Åpne hovedmenyen
Lambertseterbanen
Ryen stasjon.jpg
Ryen stasjon, like ved ligger vognhallen til t-banen
Info
TypeTidl. bybane, nå T-bane
SystemStrømskinne
StatusI drift
UtgangsstasjonStortinget stasjon
EndestasjonBergkrystallen stasjon
Drift
Åpnet1957 som bybane
1966 som T-bane
EierSporveien AS
Operatør(er)Oslo T-bane Logo.svg Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde10,5 km fra Stortinget
5,9 km alene

Lambertseterbanen er den eldste T-banestrekningen på østkanten av Oslo, den åpnet våren 1966, etter først å ha vært bybane siden 1957 som del av en planlagt venteperiode. Som navnet sier går den til Lambertseter, og de 4 siste av de 8 stasjonene banen har alene ligger i denne drabantbyen/strøket.

Innhold

HistorikkRediger

Byggingen av banen, sammen med utvidelsen av Østensjøbanen, ble vedtatt 9. desember 1954, og den ble satt i drift som t-bane 22. mai 1966. Opprinnelig var planen å forlenge Ryenlinjen fra Simensbråten til Lambertseter, men på grunn av den nye drabantbyen på Manglerud ble planene forandret slik at banen skulle grene av fra Østensjøbanen ved Høyenhall.

Strekningen fra Høyenhall og videre til Bergkrystallen ble satt i drift i 1957 etter to og et halvt års byggetid. I påvente av byggingen av de nye tunnelstrekningene under Akerselva til Jernbanetorget ble stasjonene først utstyrt med lave plattformer, slik at de kunne trafikkeres av bytrikken. For å forkorte reisetiden ble samtidig en ny trasé fra Oslo gate gjennom Schweigaards gate til Jernbanetorget anlagt. Lambertseterbanen ble til å begynne med trafikkert med trikkelinje 4, Kjelsåsbanen, og har av den grunn også i dag dette linjenummeret. Fra 1960 ble Vognmannsgata ved Østbanen endestasjon.

Lambertseterbanen ble satt i drift som t-bane i 1966 og gikk opprinnelig fra Jernbanetorget via Brynseng til Bergkrystallen, som enda er endestasjonen. Det var opprinnelig planlagt å utvide mot Mortensrud fra Bergkrystallen og opprinnelig innhold reguleringsplanen for strekningen Munkelia - Bergkrystallen også en forlengelse til en fremtidig stasjon i Nordstrandveien som aldri ble bygget. [1] Da man på nittitallet skulle forlenge T-banen til Mortensrud, ble det i stedet Østensjøbanen valgt til det formålet.

Linjen trafikkeres pr. 2016 av linje 4 (VestliBergkrystallen). Linje 1 fra Frognerseteren går til Bergkrystallen på dagtid på ukedager, og har ellers Helsfyr som endestasjon på kveldstid og i helger.

LinjekartRediger

Tegnforklaring
V Vis veier H historikk
  10,5 km Bergkrystallen stasjon (1966) 160,0 moh
 
  10,0 km Munkelia stasjon (1966)
9,5 km Lambertseter stasjon (1966) Lambertseterveien 155,0 moh
9,5 km Lambertseter stasjon (1966) 155,0 moh
 
  Raschs vei
  8,6 km Karlsrud stasjon (1966)
  Sandstuveien
  7,8 km Brattlikollen stasjon (1966) 165,5 moh
    Ryen vognhall
   
   
  Enebakkveien
6,7 km Ryen stasjon (1966)   til Svartdalstunnelen 124,0 moh
6,7 km Ryen stasjon (1966) 124,0 moh
  Plogveien
  6,2 km Manglerud stasjon (1966) 130,6 moh
  Traktorveien
  5,2 km Høyenhall stasjon (1966)
  Bekkeveien
    Østensjø- og Furusetbanen
Fagerlia (viadukt over Alna ca. 70 m)
Loenga–Alnabrulinjen
Hovedbanen
Loenga–Alnabrulinjen
Hovedbanen
Alna
Alna
Etterstadkroken
4,6 km Brynseng stasjon (1966) 84,6 moh
Etterstad anleggsbase
Østre gravlund (1923)
3,8 km Helsfyr stasjon (1966) 73,7 moh
3,8 km Helsfyr stasjon (1966) 73,7 moh
Etterstad
3,0 km Ensjø stasjon (1966)
3,0 km Ensjø stasjon (1966)
Etterstad
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Helsfyrtrikken til sentrum
enkeltspor til Carl Berners plass
fra T-baneringen og Grorudbanen
2,1 km Tøyen stasjon (1966) 22,2 moh
1,0 km Grønland stasjon (1966)
Akerselva
0,5 km Jernbanetorget stasjon (1966) -5,2 moh
0,0 km Stortinget stasjon (1977) -9,0 moh
      Fellestunnelen

KilderRediger

  1. ^ «Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune». innsyn.pbe.oslo.kommune.no. Besøkt 30. juni 2019. 

Eksterne lenkerRediger