Åpne hovedmenyen
Østensjøbanen
MX3000 ved Skullerud - 2012-05-19 at 10-27-39.jpg
Banen ved Skullerud
Info
TypeTidl. trikk, nå T-bane
SystemStrømskinne
StatusI drift
UtgangsstasjonStortinget stasjon
EndestasjonMortensrud stasjon
Drift
Åpnet1926 som trikk
1967 som T-bane
EierSporveien AS
Operatør(er)Oslo T-bane Logo.svg Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde13,6 km fra Stortinget
8,1 km alene

Kart fra 1928 med Østensjøbanens tidligste trasé

Østensjøbanen er en strekning på T-banen i Oslo. Den trafikkeres av linje 3, med endestasjon Mortensrud.

HistorieRediger

 
Østensjøbanen mellom jorder og småhusbebyggelse på Godlia ca. 1930, den gang strekningen ble trafikkert av trikk

I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga, og «trikkesløyfa» på Oppsal (til 1948 i Aker) åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en forstadsbane. Banen skulle betjene den såkalte Østensjøbyen: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter at Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon, betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1967. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.

Videre utbyggingRediger

Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal enda litt lenger sør ble det startet utbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere utbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.

Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, og er i dag linjens endepunkt. Ruter ser pr 2010 (se rapport[død lenke]) på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:

  • Lofsrud (13,7)
  • Bjørnholt (14,7)
  • Bjørndal senter (15,6)
  • Bjørndal sør (16,5)
  • Gjersrud sør (17,4)
  • Stensrud (18,3)

Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget

Passasjermessig skisserte rapporten[1]: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»

Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3.

LinjekartRediger

 
En MX3000 ved Skullerud stasjon.
Tegnforklaring
V Vis veier H historikk
      13,6 km Mortensrud stasjon (1998)
 
 
  Ljanselva
 
  Olaf Helsets vei
  11,3 km Skullerud stasjon (1967) 133,5 moh
  Skullerudveien
 
  10,2 km Bogerud stasjon (1967)
 
  General Ruges vei
  Utmarkveien
  9,2 km Bøler stasjon (1966, trikk 1958) 150,4 moh
8,5 km Ulsrud stasjon (1966) - Ulsrudveien
8,5 km Ulsrud stasjon (1966)
 
 
  7,8 km Oppsal stasjon (1966) 152,4 moh
   
    Oppsal stasjon (trikk 1926)
   
  Skøyenåsveien
  7,0 km Skøyenåsen stasjon (1966)
  Haakon Tveters vei
  Godliaveien
  6,1 km Godlia stasjon (1966)
    Furusetbanen
  Låveveien
  5,5 km Hellerud stasjon (1966) 120,5 moh
    Lambertseterbanen
Høyenhall stasjon
Fagerlia (viadukt over Alna ca. 70 m)
Loenga–Alnabrulinjen
Hovedbanen
Loenga–Alnabrulinjen
Hovedbanen
Alna
Alna
Etterstadkroken
4,6 km Brynseng stasjon (1966) 84,6 moh
Etterstad anleggsbase
Østre gravlund (1923)
3,8 km Helsfyr stasjon (1966) 73,7 moh
3,8 km Helsfyr stasjon (1966) 73,7 moh
Etterstad
3,0 km Ensjø stasjon (1966)
3,0 km Ensjø stasjon (1966)
Etterstad
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Helsfyrtrikken til sentrum
enkeltspor til Carl Berners plass
fra T-baneringen og Grorudbanen
2,1 km Tøyen stasjon (1966) 22,2 moh
1,0 km Grønland stasjon (1966)
Akerselva
0,5 km Jernbanetorget stasjon (1966) -5,2 moh
0,0 km Stortinget stasjon (1977) -9,0 moh
  Fellestunnelen

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ruter[død lenke], side 8

Eksterne lenkerRediger