Arne Sunde

norsk offiser, jurist og politiker
Arne Sunde
71025 Arne Sunde.jpg
Arne Sunde, ca. 1930–35
Født6. desember 1883
ChristianiaRediger på Wikidata
Død30. juli 1972 (88 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Far Elias SundeRediger på Wikidata
Utdannet ved Krigsskolen, Oslo katedralskole, Den militære høyskole, Sciences PoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, dommer, banksjef, advokat, skytter, diplomatRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Kristusordenen (1921)[1], ridder av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945Rediger på Wikidata
Norges justisminister
1930–1931
RegjeringMowinckel II
ForgjengerHaakon Martin Evjenth
EtterfølgerAsbjørn Lindboe
Norges justisminister
1933–1935
RegjeringMowinckel III
ForgjengerAsbjørn Lindboe
EtterfølgerTrygve Lie
Norges forsyningsminister
1940–1942
RegjeringNygaardsvold («London-regjeringen»)
ForgjengerTrygve Lie
Norges skipsfartsminister
1942–1945
RegjeringNygaardsvold («London-regjeringen»)
Signatur
Arne Sundes signatur

Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972 i Oslo) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, medlem av eksilregjeringen i London 1940–1945 og Norges FN-ambassadør 1949–1952.

Bakgrunn og tidlig politisk karriereRediger

Sunde vokste opp i Kristiania, tok examen artium ved Oslo Katedralskole, gikk Krigsskolen til 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen.

Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 19311933.

Sunde var justisminister i Mowinckels andre og tredje regjering (1930-1931 og 1933-35). Han var også ordfører i Aker kommune i to kortere perioder i 1930 og 1931. Sunde var også en periode høyesterettsdommer (1935-1936).

Andre verdenskrigRediger

Ved den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble 7. juni 1940[2] medlem av Johan Nygaardsvolds regjering, først som konsultativ statsråd deretter med ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet.

EtterkrigstidenRediger

Etter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 19491952 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet.

IdrettskarriereRediger

Sunde deltok under sommer-OL for Norge i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær som beste resultat.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger