Sogn (distrikt)

områdene rundt Sognefjorden

Sogn er et distrikt i Vestland fylke som dekker områdene rundt Sognefjorden. Det opprinnelige navnet på området var Sygnafylke, som var et eget fylke under Gulatinget. Det omfatter tolv kommuner med til sammen 37 552 innbyggere[1] og et areal på 10 672 km²[2] som utgjør 34 % av folkemengden og 57 % av arealet i fylket.

Sogn er vist i gult, Sunnfjord i rødt og Nordfjord i blått

Folk fra Sogn kalles for sogninger og snakker sognemål, som tilhører gruppen sørvestlandsk a-mål. Sognebunaden kommer fra området. Sogndalsfjøra, Øvre Årdal og Høyanger er de største tettstedene. Fylkesadministrasjonen ligger på Hermansverk i Leikanger.

Distriktet rundt Sognefjorden har mange berømte reisemål: Norsk bremuseum og Jostedalsbreen, Flåmsbanen og den UNESCO-listede Nærøyfjorden i Aurland, og stavkirkene i Borgund, Undredal og Urnes. Området er også kjent for fruktdyrking, og lakseelver, med Lærdalselva som mest kjent. På Lærdalsøyri ligger strandsitterstedet Gamle Lærdalsøyri med 161 bygninger fra 17- og 1800-tallet.

Geografisk og administrativ inndeling rediger

«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland skrev i 1901:

«Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[3]

I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midtre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[4][5] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.[6][7] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.[8] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.[9] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.[10]

Noen kilder regner Vik og Balestrand samt Fjærland som beliggende i Ytre Sogn.[11]

Kommuner i Sogn rediger

Sogn er inndelt i 12 kommuner:

 
Landskap i Aurland
Nr Kart Navn Adm.senter Flatemål
km²
Målform
4635
 
Gulen kommune
  Gulen Eivindvik 597,21 Nynorsk
4636
 
Solund kommune
  Solund Hardbakke 228,24 Nynorsk
4637
 
Hyllestad kommune
  Hyllestad Hyllestad 258,91 Nynorsk
4638
 
Høyanger kommune
  Høyanger Høyanger 905,41 Nynorsk
4639
 
Vik kommune
  Vik Vikøyri 833,33 Nynorsk
4640
 
Sogndal kommune
  Sogndal Sogndalsfjøra 1 257,89 Nynorsk
4641
 
Aurland kommune
  Aurland Aurlandsvangen 1 467,61 Nynorsk
4642
 
Lærdal kommune
  Lærdal Lærdalsøyri 1 342,47 Nynorsk
4643
 
Årdal kommune
  Årdal Årdalstangen 976,54 Nynorsk
4644
 
Luster kommune
  Luster Gaupne 2 706,22 Nynorsk

Kommuneinndelingshistorikk rediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Askvoll, Eivindvik, Lavik, Vik, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Luster, Jostedal og Hafslo. Av Leikanger ble Balestrand skilt ut som egen kommune i 1858. Av Eivindvik (fra 1890 kalt Gulen) ble Brekke skilt ut som egen kommune i 1850 (forent med Lavik 1861–1904), og Solund skilt ut som egen kommune (Utvær) i 1858. Samme år ble Kyrkjebø skilt ut som egen kommune (Klævold) av Lavik. Av Askvoll ble Hyllestad skilt ut som egen kommune i 1862. Av Lærdal ble Årdal skilt ut som egen kommune i 1860, og Borgund i 1864. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1963 ble Jostedal og Hafslo innlemmet i Luster. I 1964 ble Brekke innlemmet i Gulen. Samme år ble Kyrkjebø og Lavik kommuner gjenforent til Høyanger kommune, og Borgund gjeninnlemmet i Lærdal kommune. I forbindelse med kommunesammenslåingene i 1960-årene ble det også gjennomført en rekke grensejusteringer. 1. januar 2020 ble Balestrand og Leikanger slått sammen med Sogndal til nye Sogndal kommune.

Andre administrative inndelinger rediger

Tettsteder rediger

 
Sogndalsfjøra
 
Viksøyri

Tettsteder i Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[12]

Befolkningsutvikling rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sogn i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[13]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Aurland 1 364 1 988 2 672 2 746 2 364 1 812
Balestrand 1 250 1 613 2 287 2 381 2 176 1 502
Gulen 1 936 2 303 3 556 4 198 3 701 2 478
Hyllestad 1 218 1 367 2 288 2 475 2 151 1 531
Høyanger 1 352 1 522 2 445 2 883 5 667 4 631
Leikanger 1 076 1 377 1 886 2 030 2 080 2 204
Luster 3 966 5 157 8 494 6 819 6 553 4 962
Lærdal 1 488 1 981 3 858 2 948 2 488 2 175
Sogndal 2 302 2 742 3 990 3 484 3 755 6 581
Solund 855 1 022 1 589 1 936 1 847 927
Vik 1 866 2 487 3 533 3 827 3 416 2 918
Årdal 693 924 1 804 1 299 3 758 5 722
Sogn 19 366 24 483 38 402 37 026 39 956 37 443

Offentlig kommunikasjon rediger

I Sogn finner du en kortbaneflyplass og det er Sogndal lufthamn, Haukåsen. Her har Widerøe daglige avganger både til Oslo og Bergen blant annet.

Sogn har også jernbaneforbindelse. Det er Flåmsbanen som går fra Flåm til MyrdalBergensbanen. Den ligger i sin helhet i Aurland kommune.

Ellers har NOR-WAY Bussekspress en rekke ruter, blant annet fra Lærdal via Filefjell og Valdres til Oslo, samt en rute fra Årdal via Tyin og Tyinkrysset til Oslo. De har også ruter til blant annet Bergen, Ålesund og Trondheim.

En rekke ferjeruter krysser Sognefjorden og de viktigste er FodnesManheller, HellaVangsnes, Hella – Dragsvik og OpedalLavik

Daglig båtrute mellom Sogn, Nordfjord og Bergen

Historie rediger

Sogn var i likhet med de fleste fylkene i sagatiden opprinnelig et småkongedømme. Harald Hårfagre skal ha arvet kongeriket etter sin far før han gikk i gang med samlingen av Norge.

Sygnafylke (Sogn) var ett av fylkene under Gulatingsloven i middelalderen. Senere ble området et fogderi underlagt Bergenhus stiftamt, som ble delt i to (indre og ytre Sogn) i 1630. Sygnafylke ble sammen med Firdafylke (Fjordane) skilt ut som Nordre Bergenhus amt i 1763, og navnet ble endret til Sogn og Fjordane fylke i 1919.

Severdigheter rediger

 
Borgund stavkirke i Lærdal

Noen kjente sogninger rediger

Referanser rediger

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Beregnet folkemengde 31. desember 2016
  2. ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  3. ^ Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
  4. ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  5. ^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad. 
  6. ^ Norske bygder. Bergen: Grieg. 1937. 
  7. ^ Sunde, Rasmus (1989). Ein stad skal ein vera: utvandringa frå Vik i Sogn. Naustdal: Sogn og Fjordane forlag. ISBN 8290576110. 
  8. ^ Holmsen, Andreas (1966). Gard, bygd, rike: festskrift i anledning Andreas Holmsens 60 årsdag 5. juni 1966. Oslo: Universitetsforlaget. 
  9. ^ Ohnstad, Anders (1991). Djup fjord og høg himmel: festskrift til Anders Ohnstad på 80-årsdagen 27. juni 1991. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186797. 
  10. ^ Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318. 
  11. ^ Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963. 
  12. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  13. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

Eksterne lenker rediger