk juli 2014.[106]
Ny vei/motorvei Sollihøgda–Sandvika, Bærum, delstrekningen Bjørum–Vøyen (5 km) åpnet 26. mai 2009 (4 km firefelt). Vøyen–Kjørbo åpnet 10. oktober 2019.
Ny motortrafikkvei Kløfta–Kongsvinger. Delstrekning Kløfta–Nybakk (10,4 km) åpnet oktober 2007. Delstrekning Slomarka–Kongsvinger (16,5 km) åpnet 27. november 2014.[107]
Firefeltsvei under bygging fra Skaret til Bjørum, 8,5 km, byggestart 6. april 2021, klar 2024 [119] inkludert to tunneler på 0,8 og 3,4 km. Det blir bompenger.
^Hvattum, Harald (1993): På gamle veger i Valdres. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum. (Ifølge Hvattum ble kjøreveien over fjellet påbegynt i 1792 og i 1794 var veien så bra at det ble satt opp en "stiftssøtte" ved grensa, men arbeidet på veien fortsatte i flere år etter det.)
^f.eks. fylkesvei 653 har mer tunnel som andel av veiens lengde
^abcStatens vegvesen, Sogn og Fjordane: Frå kongeveg til stamveg. Vegen over Filefjell 1793-1993. Lærdal, 1993.
^Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Vegbygging, vegvedlikehald og vegstyring i Valdres fram til slutten av 1800-talet. Fagernes: Valdres forlag og Valdres folkemuseum.
^Statens vegvesen (2011): Kongevegen over Filefjell. Forprosjektet - et mulighetsstudie. Statens vegvesen i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Lærdal kommune, Vang kommune, Valdres Natur- og Kulturpark og Valdresmusea. Mai 2011.
.svg)
Strekninger med motorveistandard
)
)
Strekninger med motortrafikkvei
)
.jpg)
, 
og 
.
til Tyinkrysset ble større ombygging igangsatt høsten 2011. Borlaugstunnelen åpnet i juli 2014.[105]
Vestland fylkeRediger
skredsikring, erstattning av Stalheimtunnelen og Sivletunnelen, byggestart før 2027[110]
Filefjell
Innlandet fylkeRediger
planlagd tunnel Røn–Vikstad (6,4 km)
Viken fylkeRediger
Motorvei planlagt Hønefoss-Skaret, 24 km, byggestart 2022[116][117][118]
bru over Kroksund (640 m)
Nedre Nes
Firefeltsvei under bygging fra Skaret til Bjørum, 8,5 km, byggestart 6. april 2021, klar 2024 [119]
Motortrafikkvei Over Isielva
foran rundkjøringen