Ringveiene i Oslo
Ringveiene i Oslo ble bygget for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går Europavei 18 i tunnel under bykjernen, mens Europavei 6 går nord–sør igjennom flere av de østlige bydelene. Disse veiene blir på ulike måter derfor koblet til ringveiene på deres endepunkter, for eksempel starter alle ringveiene i vest ved å gå nordover fra E18 og ender på E6.
Historie rediger
Ringveiene er beskrevet som løsningen på et økende antall biler allerede i Harald Hals' generalplan for Stor-Oslo fra 1929 (Byarkivet 2007). Hals så tidlig utfordringen et økende antall biler ville medføre, og var opptatt av å legge til rette for veksten[trenger referanse]. Løsningen var et ringveisystem med en ring for indre og en for ytre by. Både Kirkeveiringen (den senere Ring 2) og Store Ringvei var langt på vei fullført mot slutten av 1950-årene[1]. Senere er likevel Store Ringvei utvidet en rekke ganger, ikke minst med store trafikkmaskiner ved blant annet Sinsen og Smestad. Ringveisystemet ble først fullført med Ring 1, 2 og 3 som en del av Oslopakke 1. Av ringveiene var Store Ringvei den første som gikk rundt bykjernen.
Ring 2 og Ring 3 rediger
Dette er de egentlige ringveiene rundt Oslo sentrum. De tjener noe forskjellige formål. Dette gjenspeiler seg i de fysiske egenskapene:
- Ring 2 har adgang for alle trafikanter og har langt på vei preg av en gate. Fartsgrensen er 50 km/t. En del av veien betjenes med trikk, seks bussruter følger deler av veien, veien har fortau, og sykkelfelter finnes på flere strekninger.
- Ring 3 er utelukkende beregnet på motorisert trafikk og har mer preg av motorvei eller motortrafikkvei, med forbud mot syklister og fotgjengere. Fartsgrensen er høyere (70 km/t). Biltrafikken er da også svært stor, nærmere 70 000 motorkjøretøy ÅDT gjennom Sinsenkrysset pr. 2017[2][3][4]. ÅDT for Kirkeveiringen i samme strøk er til sammenligning under 16 000[5]. Kollektivtransporten langs Ring 3 er begrenset til to bussruter.
Ytre Ringvei rediger
En ytre ringvei ble også påbegynt, men ble ikke fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru sørøst og øst i Oslo. Flere reguleringsplaner ble vedtatt i løpet av 1960-tallet med sikte på å fullføre byggingen av Ytre Ringvei. Disse reguleringsplanene er i dag ikke lengre gjeldende og har i de fleste tilfeller blitt erstattet av nyere reguleringsplaner. Likevel finnes det enkelte områder hvor disse planene formelt fortsatt er gyldige.
- Skullerudveien - E6 (Skullerudkrysset): Vedtatt i 1967. Området sør for krysset Skullerudveien/General Ruges vei ble opparbeidet og fungerer i dag som parkeringsplass for besøkende til Østmarka.[6]
- Stordamveien (Tveita) - Strømsveien (Alnabru): Vedtatt i 1965 som firefelts motorvei, men kun to felt ble bygget. Det ble satt av arealer for ytterligere to felt og krysset ved Tvetenveien ble dimensjonert for en fremtidig utvidelse. Det ble også anlagt brokar for en fremtidig bro over E6.[7]
- Strømsveien (Alnabru) - Brobekkveien (Bjerke): Vedtatt i 1967 og inneholder blant annet en bro over Alnabruterminalen og et to-plans kryss ved Østre Aker vei. Krysset ved Østre Aker vei ble ferdigstilt og brofundamenter ble støpt for å forberede en fremtidig bro over Alnabru-terminalen.[8]
- Peder Ankers vei (Korsvoll) - Myrerveien (Kjelsås). Vedtatt i 1963 og skulle blant annet krysse Maridalsveien og Gjøvikbanen ved Kjelsås stasjon. Denne ble aldri bygget på grunn av store protester fra innbyggerne i området. I hovedsak fordi den ville ha delt idrettsområdet Kjelsåsmyra i to. Forberedende arbeid mellom Maridalsveien og Akerselva ble påbegynt.[9]
Passeringer utenfor kommunen rediger
Ring 3 ble laget for å lede biltrafikken rundt bykjernen, men utnyttes til full kapasitet i rushtidene. Derfor er flere ringveiprosjekter (av og til kalt «Ring 4», «Ring 5» eller «Ytre ytre ringvei») blitt foreslått, men aldri vedtatt politisk. Derimot finnes stamveiprosjekter som kan kalles deler av ringveier. Også på disse veiene er startpunktet E18 (eller E16 nord for E18) i vest, og E6 møtes/krysses i øst.
Nordlig passering rediger
E16 går Hønefoss – Kongsvinger, nord for Oslo, over Gardermoen. Deler av denne veien anses som en slags ringvei, selv om den ligger flere mil nord for Oslo. Denne vei var omnummerert fra 
og 
til 
.
Vegvesenet uttaler selv: «Rv. 2, som er den tredje viktigste mellomriksvegen for godstrafikk, vil sammen med den nybygde rv. 35 være en viktig tverrforbindelse mellom vegruter i dalførene Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette blir en "ring 4" nord for hovedstaden.»[10]
Sørlige passeringer rediger
- Østre avsnitt av europavei 134 går sør for Oslo; mellom Lier og Frogn. Kjent også som Oslofjordforbindelsen fordi den går under Oslofjorden gjennom Oslofjordtunnelen (åpnet i 2000).
- Lenger sør avlastes Oslo i noen grad av Norges mest trafikkerte fergesamband, Bastøfergene Moss–Horten, med tilhørende veier mellom motorveiene i Østfold og Vestfold.
Østlige passeringer rediger
Riksvei 22 er alternativ vei til E18/E6 mellom Mysen og Lillestrøm.
Oversikt rediger
I og rundt Oslo:
| Navn | Nummer | Kalles | Startpunkt vest | Sluttpunkt øst | Andre tilstøtende riksveier * | Status |
|---|---|---|---|---|---|---|
|
Riksvei 162 | Ibsenringen |  Filipstad
|
 Ekebergskråningen
|
Riksvei | |
|
Ring 2 | Kirkeveiringen | Sjølyst
|
Lodalsbruene
|
Kommunal vei (fra 2010) | |
|
Riksvei 150 | Store ringvei | Lysaker (Bærum)
|
Ryen
|
  Rv150 slutter nær Valle Hovin Ring 3 fortsetter sammen med E6 videre til Ryen |
Riksvei |
| Avbrutt ytre (uoffisiell) | Noe er riksvei 191 | Ytre ringvei | Skullerud | Alnabru | (begge ved Rv 191-delen)
|
Passeringer rundt, ingen offisielle navn:
| Navn | Nummer | Kalles | Startpunkt vest | Sluttpunkt øst | Andre tilstøtende riksveier | Status |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Tverrforbindelse nord for Oslo | Del av
|
"Ring 4" | Hønefoss (Ringerike) Her er også  og
|
Kongsvinger Her er også
|
|
|
| Tverrforbindelse sør for Oslo | 
|
Oslofjordtunnelen | Lier
|
Frogn
|
Referanser rediger
- ^ Kartbboken for Oslo og Bærum, 1959
- ^ https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:643,filter:(~),farge:'0_0))/@263806,6652880,12/vegobjekt:849488377:58b02c:643
- ^ https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:643,filter:(~),farge:'0_0))/@264943,6651919,14/vegobjekt:849487603:58b02c:643
- ^ https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:643,filter:(~),farge:'0_0),(id:105,filter:(~),farge:'1_1))/@263806,6652880,12/vegobjekt:845291007:008ec2:105
- ^ https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:798,filter:(~),farge:'0_0),(id:643,filter:(~),farge:'1_1))/@263559,6651143,14/vegobjekt:748447336:008ec2:643
- ^ «Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune». innsyn.pbe.oslo.kommune.no. Besøkt 17. september 2020.
- ^ «Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune». innsyn.pbe.oslo.kommune.no. Besøkt 17. september 2020.
- ^ «S-1380 - Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune». Saksinnsyn. Oslo Kommune. Besøkt 27. juni 2019.
- ^ «Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune». innsyn.pbe.oslo.kommune.no. Besøkt 17. september 2020.
- ^ Vegvesenets uttalelse om Rv.2 Vegvesen.no[død lenke]
Litteratur rediger
Rutebok for Norge – Oslo oppmålingsvesen: Kartboken for Oslo og Bærum 1958.