Ringen, som opprinnelig ble kalt T-baneringen, er en linje i T-banen i Oslo som betjener bydeler nord for Oslo sentrum. I vest er banen koblet med Sognsvannsbanen mens den er koblet med Grorudbanen i øst like ved Carl Berners plass. Den nybygde delen av linjen er på 5 km, kostet 1,4 milliarder kroner og ble bygget i årene 2000–2006. Rundt hele ringen, inkludert strekninger som eksisterte før byggingen av T-baneringen, er det 13,5 km fordelt på 13 stasjoner. Den nordlige tredjedelen av denne - strekningen fra Forskningsparken til Sinsen (4,7 km) - ligger i sin helhet like innenfor Ring 3, mens den sydlige halvdelen - strekningen fra Majorstuen til Sinsen (6,9 km) - er en sammenhengende tunnel.

T-baneringen
Nydalen stasjon, en av de 3 nye stasjonene
Info
TypeTunnelbane
SystemT-banen i Oslo
UtgangsstasjonUllevål stadion stasjon
EndestasjonCarl Berners plass stasjon
Antall stasjoner3
Drift
Åpnet2003 til Storo
2006 til Sinsen
EierSporveien AS
Operatør(er) Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde5 km

Et særtrekk med de tre nye stasjonene er at de har mellomplattform istedenfor plattformer på hver side av sporet, som er mest vanlig på T-banen i Oslo. Siden hele ringen er forholdsvis kort, kan passasjerene gjerne reise i begge retninger for å nå samme stasjon. Spesielt for reisende til sentrumsstasjonene Jernbanetorget, Stortinget og Nationaltheatret er midtplattform hensiktsmessig.

Historie og bygging rediger

Banen ble planlagt på slutten av 1990-tallet,[1] og byggearbeidet startet i 2000. Første etappe av ringen fra Ullevål stadion med de to nye stasjonene Nydalen og Storo, ble åpnet 20. august 2003. Resten av ringen ble åpnet for vanlig trafikk 21. august 2006. Med åpningen fikk T-banen sin nyeste stasjon på denne linjen, Sinsen, fram til Løren åpnet i 2016.

Muligheter som følge av T-baneringen rediger

T-baneringen muliggjorde byggingen av Lørenbanen, en kobling mellom T-baneringen og Grorudbanen, som gjør at tog fra Grorudbanen kan kjøre nordover langs T-baneringen, og ikke kjøre sørover langs Fellestunnelen, slik de gjorde tidligere. Målet med denne utbyggingen var å:

  • Øke kapasiteten til dagens t-banesystem med opptil 30 prosent[2], og avlaster fellesstrekningen gjennom bykjernen med ett tog fra Grorudbanen, slik at Østensjøbanen kan få økt frekvens fra ett til to tog pr kvarter[3]
  • Etablere Løren stasjon i byutviklingsområdet på Løren og knytte de nye boligområdene til T-banen.

I og med T-baneringen har man har også en nødløsning om det skulle oppstå driftsstans i sentrum, da man kan komme seg fra øst til vest og omvendt via denne ringen. En slik reise vil riktignok medføre togbytte både på Majorstuen og Tøyen.

Drift rediger

Linjen betjenes ikke av tog som går i en kontinuerlig løype rundt ringen, slik det gjøres på Ringbanen i Berlin og også tidligere ble gjort på Circle-linjen i London. Dette ble drøftet, men forkastet fordi kjøretiden på en runde er 24 minutter, og dette koordinerer dårlig med kvartersrutene som T-banen opererer med. Dessuten er forsinkelser vanskelig å kjøre inn med et slikt opplegg (noe som også var grunnen til at Circle-linjen i London sluttet med nettopp dette).

Hele T-baneringen betjenes av linje 5 som danner en sløyfelinje ved at den kobler Grorudbanen og Sognsvannsbanen sammen med en runde rundt ringen. Ringen, med unntak av Carl Berners plass, betjenes også av linje 4 som kobler samen Grorudbanen og Lambertseterbanen. Fra Økern kommer linje 4 inn på ringen via Lørenbanen.

Stasjonene i ringen rediger

 
De røde stasjonene er de nye, og tilhører linjen T-baneringen. De blå ligger på ruta til Ringen, men er ikke en del av selve denne linjen (de eksisterte før byggingen av T-baneringen). Homansbyen er i klammer fordi denne kun er planlagt.
Tegnforklaring
7,3 6,2 Nydalen stasjon (2003)
Sognsvannsbanen
Ullevål stadion stasjon 5,3
5,1 Storo stasjon (2003)
Vestgrensa stasjon (-1999) forbindelse til Gjøvikbanen (2006)
Forskningsparken stasjon (1999) 4,6
4,2 Sinsen stasjon (2006)
Blindern stasjon (1934) 4,0
Lørenbanen mot Økern (2016)
Grorudbanen fra Hasle
3,3 Carl Berners plass stasjon (1966)
Kolsås-, Røa- og Holmenkollbanen
Majorstuen stasjon (1898) 2,7
Lambertseter-, Østensjø- og Furusetbanen
2,1 Tøyen stasjon (1966)
Homansbyen stasjon planlagt
1,0 Grønland stasjon (1966)
Nationaltheatret stasjon (1928) 0,7
overgang til jernbane 0,5 Jernbanetorget stasjon (1966)
Stortinget stasjon (1977) 0,0 0,0   overgang til jernbane

Tallene viser korteste avstand fra Stortinget stasjon. For stasjonene på T-baneringen hvor det er tilnærmet like langt til Stortinget uavhengig av hvilken vei man kjører har man av naturlige grunner ikke oppgitt noen tall, men avstandene er som følger: Strekningen på 5 km består av 4 km fjelltunnel/betongkulvert og 1 km i dagsone. Strekning mellom Ullevål stadion og Nydalen er 2 km, mellom Nydalen og Storo 950 m, Storo–Sinsen er 815 m og Sinsen–Carl Berners plass 900 m.[4] Nydalen er dermed 7,3 km fra Stortinget hvis man kjører vestover og 6,2 km hvis man kjører østover. Storo er 8,4 km fra Stortinget hvis man kjører vestover og 5,1 km hvis man kjører østover. Sinsen er på sin side 9,3 km fra Stortinget hvis man kjører vestover og 4,2 km hvis man kjører østover.

Byutvikling rediger

 Utviklingen av Storo-Nydalen-området har gått betydelig raskere enn prognosene tilsa og T-baneringen har vært en større drivkraft enn man forutså, bl.a. gjennom etableringen av Handelshøyskolen BI med til sammen rundt 9 000 studenter og ansatte sentralt i Nydalen. Potensialet for ytterligere økt kollektivbruk ved videre byutvikling er stort, bl.a. foreligger det utbyggingsplaner for de lavt utnyttede områdene langs T-baneringen langs strekningen Storo-Sinsen. 

Samferdelsetaten etter en rapport fra Prosam i 2008[5]

Byggingen av banen har medført at områdene i nærheten av de nye stasjonene kunne utbygges i langt større grad enn tidligere. Nydalen stasjon betjener Nydalen som nå har blitt et av de største arbeidsstedene i Oslo, i tillegg til at det er blitt en massiv boligutbygging i strøket. På Nydalen T (som da også omfatter busstrafikken på dette kollektivpunktet) økte antall påstigende fra 1 470 til 8 420 pr virkedøgn som følge av at T-baneringen ble bygget.

Etableringen av Storo og Sinsen stasjoner har ført til at hele den åpne strekningen vest for T-banen (Storo sør, hele Sandaker øst og nordøstlige Torshovdalen) skal utbygges med godt over 1 000 leiligheter over 2 uavhengige boligprosjekter. I tillegg har de nye stasjonene naturligvis bedret kollektivtilbudet for de eksisterende arbeidsplassene og boligene drastisk, eksempelvis økte andelen i Storo/Nydalen-området som var ganske eller svært fornøyd med kollektivtilbudet fra 39 til 74 prosent i perioden 2003–2007 (målt før og etter hele ringen åpnet).[5]

T-baneringen ble i 2008 tildelt Bolig- og byplanprisen av Norsk bolig- og byplanforening.[6]

Referanser rediger

  1. ^ Vatne, Paul Einar (25. mars 1991). «Ringbaneplan klar i april». Aftenposten Aften: 21. 
  2. ^ Groruddalen.no Arkivert 20. november 2012 hos Wayback Machine. - Nå kommer Lørenbanen (28. september 2012)
  3. ^ Ensjøbyen (side 5)
  4. ^ «Den nye banestrekningen». Samferdselsetaten, Oslo kommune. 25. mars 2004. Besøkt 11. januar 2011. 
  5. ^ a b «T-baneringen en miljøsuksess». Samferdselsetaten, Oslo kommune. 3. januar 2008. Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. Besøkt 30. september 2010. 
  6. ^ «Bolig- og byplanprisen 2008: Ringen er sluttet». Norsk bolig- og byplanforening. 23. oktober 2008. Besøkt 11. november 2009. [død lenke]

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger