Åpne hovedmenyen

Gjøvikbanen

norske jernbanestrekninger
Gjøvikbanen
Gjoevik Railway Station.jpg
Info
TypeI hovedsak enkeltsporet jernbane
StatusI drift
UtgangsstasjonOslo S
EndestasjonGjøvik stasjon
Drift
Åpnet1902
EierBane NOR
Operatør(er)NSB Gjøvikbanen, CargoNet og TÅGAB til Roa
Type trafikkPersontrafikk, godstog
Teknisk
Lengde123,83 km
Lengde dobbeltspor3,85 km
Høyeste hastighet100 km/t
- Plusshastighet 130km/t
Krysningsspor17
Broer75
Tunneler7
Planoverganger13

Gjøvikbanen

Gjøvikbanen er jernbanen mellom Oslo og Gjøvik. Banen ble opprinnelig kalt Nordbanen, og ble åpnet fra Grefsen til Røykenvik 18. desember 1900, og fra Jaren frem til Gjøvik og fra Christiania Østbanestasjon til Grefsen 26. november 1902. Det er dobbeltspor fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet Oslo S) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen.[1]) Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefosslinjen på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt eller uplanlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: Røykenvikbanen (Jaren-Røykenvik), Valdresbanen (Eina-Fagernes) og Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia). Alle er i dag nedlagt.

Etter krigen var det damplokomotiver av type 26, 30, 31 og 63 som ble brukt på banen. Etter elektrifiseringen til Jaren 01. februar 1961 og fram til Gjøvik 21. august 1963, ble type El 11 benyttet i de fleste togene. I 1990-årene ble El 17 og El 18 brukt. Senere kom også type 70 og type 69. Siden 9. september 2017 benyttes en blanding av type 69 og type 75.[2]

Innhold

Dagens driftRediger

Gjøvikbanen ble som første og hittil eneste persontrafikkstrekning på jernbane i Norge satt ut på anbud i 2006.[3] Gjøvikbanen ble valgt til å være et slags prøveprosjekt for denne organiseringsmåten, grunnet det relativt lave passasjerantallet. Strekningen betjenes i dag av NSB Gjøvikbanen AS, først kjent som NSB Anbud, som skal betjene banen frem til 2016.[4] I forbindelse med overtakelsen ble seks av stoppestedene langs banen nedlagt i juni 2006.[3] Antall reisende og kundetilfredshet har økt mer enn de nasjonale trendene etter 2006.[5]

Gjøvikbanen er i dag mest brukt av pendlere. Reisetiden fra Nittedal stasjon til Oslo S er 30 minutter og fra Gran (omtrent halvveis på strekningen) ca. 65 minutter. Hele strekningen på 123 km mellom Oslo S og Gjøvik tar litt under 2 timer.

Raufoss stasjon ble høsten 2015 gjort om til holdeplass, og de enkle innkjørssignalene ble fjernet.

Langsiktige planerRediger

 
Utviklingsmuligheter for regiontog i østlandsområdet, fra KVU Oslonavet. Både Nittedalsbanen og forbindese Gjøvik - Dovrebanen vises.

Gjøvikbanens «problem» med tanke på den lave trafikken er at det ikke er mulighet for overgang til andre linjer (Roa-Hønefosslinjen har ikke regulær persontrafikk), og dermed blir det ikke gjennomgangstrafikk. I tillegg er alle sidebanene etter hvert blitt nedlagt (Røykenvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen). En mulig tilknytning kunne vært Dovrebanen, som i luftlinje befinner seg ca. 15 km nord for dagens endepunkt, men Gjøvikbanen er ikke blitt forlenget nordover slik det opprinnelig var planlagt (se Gjøvik-Lillehammerbanen). Under okkupasjonsårene 1940-45 ble det planlagt en forlengelse av Gjøvikbanen til Lillehammer. Enkelte tenkte framtidige stasjonsbygg (som i dag er bolighus) ble også reist før kapitulasjonen i 1945. Siden har ideen om en videreføring av Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Lillehammer blitt lansert, men planene har til nå ikke blitt gjennomført.

Pr 2015 skisseres det at på lang sikt vil strekningene nord og sør på Gjøvikbanen vil være annerledes enn i dag. I nord ser man nettopp på å koble banen til Dovrebanen for å få en rollefordeling hvor spesielt godstog bruker Gjøvikbanen i stedet for den fremtidig oppgraderte Dovrebanen[6]. I sør skisseres Nittedalsbanen, hvor banen får ny trasé med dobbeltspor gjennom Nittedal og kobler seg på Hovedbanen ved Grorud jernbanestasjon (ca 15 km i luftlinje fra dagens Nittedal stasjon), noe som vil gjøre persontrafikken både raskere og hyppigere i sør. NRK skrev i januar 2015 at: «Dagens Gjøvikbane gjennom Nordmarka har begrensede utviklingsmuligheter. I en fersk rapport konstaterer Jernbaneverket at et helt ny trasé fra Grorud gjennom dalen i Nittedal er den eneste langsiktige løsningen som vil gi vesentlig bedre kapasitet både for gods- og persontrafikken på Gjøvikbanen.»[7]

Andre idéerRediger

LinjekartRediger

Tegnforklaring
V Vis veier H historikk D driftsanlegg og sidespor
  123,83 km Gjøvik (1902)
  Hunnselva (29 m)
    Industrispor
    Lillehammervegen (76 m)
    122,45 km Norsk olje
  Kirkeby (1929)
    121,40 km Øveraasen motorfabrikk
  33 Minnesundvegen (ca. 80 m)
  Kolonien (1929)
  119,38 km Nygard (1902 - 11. juni 2006)
  Nygardsbakken
  Taubaneveien
  Skogli (1929)
   
  115,11 km Breiskallen (1902)
  Myhre (1929)
  Solhaug (1929)
  Raufoss torv (1929)
    Fv82 Østvollvegen
  Fv82 Østvollvegen
   
    Korterudsvingen
    111,70 km Raufoss (1901)
  111,70 km Raufoss (1901)
    Hunnselva
    Industrispor
  Løvåsbakken
    (ca. 70 m)
  Roksvoll (1929)
  246 Røstøenvegen (28 m)
  106,65 km Reinsvoll (1901)
    Skreiabanen
   
  Bruflat (1929)
  Fiskevollen (1940)
  100,89 km Eina (1901)
  Einavatnet (21 m)
  Skjelbreiaveien
    Valdresbanen
  Strømstadelva (ca. 20 m)
  96,93 km Hågår (1901)
  91,80 km Kutjern (1902)
  86,12 km Hennung (1923 - juni 2006)
  81,23 km Bleiken (1901)
  Fv44 Hennungvegen
  34 Røykenviklinna
    Røykenvikbanen (1900-1957)
  71,92 km Jaren (1900)
  69,60 km Nordtangen (1961 - juni 2006)
  67,66 km Gran (1900)
  Vigga (ca. 15 m)
  Haslerudgutua
  61,13 km Lunner (1900)
   
  Blåsbortveien
    Roa–Hønefosslinjen
  57,74 km Roa (1909)
  Røste (172 m)
  Kleiva (197 m)
  53,39 km Grua (1901)
  Grua (278 m)
  50,47 km Rundelen (1964 - juni 2006)
  Fjellhammerveien
  49,11 km Bjørgeseter (1902 - juni 2006)
  47,18 km Viubråtån (1937)
  45,74 km Furumo (1984)
  44,03 km Harestua (1901 - desember 2012)
  40,83 km Stryken (1917) ikke daglig trafikk
    Hadelandsveien
  Hakadalselva (21 m)
grense OpplandAkershus
  36,00 km Jensrud blokkpost
  34,48 km Elnes (1939 - juni 2006)
  32,07 km Hakadal (1900)
  30,35 km Varingskollen (1934)
  Fjellveien
  27,73 km Åneby (1905)
 
  Åneby (177 m)
 
  24,26 km Nittedal (1900)
  Movatn (175 m)
  grense AkershusOslo
  19,34 km Movatn (1927)
  17,68 km Snippen (1934)
  15,85 km Sandermosen (1909 - juni 2006)
  Rådalen II (24 m)
  Rådalen I (55 m)
    sidespor til Kjelsås Bruk
    10,28 km Kjelsås (1900)
  10,28 km Kjelsås (1900)
  Kjelsåsveien (ca. 17 m)
      Rolf Wickstrøms vei (26 m)
  Sandakerveien (ca. 8 m)
    Christiania Spigerverk
    8,13 km Nydalen (1946)
  8,13 km Nydalen (1946)
   
    Storo bru
  Storo bru
   
    Storo T-banestasjon (2003)
    Kobling til T-baneringen (2003?)
    6,82 km Grefsen (1900)
  6,82 km Grefsen (1900)
    Hans Nielsen Hauges gate (22 m)
  Hans Nielsen Hauges gate (22 m)
    Sinsen T-banestasjon (2006)
   
   
   
     Trondheimsveien
    Trondheimsveien
     Sinsen Kornmagasin
    Båhusveien
  Båhusveien
    Alnabanen til Alnabru
    Alnabanen til Alnabru
  Sinsenveien
  Hasleveien
  4,96 km Tøyen blokkpost
  Grenseveien (ca. 18 m)
  4,45 km Tøyen (1904)
  Økernveien (ca. 10 m)
  Hovinveien (ca. 20 m)
    Fellesstrekningen i øst på T-banen i Oslo
    Ensjøveien (ca. 20 m)
  Ensjøveien (ca. 20 m)
    Skedsmogata (ca. 10 m)
    Skedsmogata (ca. 10 m)
    Ensjø T-banestasjon (1966)
    Rolf Hofmos gate (ca. 10 m)
  Rolf Hofmos gate (ca. 10 m)
   
  Strømsveien
  Etterstad (ca. 400 m)
    Gardermobanen (ett spor)
     Hovedbanen
    2,57 km Etterstad Gardermobanen (to spor)
    2,57 km Etterstad Gardermobanen
    Enebakkveien (ca. 16 m)
  Enebakkveien (ca. 16 m)
    2,17 km Kværner (1958 - 1977)
  2,17 km Kværner (1958 - 1977)
      Lodalsbruene (1987, 34 m)
    Lodalsbruene (1987, 34 m)
    
     St. Hallvards gate
    St. Hallvards gate
    1,69 km Hovedsignal 249
    Vålerenga Hovedbanen
    Vålerenga Hovedbanen
  Oslo gate (ca. 20 m)
    Nordenga bru
    Grønland Østfoldbanen
    Nylandsveien
  0,27 km Oslo S (1854)
  Oslotunnelen (1980)
  til Skøyen

KommunerRediger

Gjøvikbanen betjener følgende kommuner:

Fylke Kommune
Oslo Oslo
Akershus Nittedal
Oppland Lunner
Gran
Vestre Toten
Gjøvik


ReferanserRediger

  1. ^ Bjerke & Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 144
  2. ^ «FLIRT-togene inntar Gjøvikbanen - Bane NOR». www.banenor.no (norsk). Besøkt 7. januar 2018. 
  3. ^ a b «Gjøvikbanen». Samferdsel i Oppland/Fylkesarkivet i Oppland. Besøkt 13. november 2016. «I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud.» 
  4. ^ «NSB skal drive Gjøvikbanen de neste 10 årene». Boarding.no. 30. mai 2005. Arkivert fra originalen 16. juni 2012. Besøkt 13. august 2011. 
  5. ^ «Positive resultat av konkurranseutsettinga på Gjøvikbanen». Jernbaneverket. 26. november 2010. Besøkt 28. november 2010. 
  6. ^ NRK.no - – Å koble Gjøvikbanen og Dovrebanen vil bety mye for hele Sør-Norge: Jernbaneverket mener en sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen vil ha store fordeler for hele jernbanenettet i Sør-Norge. (29.01.2015)
  7. ^ NRK.no - – Bygg Ringeriksbanen gjennom Nittedal (02.01.2015)
  8. ^ «BU-sak 64/2005: KOLLEKTIVLØSNING – GJENÅPNING AV VÅLERENGATRIKKEN». Bydelsutvalget Gamle Oslo/Oslo kommune. 31. mai 2005. Besøkt 13. april 2013. «Skinnegående transport til Kværnerbyen (både ny togstasjon og trikk).» 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger