Østensjøbanen

Østensjøbanen
	Banen ved Skullerud
	Info
Type	Tidl. trikk, nå T-bane
System	Strømskinne
Status	I drift
Utgangsstasjon	Stortinget stasjon
Endestasjon	Mortensrud stasjon
	Drift
Åpnet	1926 som trikk; 1967 som T-bane
Eier	Sporveien AS
Operatør(er)	Sporveien T-banen
Type trafikk	Persontrafikk
	Teknisk
Lengde	13,6 km fra Stortinget; 8,1 km alene
	Østensjøbanen på Commons

Østensjøbanen er strekningen Stortinget–Mortensrud på T-banen i Oslo. Den trafikkeres pr. 2020 av linje 3, med endestasjon Kolsås i vest.

Kart fra 1928 med Østensjøbanens tidligste trasé

HistorieRediger

Østensjøbanen mellom jorder og småhusbebyggelse på Godlia ca. 1930, den gang strekningen ble trafikkert av trikk

Trikk (to «gullfisker») koblet i tog) på Helsfyr holdeplass. På denne tiden gikk Lilleaker-Østensjøbanen gjennom Oslo sentrum. Bildet er tatt etter at Østensjøbanen ble forlenget til Bøler i 1958 – men før den ble ombygget til T-bane i 1967.

I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga, og «trikkesløyfa» på Oppsal (til 1948 i Aker) åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en forstadsbane. Banen skulle betjene den såkalte Østensjøbyen: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter at Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon, betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. På denne tiden ble det i regi av A/S Bærumsbanen kjørt pendelrute (Lilleaker-Østensjøbanen) mellom Bøler og Jar, med enkelte avganger til Kolsås. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1967. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.

Videre utbyggingRediger

Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. I 1972 fremla Kontoret for by- og forstadsbaner en T-baneutredning med forslag til omfattende utbygging. Østensjøbanen ble foreslått forlenget sørover fra Skullerud via Mortensrud og Klemetsrud til Gjersrud.^[1] På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal ble det startet boligbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere boligbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.

Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, og er i dag linjens endepunkt. Strekningen Skullerud–Mortensrud på 3,3 km er den lengste mellom to stasjoner på T-banen i Oslo. Ruter så pr. 2010 på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten^[2]

sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd. og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:

Lofsrud (13,7)
Bjørnholt (14,7)
Bjørndal senter (15,6)
Bjørndal sør (16,5)
Gjersrud sør (17,4)
Stensrud (18,3)

Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget

Passasjermessig skisserte rapporten: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»

Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3, og pr. 2020 finnes ingen politiske vedtak om å forlenge Østensjøbanen eller annen banebetjening av Bjørndal eller Gjersrud/Stensrud. I 2015-16 ble riktignok banen fornyet og oppgradert, og deretter ble frekvensen økt fra én til to avganger pr. kvarter.^[3]