Stalheimskleivi

Koordinater: 60°50′19″N 6°41′12″Ø

Stalheimskleivi ca. 1910, med Stalheim Hotel på toppen.
Foto 1890 fra Johanna Kempes reise i Norge. Nå i Hallwylska museet.
Stalheimskleivi 1892.
Advarsel om overbelastning av bremser nedover (ukjent fotograf 1953).
Utsikt fra Stalheimskleivi 2011.

Stalheimskleivi er en 1,5 km lang veistrekning i Voss i Hordaland, og arm av E16. Før veien ble lagt i tunnel var den del av hovedstrekningen.

Stalheimskleivi er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20.[1] Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 18421849 med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.

Veien ble utvidet til bilvei i 1937. Etter hvert ble også veien asfaltert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen.[1]

Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom var den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot Stalheimsfossen og Sivlefossen. I dag (2012) er vegen enveiskjørt, retning nedover.[2] På toppen av anlegget står Sivlesteinen. Stalheimskleivi var med sin maksimale stigning på 1:5 den bratteste riksvei i Norge.[3] Motbakkeløpet Stalheimskleiva Opp arrangeres årlig på veistrekningen.

Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Vegen ligger i Nærøyfjorden landskapsvernområde og ble oppført på Unescos verdensarvliste som del av Vestnorsk fjordlandskap i 2005.

I boka Til Befordringsvæsenets Fremme. En biografi om Georg Daniel Barth Johnson. Ingeniør og samferdselsstrateg i 1800-tallets Norge, publisert av Norsk vegmuseum i 2019, side 49 og 45, har forfatteren Hans Seland dokumentert at Stalheimskleiva stiger med ca. 20 prosent som tilsvarer 1 : 5. Det er like stor stigning som i Vindhella i Lærdal og Rørvikkleiva og Tronåsen på Vestlandske hovedvei i vestre Agder. I Verneplanen står at stigningen er 1 : 20 eller 5 prosent, og det ser ut til at redaksjonen har blandet begrepene. Dermed blir framstillingen av Stalheimskleiva som framtidsrettet 1850-talls chaussé misvisende.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (se avsnitt 165 Stalheimskleiva)
  2. ^ VisitVoss Arkivert 24. desember 2013 hos Wayback Machine. Lest 26. mai 2012
  3. ^ Evensen, Knut Harald, red. (2007). NAF Veibok. Oslo: Norges Automobil-Forbund. s. 194. 

Eksterne lenkerRediger