FNs sikkerhetsråd

FNs handlingsorgan
FNs sikkerhetsråd
engelskUnited Nations Security Council
franskConseil de sécurité des Nations unies
Emblem of the United Nations.svg
UN-Sicherheitsrat - UN Security Council - New York City - 2014 01 06.jpg
Grunnlagt1945
SystemFN
Seter15
MøtestedFN-bygningen
Nettstedhttps://www.un.org/securitycouncil/, https://www.un.org/securitycouncil/zh, https://www.un.org/securitycouncil/fr, https://www.un.org/securitycouncil/ar, https://www.un.org/securitycouncil/ru, https://www.un.org/securitycouncil/es
United Nations Security Council regional groups.svg
Map of UN security council members.svg

Salen der sikkerhetsrådet møtes, i FN-bygningen i New York.
Barack Obama leder et møte i FNs sikkerhetsråd 24. september 2009.

Koordinater: 40°44′59″N 73°58′3″V FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker. Alle medlemsland må følge rådets vedtak. Stormaktene USA, Frankrike, Kina, Russland og Storbritannia er faste medlemmer med vetorett og kan forhindre foreslåtte vedtak.

Formannsskapet i Sikkerhetsrådet rullerer hver måned mellom rådets medlemmer.

ForløperRediger

Folkeforbundet hadde et tilsvarende råd, som tok de fleste beslutningene. Dette rådet besto av fem permanente medlemmer (Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan og Tyskland) og et varierende antall (først fire, siden seks og ni) valgte medlemmer.

VetorettenRediger

Når det gjelder rene prosedyrespørsmål, spørsmål om hvordan rådet skal jobbe, kreves det ni stemmers flertall. I alle andre saker kreves det også at ingen av de faste medlemmene stemmer mot. Det er dette som er kjent som vetoretten.[1]

Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA må enten stemme for, eller avstå fra å stemme, dersom en resolusjon skal gå gjennom.

MøtesalenRediger

 
Utsnitt av Per Kroghs bilde for enden av rommet. Figurene på bildet minner om Krogh og hans kone.[2]

Sikkerhetsrådet har et eget møterom i FN-bygningen. Rommet var Norges bidrag FN-bygget og ble utformet av Arnstein Arneberg. Per Krogh malte veggdekorasjonen.[2]

UtvidelseRediger

Det har vært diskutert å utvide antallet permanente medlemmer. De landene som har markert seg med de sterkeste kravene om fast sete, Japan og Tyskland, er FNs andre og tredje største netto bidragsytere. Tyskland er også den nest største bidragsyteren av tropper til FN-operasjoner etter USA. Kansler Gerhard Schröder sa i august 2004 rett og slett: «Tyskland har rett til et sete».

Tidligere generalsekretær Kofi Annan ba sine rådgivere om å fremme forslag til hvordan FNs struktur kan reformeres. En foreslått løsning er å utvide antallet faste medlemmer av sikkerhetsrådet med fem, som inkluderer Japan, Tyskland, India, Brasil og et afrikansk land. I september 2004 undertegnet disse fire landene en felles uttalelse hvor de gjensidig støtter hverandres krav om fast plass. Storbritannia og Frankrike erklærte at de støtter dette kravet.

Noen land, bl.a. Italia og Nederland, ønsker et felles europeisk sete. Men siden det er lite sannsynlig at Storbritannia og Frankrike ønsker å gi opp sine egne seter, bør Tyskland, som er et mye større land, også få et sete, ifølge den tyske utenriksministeren.

MedlemslandRediger

Faste medlemslandRediger

Rullerende medlemslandRediger

Valgt for perioden 2019–2020

Valgt for perioden 2020–2021[4]

Valgt for perioden 2021–2022:[5][6]


NorgeRediger

Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger, i periodene 194950, 196364, 197980 og 200102.[7] FNs generalforsamling valgte i sitt møte 17. juni 2020 Norge som medlem av sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022.[8]

Norge hadde sist formannskapet i Sikkerhetsrådet i mars 2002, og arbeidet ble ledet av ambassadør Ole Peter Kolby.[9] Dessuten har Norge i en årrekke stilt militære styrker til rådighet for FNs fredsbevarende styrker som er underlagt Sikkerhetsrådet.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger