Asbjørn Lindboe

norsk advokat og politiker

Asbjørn Lindboe (1889–1967) var en norsk jurist, embetsmann og politiker fra Trondheim.

Asbjørn Lindboe
Født19. juni 1889[1][2]Rediger på Wikidata
Trondheim[1]
Død8. mars 1967[3]Rediger på Wikidata (77 år)
Hølen kommune[3]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges justisminister (1931–1933)
  • fylkesmann i Nord-Trøndelag (1945–1959) Rediger på Wikidata
FarJacob Lindboe
PartiSenterpartiet
Frisinnede Venstre
NasjonalitetNorge

Liv og virke

rediger

Han var sønn av Hanna, født Jenssen, og Jacob Lindboe.[4] Faren var lagmann og stortingsmann, kjent for å stå på ytterste venstreflanke i unionssaken. Den sterke nasjonale holdningen gjorde varig inntrykk på sønnen.[5][6]

Han tok juridisk embedseksamen i 1914 og praktiserte, etter noen år som fullmektig, som overrettssakfører og senere høyesterettsadvokat i Trondheim.[4]

Han var medlem av Trondheim bystyre fra 1923 til 1925,[4] som representant for Frisinnede Venstre.[7] Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i Grønlandssaken som kom til å føre Lindboe til Bondepartiet. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i Norges Grønlandslag.[5][6] At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet Nidaros, kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.[6]

Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til Kolstad og Hundseid fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.[4] Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.[8]

Fra 1933 var han sorenskriver ved Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag og tiltrådte i 1946.[4] Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum.

Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim.

Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem

rediger

I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av Studentersamfundets Byggekomité, hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundet i Trondhjems tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden.

Forfatterskap

rediger
  • Privat rettergang. Tanum forlag, 1944
  • Lagmann Lindboe : En politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880 -1890 årene. Tanum forlag, 1961
  • Fra de urolige tredveårene : Dagboksnedtegnelser og kommentarer. Tanum forlag, 1965

Utmerkelser

rediger

Lindboe var kommandør av St. Olavs Orden.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 448[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet: Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 448–449. 
  5. ^ a b Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 117. 
  6. ^ a b c Gabrielsen, Bjørn Vidar (1970). Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970. Oslo: Aschehoug. s. 73. 
  7. ^ Offisielle valglister kunngjort i Dagsposten: Trønderen 24. november 1922.
  8. ^ Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 295. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Teatersjef ved Studentteatret i Oslo
1913–1913
Etterfølger
Forgjenger  Norges justisminister
1931–1933
Etterfølger