Knut Liestøl

norsk professor og politiker (1881-1952)

Knut Liestøl (født 13. november 1881 i Åseral, død 26. juni 1952 i Oslo) var en norsk professor i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo 1917–1951, som var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels tredje regjering 1933–1935.

Knut Liestøl
Liestøl i Tidens Tegn i 1920
Født13. nov. 1881[1][2]Rediger på Wikidata
Åseral
Død26. juni 1952[2]Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1933–1935) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.philol. (1908)
Doktorgrads-
veileder
Moltke Moe
BarnAslak Liestøl
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1939)
Storkors av Den islandske falkeorden
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltFolkloristikk

Faget folkeminnevitenskap har senere blitt omdøpt til folkloristikk.

Utdannelse rediger

Knut Liestøl ble student i 1902, og cand.philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi.

Akademisk virke rediger

I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med Moltke Moe. Liestøl ble Moes medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen Norske trollviser og norrøne sogor i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi Moltke Moes Samlede Skrifter I-III (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet Edda (1914–1917).

Knut Liestøl var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels tredje regjering 1933–1935, og skal ha vært den som av det engelske British Broadcasting Corporation konstruerte navnet Norsk rikskringkasting. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av Norsk Folkeminnelag. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av Norsk Folkemuseums styre 1938-52. Han var formann for Noregs mållag fra 1925 til 1926.

Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalte norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.

Bibliografi rediger

 
Mowinckels tredje regjering (1933–1935). Fra venstre: 1. Jens Isak Kobro, 2. Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4. Håkon Five, 5. Statsminister Mowinckel, 6. Ole Monsen Mjelde, 7. Per Berg Lund, 8. Kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl, 9. Trygve Utheim
  • (sm.m. Moltke Moe): Norske folkeviser fra middelalderen. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912
  • Norske trollvisor og norrøne sogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915
  • (sm.m. Moltke Moe): Norske folkeviser. Folkeutgave. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24
  • Norske ættesogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922
  • Målreising. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927
  • Upphavet til den islandske ættesaga. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: The Origin of the Icelandic Family Sagas. Oslo 1930. Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga. Darmstadt 1974.)
  • Saga og folkeminne. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941
  • Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn. Det norske samlaget. Oslo 1941
  • Scottish and Norwegian Ballads. Studia Norvegica No. 1. 1946
  • Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages. Studia Norvegica No. 3. 1946
  • P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947
  • Moltke Moe. Aschehoug forlag. Oslo 1949
  • Knut Liestøl. In memoriam. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 76. Oslo 1955
  • Ivar Aasen. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963
  • Den norrøne arven. Universitetsforlaget. Oslo 1970
  • Botnedalen. Illustrert av Harald Kihle og Henrik Sørensen. Tokke historielag. Oslo 1984

Noen utvalgte artikler rediger

  • Brørne Grimm og Folkeminni (s. 1-16). Syn og Segn. Kristiania 1916
  • Folkevisa om sjøfolk i hungersnaud (s. 36-49). Arv. Tidskrift för nordisk folkminnesforskning. Årg. 6. Uppsala 1950
  • Kva veit me om runetrolldom? Gula Tidend 4. juli 1952

Familie rediger

Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit. De fikk tre barn, blant dem runeforskeren Aslak Liestøl.

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 447[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10912138c[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger