Aker

tidligere kommune i Akershus
(Omdirigert fra Aker kommune)

Koordinater: 59°54′36″N 10°41′12″Ø

Akersdalen på den tiden da Aker kommune ble innlemmet i Oslo.

Aker (tidligere knr. 0218) er et tidligere sogn, prestegjeld, fogderi, sorenskriveri og kommune i Akershus. De nøyaktige grensene for hva som var regnet som Aker etter kirkelige, juridiske og administrative grenser varierte. Aker kan administrativt delvis forstås som det historiske distriktet som utgjøres av det moderne Oslo, Bærum og Asker(bygda) (eventuelt med unntak av den da vesentlig mindre byen) og i mer avgrenset forstand som det prestegjeldet og senere kommunen som stort sett sammenfaller med dagens Oslo. Aker sorenskriveri besto f.eks. frem til 1947 av kommunene Aker, Bærum og Asker. Aker var frem til 1948 den klart største kommunen i Akershus. Aker kommune i 1947-grensene hadde et areal på 436 km² og utgjorde dermed 96% av arealet i det moderne Oslo, og rundt 99% av arealet i de grensene som gjaldt før andre halvdel av 1800-tallet. Frem til byutvidelsene i 1859 og 1878 lå Oslo – som da betegnet den senere Gamlebyen – i Aker, og utenfor byen Christiania.

Aker eksisterte som kirkelig enhet fra middelalderen og omfattet da hele dagens Oslo. Administrativt bestod Aker av prestegjeldene Aker (som omfattet dagens Oslo) og Asker (som omfattet Askerbygda og Bærum). Aker prestegjeld fikk status som kommune fra formannskapslovene ble innført i 1837. Aker og byene Christiania og Oslo er svært nært knyttet sammen, og de kirkelige og sivile enhetene med dette navnet omfattet det meste av dagens by, og gav navn til både festningen, hovedlenet, stiftamtet, amtet og fylket Akershus, Akerselva og mye annet. Aker tok sitt navn fra en av Oslos eldste gårder, Aker. I eldre tid bestod byen Christiania bare av festningen, Kvadraturen og de nærmeste omgivelser, mens Aker omfattet alt annet (rundt 99 %) av dagens Oslo; Christiania var dessuten en del av Akershus (under)amt frem til 1842 og Akershus stiftamt frem til 1919. Aker kommune måtte flere ganger avstå territorium til den fremvoksende byen og kommunen ble i sin helhet innlemmet i Oslo 1. januar 1948. Innlemmelsen i Oslo ble vedtatt mot viljen til Aker herredsstyre og var upopulær i Aker. Akers eget rådhus havnet i Christiania kommune ved byutvidelsen i 1859.

Aker kommune hadde ved sammenslåingen 130 976 innbyggere og omsluttet Oslo kommune fullstendig. Aker sogn ble første gang delt i Østre Aker og Vestre Aker i 1861, og i 1906 ble Ullern og Nordstrand utskilt som egne sogn. Inndelingen i fire sogn bestod frem til kommunesammenslåingen med Oslo.

Etter sammenslåingen med Oslo brukes Aker-navnet i de administrative bydelsnavnene Vestre Aker og Nordre Aker, som kun omfatter en liten del av tidligere Aker kommune. Aker-navnet brukes også i mange virksomheter med tilknytning til det geografiske området; mest kjent er Aker sykehus.

HistorieRediger

Aker-navnet kommer fra norrønt ákr, «åker», og var opprinnelig navnet på gården Aker, en av de eldste gårdene i dagens Oslo. Gårdens navn ble etterhvert også navnet på kirken, sognet, prestegjeldet og herredet, og gav blant annet også navn til Akershus festning, Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke, og til Akerselva. Hovedlenet Akershus var et av fire hovedlen i Norge og omfattet nesten hele Østlandet.

Historisk omfattet sognet og herredet Aker det meste av det som i dag er Oslo. Siden byen Christiania ble anlagt i 1624, måtte Aker flere ganger avstå territorium til utvidelse av byen, første gang da mange gårder ble utlagt til bymark i 1629. Bymarken lå under byens sivile administrasjon, men hørte i kirkelig sammenheng til Aker sogn. Akers grense mot Bymarken var på vestsiden Skillebekken, på østsiden Akerselva.

Hele Bymarken og deler av Aker øst for Akerselva (Grønland, Grünerløkka, Sagene og Gamlebyen) samt et lite område vest for Akerselva ble i 1859 innlemmet i byen.[1] Med dette ble to tredjedeler av Akers befolkning hjemmehørende i Christiania, og Aker satt igjen med tolv tusen innbyggere.[2]

Mye av bebyggelsen som hadde blitt overført til byen i 1859 bestod av rønner og skur, og for å unngå lignende problemer i fremtiden bestemte de to kommunene seg for å etablere et byggebelte i Aker, det vil si et område hvor Christianias byggebestemmelser skulle gjelde. Dette viste seg å være effektivt, og den nye forstadsbebyggelsen hadde langt bedre boligforhold enn den gamle.[2] Blant forstedene som vokste opp i årene som fulgte var Kampen, Vålerenga, Balkeby og Rodeløkka.

Ved en ny byutvidelse i 1878 ble grensen igjen justert.[1] 18 970 innbyggere fikk ny bostedskommune. Nye, ubebodde deler av Aker ble tillagt Oslo ved grensereguleringer i 1937 og i 1946. Aker kommune ble slått sammen med Oslo kommune i 1948. Aker kjempet hardnakket imot sammenslåingen, og gikk heller inn for et forpliktende samarbeid. Oslo arbeidet for sammenslåing av kommunene. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Akers siste ordfører Halvdan Eyvind Stokke ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen.[3]

GeografiRediger

I 1947 hadde Aker et areal på 436 km². Mesteparten av kommunen bestod av skogkledde åslandskap, med høyder opp til drøye 600 meter over havet.[4]

14 % av kommunen bestod av jordbruksarealer, mens ca. 6 % var brukt til boligstrøk.[4]

SamfunnRediger

PolitikkRediger

 
Aker kommunes administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5c, bygget 1941 på samme tomt der kommunen hadde hatt administrasjonsbygg siden 1855; tomten lå fra 1859 i Christiania kommune

Etter at det kommunale selvstyret ble innført hadde man de første årene ikke noe fast kommunelokale. Det var først i 1844 med oppkjøpet av den såkalte AsylgårdenGrønland at Aker herred fikk et fast lokale for formannskapet og representantskapet.[5] I 1855 oppførte herredet et administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5, og på den tilstøtende tomten ble det reist et større nybygg i 1941. Da Aker fikk rådhus i Trondheimsveien 5 i 1855 lå bygningen innenfor Aker herred, men ved byutvidelsen i 1859 havnet bygningen innenfor Christiania. Politikerne i Aker så ingen grunn til å flytte bygningen av den grunnen.

Aker begynte med forholdsvalg til kommunevalget i 1898, og her ble Høyre det største partiet. Arbeiderpartiet fikk inn sine første mandater i 1901.[6] Høyre med samarbeidspartnere hadde ordførervervet i mesteparten av Akers historie etter at Norge fikk politiske partier; det var kun Venstremannen Arne Sunde (1930, 1931) og Arbeiderpartimannen H.E. Stokke (1946-1947) som brøt med dette mønsteret. Sistnevnte ble også Oslos første ordfører etter sammenslåingen med Aker i 1948.

StortingsvalgRediger

Herredet var en egen valgkrets i Akershus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[7] Aker valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

ValgresultatRediger
Valgår Samlingspartiet Socialistene Venstre Kirkepartiet
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[8] 877(L)
780(H)
50,1% 1 971 53,4% 1 252 37,8% 1 711 46,4% 399 12,1%
1909[9] 3 607 51,4% 2 589 36,9% 459 11,7% 355 5,1%
1912[10] 4 368 48,5% 5 059 52,0% 3 999 44,4% 4 413 45,3% 638 7,1% 262 2,7%
1915[11] 6 713 53,8% 5 002 40,1% 757 6,1%
1918[12] 9 483 64,7% 5 151 35,1%

(1)Avtroppende stortingsrepresentant Jens Carl Peter Brandt stilte som konkurrerende kandidat både i 1906 og i 1909, med samme partitilknytning som den valgte kandidaten. Han deltok ikke i andre valgomgang.

StortingsrepresentanterRediger
Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Professor W.C. Brøgger Samlingspartiet, Norsk Landmandsforbund Godseier Peter Andreas Morell
1910–1912 Høyesterettsassessor Edvard Hagerup Bull Høyre og Frisinnede Venstre Godseier Peter Andreas Morell
1913–1915 Høyesterettsassessor Edvard Hagerup Bull Høyre og Frisinnede Venstre Høyesterettsadvokat Johan Bredal
1916–1918 Høyesterettsassessor Edvard Hagerup Bull Høyre og Frisinnede Venstre Major Marcus Thorvald Torkildsen
1919–1921 Godseier Peter Andreas Morell Høyre og Frisinnede Venstre Major Marcus Thorvald Torkildsen

UtdanningRediger

Da skoleloven av 1935 ble innført hadde Aker de høyere skolene Ris, Berg, Nordstrand, Ullern og Grefsen. Ved overgang til modellen med treårig gymnas fikk Bryn også gymnasklasser, mens de tre gymnasene Bekkelaget, Sinsen og Grorud kom i drift i årene før andre verdenskrig.[13]

ReferanserRediger

LitteraturRediger