Oppsal

strøk i Oslo

Koordinater: 59°53′43″N 10°50′57″Ø

Drabantbyen Oppsal sørøst i Oslo.

Oppsal (nedarva uttale med IPA: [²uksæːɽ], nå oftest [²ɔpsɑːl]) er en drabantby i det sydøstre Oslo. Stedet er en del av Bydel Østensjø, og ligger i byens utkant nær Østmarka.

Navnet «Oppsal» kommer fra Oppsal gård (av norrønt Uppsalir, «gården som ligger høyt», først dokumentert i dativ «af Vpsalom» omkring 1400). Denne gården ble kjøpt av Oslo kommune etter andre verdenskrig, og mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn.

HistorieRediger

 
Den første småhusbebyggelsen på Oppsal kom i mellomkrigstiden.

Oppsal er en av Oslos største drabantbyer med en blanding av villabebyggelse, rekkehus og boligblokker med turområde like i nærheten.[1]

OppsalgrendaRediger

 
Til venstre Skøyenåsen skole, i drift fra 1968. Midt i bildet Østensjøbanen, som fikk tunnelbanestandard i 1967.

Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I mellomkrigstiden økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i den daværende Aker kommune.[2] Den 10. januar 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til Vålerenga.

I 1920 ble det bygget vannledning til Oppsal, med pumpestasjon i Haakon Tveters vei og vannposter lenger opp på Oppsal. Året før hadde grenda fått tilgang til elektrisitetsnettet. I 1917 åpnet Østensjø skole, noe som gjorde at oppsalbarna slapp å gå helt til Bryn skole eller Abildsø skole, noe som var i lengste laget. Oppsal Vel ble stiftet i 1904, og forløperne til Oppsal IF i 1912.

Den gamle bebyggelsen på Oppsal hadde omtrent 1.800 innbyggere tidlig på 1950-tallet, da den storstilte utbyggingen av området tok til.[3]

OBOS-utbyggingenRediger

 
Blokker i Kranveien, typisk for blokkbebyggelsen på Oppsal.
 
Rekkehusbebyggelse i Tyristubbveien.
 
Oppsal senter revet ned.

Etter andre verdenskrig ble Aker slått sammen med Oslo. OBOS ble så tildelt et feste på ca. 900 daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7.100 og 278.[4]

Oppsal ble stadig mer utbygd gjennom 50- og 60-tallet, på midten av 60-tallet var innbyggertallet 20 000. Oppsal skole var klar til bruk i 1954. Oppsal kirke ble klar til bruk fra 1961. I 1964 fikk Oppsal et kjøpesenter. I 1968 ble Skøyenåsen skole satt i drift.

I 1967 ble trikken gjort om til tunnelbane, og Oppsal stasjon sto klar.

Oppsal SenterRediger

Oppsal senter stod ferdig i 1964, tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten.[5] I desember 1974 traff Arne Treholt føringsoffiseren sin Gennadij Titov fra KGB på bydelskroen «Røde Hatt» på Oppsalsenteret, for å diskutere 200 mils økonomisk grense og trålfrie soner. Titov foreslo en longdrink, men «Røde Hatt» hadde bare juleøl å by på, og over denne var det at Titov avslørte seg som KGB-agent ved å spørre Treholt om han hadde adgang til graderte dokumenter.[6] «Røde Hatt» var et samlingssted, men gikk konkurs i mars 2015.[7]

Senteret fra 1964 ble det revet ned sommeren 2016 for å bygge et nytt senter på 4.500 m² med 201 leiligheter.[8] Det nye senteret har et moderne uttrykk og ble åpnet 31. mai 2018.[9]

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger