Østensjøbanen
Østensjøbanen er strekningen Stortinget–Mortensrud på T-banen i Oslo. Den trafikkeres pr. 2020 av linje 3, med endestasjon Kolsås i vest.
| Østensjøbanen | |||
|---|---|---|---|
 Banen ved Skullerud | |||
| Info | |||
| Type | Tidl. trikk, nå T-bane | ||
| System | Strømskinne | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Stortinget stasjon | ||
| Endestasjon | Mortensrud stasjon | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1926 som trikk 1967 som T-bane | ||
| Eier | Sporveien AS | ||
| Operatør(er) |  Sporveien T-banen | ||
| Type trafikk | Persontrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 13,6 km fra Stortinget 8,1 km alene | ||
HistorieRediger
I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga, og «trikkesløyfa» på Oppsal (til 1948 i Aker) åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en forstadsbane. Banen skulle betjene den såkalte Østensjøbyen: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter at Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon, betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. På denne tiden ble det i regi av A/S Bærumsbanen kjørt pendelrute (Lilleaker-Østensjøbanen) mellom Bøler og Jar, med enkelte avganger til Kolsås. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1967. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.
Videre utbyggingRediger
Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. I 1972 fremla Kontoret for by- og forstadsbaner en T-baneutredning med forslag til omfattende utbygging. Østensjøbanen ble foreslått forlenget sørover fra Skullerud via Mortensrud og Klemetsrud til Gjersrud.[1] På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal ble det startet boligbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere boligbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.
Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, og er i dag linjens endepunkt. Strekningen Skullerud–Mortensrud på 3,3 km er den lengste mellom to stasjoner på T-banen i Oslo. Ruter så pr. 2010 på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten[2]
sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd. og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:
- Lofsrud (13,7)
- Bjørnholt (14,7)
- Bjørndal senter (15,6)
- Bjørndal sør (16,5)
- Gjersrud sør (17,4)
- Stensrud (18,3)
Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget
Passasjermessig skisserte rapporten: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»
Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3, og pr. 2020 finnes ingen politiske vedtak om å forlenge Østensjøbanen eller annen banebetjening av Bjørndal eller Gjersrud/Stensrud. I 2015-16 ble riktignok banen fornyet og oppgradert, og deretter ble frekvensen økt fra én til to avganger pr. kvarter.[3]
LinjekartRediger
| Tegnforklaring | |||||||||
| |||||||||
 
|
13,6 km | Mortensrud stasjon (1998) | |||||||
|
|||||||||
|
|
|||||||||
|
Ljanselva | ||||||||
|
|
|||||||||
|
Olaf Helsets vei | ||||||||
|
11,3 km | Skullerud stasjon (1967) | 133,5 moh | ||||||
|
Skullerudveien | ||||||||
|
|||||||||
|
10,2 km | Bogerud stasjon (1967) | |||||||
|
|||||||||
|
General Ruges vei | ||||||||
|
Utmarkveien | ||||||||
|
9,2 km | Bøler stasjon (1967, trikk 1958) | 150,4 moh | ||||||
 |
8,5 km | Ulsrud stasjon (1967) - Ulsrudveien | |||||||
|
|
|||||||||
|
|
|||||||||
|
|
7,8 km | Oppsal stasjon (1967) | 152,4 moh | ||||||
 
|
|||||||||
 
|
Oppsal stasjon (trikk 1926) | ||||||||
|
|||||||||
|
|
Skøyenåsveien | ||||||||
|
|
7,0 km | Skøyenåsen stasjon (1967) | |||||||
|
|
Haakon Tveters vei | ||||||||
|
|
Godliaveien | ||||||||
|
|
6,1 km | Godlia stasjon (1967) | |||||||
  
|
Furusetbanen | ||||||||
|
|
Låveveien | ||||||||
|
|
5,5 km | Hellerud stasjon (1967) | 120,5 moh | ||||||
|
Lambertseterbanen | ||||||||
   |
Høyenhall stasjon | ||||||||
    |
Fagerlia (viadukt over Alna ca. 70 m) | ||||||||
   |
Loenga–Alnabrulinjen Hovedbanen | ||||||||
  |
Alna | ||||||||
    |
Etterstadkroken | ||||||||
    |
4,6 km | Brynseng stasjon (1966) | 84,6 moh | ||||||
 |
|||||||||
 |
|||||||||
  |
|||||||||
  |
|||||||||
 |
Etterstad anleggsbase | ||||||||
| |
Østre gravlund (1923) | ||||||||
  |
3,8 km | Helsfyr stasjon (1966) | 73,7 moh | ||||||
      |
Etterstad | ||||||||
| |
3,0 km | Ensjø stasjon (1966) | |||||||
    |
Etterstad | ||||||||
| |
|||||||||
   |
Gjøvikbanen (ca. 15 m) | ||||||||
 |
Helsfyrtrikken til sentrum | ||||||||
 |
enkeltspor til Carl Berners plass | ||||||||
 |
fra T-baneringen og Grorudbanen | ||||||||
| |
2,1 km | Tøyen stasjon (1966) | 22,2 moh | ||||||
 |
1,0 km | Grønland stasjon (1966) | |||||||
  |
Akerselva | ||||||||
  |
0,5 km | Jernbanetorget stasjon (1966) | -5,2 moh | ||||||
 |
0,0 km | Stortinget stasjon (1977) | -9,0 moh | ||||||
|
|
Fellestunnelen | ||||||||
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Aftenposten morgen 22. november 1972, s. 40
- ^ Ruterrapport 2010:1; https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2010/1-2010_bane_bjornd.pdf
- ^ https://sporveien.com/inter/prosjekter/prosjekt?p_document_id=2639597
Eksterne lenkerRediger
- (en) Østensjøbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- AS Oslo Sporveier
- Oslo kommune, Byarkivet
- Historiske flyfoto på gulesider.no
- Flyfoto på hvor.no
