Åpne hovedmenyen

Simensbråtenlinja

nedlagt forstadsbane i Oslo
Simensbråtenlinja
Ekebergbanevogn Simensbråten.jpg
Trikken ved Simensbråten endeholdeplass
Foto: Oslo Museum
Info
TypeForstadsbane, tilkoblet Ekebergbanen
StatusNedlagt
UtgangsstasjonJomfrubråten holdeplass
EndestasjonSimensbråten holdeplass
Antall stasjoner3
Drift
Åpnet30. september 1931[1]
Nedlagt29. oktober 1967
Type trafikkPersontransport
Teknisk
Lengde1.5 km
Planoverganger2

Simensbråtenlinja krysser Ekebergveien ved Smedtua gård - øverst til høyre, ved Smedstua holdeplass.

Simensbråtenlinja var en sidelinje på Ekebergbanen i Oslo, fra Jomfrubråten tvers over Ekebergsletta til Simensbråten. Linja var i drift fra 1931 til 1967.

Simensbråtenlinja gikk fra Jomfrubråten holdeplass via Ekebergparken holdeplass og Smedstua holdeplass fram til Simensbråten holdeplass: 5,9 km fra Stortorget, 146,7 meter over havet.[2] De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linja var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.

Simensbråtenlinja ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtider kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum.

  • Ekebergparken holdeplass besto av leskur, plattform og skiltsøyle. Stoppestedet hadde liten trafikk. Området var tynt befolket, og for en del passasjerer var det like greit å gå ned til Jomfrubråten, der man også slapp omstigning.
  • Smedstua holdeplass lå der banen krysset Ekebergveien på Ekebergsletta, med plattform for trafikk fra byen vest for veien, plattform for trafikk mot byen på østsiden av veien. Her var også trafikkgrunnlaget tynt.
  • Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.

Da Simensbråtenlinja ble anlagt så man for seg at banen etter hvert skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav er den også kjent under tilnavnet «Ryenlinjen». Det ble også gjort større arbeider for å forberede Jomfrubråten som et planfritt knutepunkt. Man la den nye hovedlinja høyere i terrenget, og sprengte ut en skjæing i fjellet mellom Jomfrubråten og Sportsplassen. Tanken var at trafikken fra byen til Simensbråten skulle gå på en linje langsmed og på nivå med Kongsveien, og svinge inn under Ekebergbanen mot Simensbråten.[3]

De store planene for utvidelse av linjen ble imidlertid aldri realisert. Ekebergbanens sidelinje kom aldri lenger enn til Simensbråten. Områdene Ryen, Brattlikollen og Lambertseter ble isteden tilknyttet byen via Lambertseterbanen over Manglerud, først trafikkert med trikk, senere med T-bane.

Med et begrenset trafikkgrunnlag ble aldri Simensbråtenlinja noen suksess. Kommunen måtte i mange år bidra for å dekke underskuddet i driften.

I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt ved at bussens rute 18 ble utvidet med en holdeplass (anlagt mellom Brannfjellveien og Ekeberg skole), året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane. Skinnene fra Jomfrubråten til Simensbråten ble senere fjernet, men per 2014 kan traseen fortsatt anes i terrenget. Ved Jomfrubråten er skjæringen under linja fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der linja gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traeen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret trasee noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.

LinjekartRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Bilde fra åpningsdagen på Oslobilder.no
  2. ^ Side 6, Bjørn Andersen: Ekebergbanen 75 år, Lokalhistorisk Forening 1992
  3. ^ Side 18, Bjørn Andersen: Ekebergbanen 75 år, Lokalhistorisk Forening 1992