Bolstadfjorden

fjord i Vestland
Bolstadfjorden med fjordmunningen oppe til venstre, Bolstadøyri og Evangervatnet opp til høyre, og tettstedet Dale (med den nye fabrikken) nede til venstre. Utsnitt av kart over Vossebanen (1886).
Bolstadfjorden ved Bolstadøyri.
Vossebanen ved Bolstadfjorden med fjellpartiet Trollkona som stikker ut i fjorden slik at den får en knekk.
J.C. Dahl: «Tyssefossen ved Bolstadfjorden» (1836, olje på lerret)
Vossebanen langs Bolstadfjorden.

Bolstadfjorden er en 12 km lang fjordarm av Veafjorden, og en fortsettelse av Vikafjorden i Vaksdal og Voss kommuner i Vestland. Vikafjorden har innløp ved Stamnes og etter 4,5 km møter den Bolstadstraumen ved Straume, der Bolstadfjorden begynner.[1] Fjellsiden langs fjorden er bratte. Fjorden er 160 meter på det dypeste. Bolstadfjorden er forbundet med Osterfjorden/Veafjorden over en terskel bare 1,5 meter under overflaten gjennom sund å mindre enn 100 meter bredde og med en svært sterk tidevannsstrøm. Fjorden mottar ferskvann fra Vossos nedbørsfelt på 1500 km2, ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig. Forurensinger og annet materialet fraktet av elvene har samlet seg opp og gitt dårlig vannkvalitet.[2] Målinger i april og august 2006 viste at under 50 meters dybde var vannet nesten oksygenfritt. I april var brakkvannslaget omtrent 5 meter tykt, mens det i august var 20 meter tykt. Fjorden har et areal på 7,1 km2. Midt i fjorden er det en terskel på 35 meters ved Trollkona og denne deler fjorden i to basseng der det ytterste er størst med 4,6 km2. Det innerste bassenget er litt grunnere med 120 meter. Vannføringen i Vosso er normalt størst i mai og juni.[3] Bolstadfjordens utløp til Veafjorden går gjennom to sund som er under 100 meter bred[4]

Bolstadfjorden går først sørøstover og ved Dalseid snur den nordøstover. Herfra og inn til Bolstadøyri i botn av fjorden går Europavei 16 mellom Bergen og Voss langs sørsida av fjorden. Ved Trollkona må fjorden gjøre en stor sving nordover og deretter sørover, før den fortsetter nordøstover igjen og inn til Bolstadøyri. Her munner Bolstadelva ut i fjorden, som kommer fra Evangervatnet, en del av Vossevassdraget. Ved Bolstadøyri er det store israndavsetninger. Rett etter istiden gikk sjøen 63 meter høyere og fjordene gikk tilsvarende lenger inn i landet.[5]

Bunnen av Bolstafjorden er så langt inn i landet som fjordsystemet i Vestland strekker seg, om man ser bort fra Hardangerfjorden. Herfra og korteste vei ut til kysten via Veafjorden, Osterfjorden, Radfjorden og Hjeltefjorden til Fedje er det 93 kilometer.[trenger referanse]

Laks og sjøørret vandrer gjennom Bolstadfjorden til Vosso og Vangsvatnet.[6] Det øverste vannlaget i fjorden er tilnærmet ferskvann slik at også ferskvannsørret trives. Det forekommer at torsk fra det ytre fjordene passerer terskelen og går inn i Bolstadfjorden. Fisket i fjorden har stort sett foregått med settegarn og til dels med «sitjenot» (laksevarp). Fiskeretten har stort vært knyttet til gårdsbrukene. Hvert bruk hadde sin faste fiskeplass og alle bruk hadde fiskeplasser i ytre deler av fjorden. På grunn av sterk tilbakegang for Vosso-laksen har det siden 1980-tallet vært innskrenkninger i fisket.[5]

De rike vidstrakte bygdene i Voss ligger i innlandet og har historisk tre adkomster til sjøen: Gudvangen ved Sognefjorden, Granvin ved Hardangerfjorden og langs Vosso til Bolstadfjorden. Ruten om Bolstadfjorden var den kortest til Bergen og folk på bytur samlet seg på Bolstadøyri. Ivar Aasen forteller om reisen til Voss 20. mars 1844 da det var sterk is på Bolstadfjorden med «herlig» føre. I 1854 ble vesle dampbåten «Bjørgvin» satt i rutetrafikk til Bolstadøyri. I 1866 ble «Frithjof» på 44 fot satt i trafikk og den stakk ikke dypere enn at den kunne gå inn Bolstadstraumen til Bolstadfjorden. Straumen er så grunn at det ellers bare var småbåter som kom seg inn i fjorden. Da større dampbåter begynte å traffikere fjordene gikk folk av og varer ble losset i Dalevågen, deretter gikk trafikken gjennom Dale og med småbåter fra Dalseid. På 1860 ble Bolstadstraumen fordypet slik at litt større båter kunne ta seg inn i fjorden. William Cecil Slingsby reiste til Bolstad i 1872 og beskrev båtreisen på den trange fjorden som trollsk. Han anslo at fjorden var 50 meter på det smaleste. I 1915 ble båttrafikken innstilt på grunn av konkurranse fra jernbanen. Trolig har fjorden blitt brukt til fløting av tømmer særlig før kongen påla innskrenkinger i hogsten på 1600-tallet. I middelalderen påla Gulatingsloven bygdene i Voss å stille 7 langskip med utrustning til krigsinnsats.[5] Postveien mellom Bergen og Christiania fikk fra 1647 over land mellom Bolstadfjorden og Gudvangen.[6] E16, hovedveien Bergen-Voss, går langs sørsiden av fjorden mellom Bolstadøyri og Dalseid. Tettstedet Dale ligger i dalføret like sør for Dalseid. Bergensbanen går i den 8 km lange Trollkona tunnel i berget på fjordens sørside. Vossebanen gikk opprinnelig langs fjordens sørside gjennom flere kortere tunneler.[1] Bergensbanen ble med Trollkona tunnel i 1987 flyttet langt inn i berget og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Bolstadfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). West Norwegian fjords.  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN:  978‐82‐92‐39491‐5
  3. ^ Johnsen, Geir Helge (2006). Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006. Rapport nr 926. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 82-7658-494-2. 
  4. ^ Haugen, Thrond O.; Kristensen, Torstein; Nilsen, Tom Ole; Urke, Henning Andre (2017). «Vandringsmønsteret til laksesmolt i Vossovassdraget med vekt på detaljert kartlegging av åtferd i innsjøsystema og effektar av miljøtilhøve». MiNA fagrapport. Norwegian University of Life Sciences, Ås. 41. Besøkt 6. april 2020. 
  5. ^ a b c Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  6. ^ a b Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875. 
  7. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. [Oslo]: Baneforl. ISBN 8291448280. 

Koordinater: 60°37′7,7448″N 5°50′31,128″Ø