Olympiske sommerleker

(Omdirigert fra «Sommer-OL»)

De moderne olympiske sommerleker er en internasjonal multisportkonkurranse som avholdes hvert fjerde år. De olympiske sommerlekene regnes som det mest prestisjefylte sportsarrangementet i verden. Den internasjonale olympiske komité (IOK) er hovedansvarlig for organiseringen og arrangeringen av lekene.

De olympiske ringer
De olympiske ringer

De moderne olympiske sommerlekene ble for første gang avholdt i 1896 i Athen, Hellas. Lekene nummereres med romertall, der også avlyste leker inngår i nummereringen. Jubileumslekene i 1906 regnes ikke med i de offisielle IOK-statistikkene, men sportsstatistikere og andre interesserte tar de ofte med i sine statistikker. Lekene er medregnet i listene i denne artikkelen bortsett fra medaljestatistikken, som hovedsakelig baserer seg på IOKs offisielle medaljedatabase.

De første moderne olympiske leker i Athen 1896

Ved de første moderne olympiske lekene i 1896 deltok fjorten nasjoner med totalt 241 utøvere, kun menn, der mesteparten var fra arrangørlandet Hellas. Et drøyt århundre senere, under OL 2008 i Beijing, var det over to hundre nasjoner, med nesten elleve tusen mannlige og kvinnelige utøvere som deltok. Antall øvelser er også betydelig utvidet i løpet av de moderne lekenes historie fra slutten av 1800-tallet til nå.

Det olympiske flagget, med de fem ringene i ulike farger som symboliserer verdens kontinenter, ble tatt i bruk første gang under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Den olympiske ild ble første gang ført til olympiastadion i Berlin 1936. Ilden ble hentet i Olympia og fraktet til stadionet av sportsutøvere fra Hellas.

På grunn av krig har det ved tre OL-år ikke blitt avholdt leker. De første innstilte lekene var i 1916 under første verdenskrig, de skulle ha vært arrangert i Berlin. Under andre verdenskrig ble lekene i 1940 (Tokyo) og 1944 (London) avlyst. Tyskland og Japan fikk ikke lov å delta i lekene 1948 i London på grunn av sin rolle under andre verdenskrig.

Politikk har påvirket lekene også utenom utestengelsen i 1948. Sovjetunionens invasjon av Afghanistan resulterte i at mange nasjoner fra den vestlige delen av verden boikottet lekene 1980 i Moskva. Dette førte til en motreaksjon med boikott fra Sovjetunionen og en rekke østblokkland fire år senere under OL 1984 i Los Angeles.

Sommer-OL har blitt arrangert flest ganger i Europa, og det er flere byer som har stått som vert for lekene mer enn en gang: London, Paris, Los Angeles og Athen. Byer i Afrika har aldri stått som arrangør.

Arrangørbyer rediger

 
Olympiastadion i Berlin under Sommer-OL 1936
 
Stade Olympique i Montreal (1976)
 
Beijing nasjonale stadion i kveldsbelysning under Sommer-OL 2008. Den kinesiske kunstneren Ai Weiwei var kunstnerisk konsulent for bygget.
 
De olympiske ringene
Olympiske sommerleker
 
De olympiske ringene
Nr. År Land By Tidsrom Nasjoner Deltakere Øvelser Beste nasjon Ref.
Totalt Menn Kvinner
I 1896   Hellas Athen 6.–15. april 14 241 241 0 43   USA (USA) [1]
II 1900   Frankrike Paris 14. mai–28. oktober 24 997 975 22 95   Frankrike (FRA) [2]
III 1904   USA St. Louis 1. juli–23. november 12 651 645 6 91   USA (USA) [3]
Jubileumslekene 1906 1   Hellas Athen 22. april–2. mai 21 841 835 6 74   Frankrike (FRA) [4]
IV 1908   Storbritannia London 27. april–31. oktober 22 2 008 1 971 37 110   Storbritannia (GBR) [5]
V 1912   Sverige Stockholm 6.–22. juli 28 2 407 2 359 48 102   USA (USA) [6]
VI 1916 Tildelt   Tyskland, Berlin[7]. Ikke arrangert på grunn av første verdenskrig
VII 1920   Belgia Antwerpen 20. april–12. september 29 2 626 2 561 65 154   USA (USA) [8]
VIII 1924   Frankrike Paris 4. mai–27. juli 44 3 089 2 954 135 126   USA (USA) [9]
IX 1928   Nederland Amsterdam 28. juli–12. august 46 2 883 2 606 277 109   USA (USA) [10]
X 1932   USA Los Angeles 30. juli–14. august 37 1 332 1 206 126 117   USA (USA) [11]
XI 1936   Tyskland Berlin 1.–16. august 49 3 963 3 632 331 129   Tyskland (GER) [12]
XII 1940 Først tildelt   Japan, Tokyo[7]. Så tildelt   Finland, Helsingfors[13]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
XIII 1944 Tildelt   Storbritannia, London[7]. Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
XIV 1948   Storbritannia London 29. juli–14. august 59 4 104 3 714 390 136   USA (USA) [14]
XV 1952   Finland Helsingfors 19. juli–3. august 69 4 955 4 436 519 149   USA (USA) [15]
XVI 1956   Australia
  Sverige
Melbourne
Stockholm 2
22. november–8. desember
11.–17. juni
72
29
3 314
145
2 938
158
376
13
145
6
  Sovjetunionen (URS)
  Det forente Tyskland (EUA)
[16]
[17]
XVII 1960   Italia Roma 25. august–11. september 83 5 338 4 727 611 150   Sovjetunionen (URS) [18]
XVIII 1964   Japan Tokyo 10.–24. oktober 93 5 151 4 473 678 163   USA (USA) [19]
XIX 1968   Mexico Mexico by 12.–27. oktober 112 5 516 4 735 781 172   USA (USA) [20]
XX 1972   Vest-Tyskland München 26. august–10. september 121 7 134 6 075 1 059 195   Sovjetunionen (URS) [21]
XXI 1976   Canada Montréal 17. juli–1. august 92 6 084 4 824 1 260 198   Sovjetunionen (URS) [22]
XXII 1980   Sovjetunionen Moskva 19. juli–3. august 80 5 179 4 064 1 115 203   Sovjetunionen (URS) [23]
XXIII 1984   USA Los Angeles 28. juli–12. august 140 6 829 5 263 1 566 221   USA (USA) [24]
XXIV 1988   Sør-Korea Seoul 17. september–2. oktober 160 8 391 6 197 2 194 237   Sovjetunionen (URS) [25]
XXV 1992   Spania Barcelona 25. juli–9. august 169 9 356 6 652 2 704 257   Samveldet av uavhengige stater (EUN) [26]
XXVI 1996   USA Atlanta 19. juli–4. august 197 10 318 6 806 3 512 271   USA (USA) [27]
XXVII 2000   Australia Sydney 15. september–1. oktober 199 10 651 6 582 4 069 300   USA (USA) [28]
XXVIII 2004   Hellas Athen 13.–29. august 201 10 625 6 296 4 329 301   USA (USA) [29]
XXIX 2008   Kina Beijing 8.–24. august 204 10 942 6 305 4 637 302   Kina (CHN) [30]
XXX 2012   Storbritannia London 27. juli–12. august 204 10 565 5 892 4 676 302   USA (USA) [31]
XXXI 2016   Brasil Rio de Janeiro 5.–21. august 207 11 238[32] 6 179[32] 5 059[32] 306   USA (USA) [33]
XXXII 2020   Japan Tokyo 23. juli–8. august 2021 3 206 11 037[34] 5 651[34] 5 386[34] 339   USA (USA) [35]
XXXIII 2024   Frankrike Paris 26. juli–11. august 329 [36]
XXXIV 2028   USA Los Angeles 21. juli–6. august [37]
XXXV 2032   Australia Brisbane 23. juli–8. august [38]
 
Arrangørbyene av De olympiske sommerlekene

Idrettsgrener rediger

Utdypende artikkel: Olympiske idretter

Den internasjonale olympiske komité (IOK) har besluttet at de olympiske sommerlekene skal bestå av 28 obligatoriske kjerneidretter, samt inntill seks idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere.[41][42] En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 10 500. Dersom antall øvelser overstiger 310, må arrangørenes organisasjonskomité få dette godkjent av IOK.[43][44][45] Under IOKs 131. sesjon i september 2017, ble de 28 idrettene som ble arrangert under Sommer-OL 2016 vedtatt som kjerneidrettene for 2024, samtidig som at Paris' organsisasjonskomité ble oppfordret til å velge ut «egne» idretter til vurdering.[46][47]

Følgende idrettsgrener er godkjent av IOK som det offisielle olympiske programmet for Sommer-OL 2024.[48] Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.

Noen av idrettsgrenene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett har lik fargekode:

     Vannsport —      Padling     Sykling     Turn     Volleyball

Idrettsgren (Disiplin) 96 00 04 06 08 12 20 24 28 32 36 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12 16 20 24
Stuping   2 1 2 4 5 5 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 8 8 8 8 8 8 8
Svømming   4 7 9 4 6 9 10 11 11 11 11 11 11 13 15 18 29 29 26 26 29 31 31 32 32 32 34 34 34 37 37
Synkronsvømming   2 2 2 1 2 2 2 2 2 2 2
Vannpolo   1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2
Badminton   * * 4 5 5 5 5 5 5 5 5
Basketball   * * 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 4 4
Boksing   7 5 8 8 8 8 8 8 10 10 10 10 11 11 11 11 12 12 12 12 12 11 11 13 13 13 13
Bordtennis   4 4 4 4 4 4 4 4 5 5
Bryting   1 8 4 10 5 10 13 13 14 14 16 16 16 16 16 16 20 20 20 20 20 20 20 16 18 18 18 18 18 18
Bueskyting   6 6 3 10 2 2 2 2 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5
Padling Flatvann   * 9 9 9 9 7 7 7 7 11 11 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 10
Padling, slalåm   4 4 4 4 4 4 4 4 4 6
BMX   2 2 2 4 4
Terrengsykling   2 2 2 2 2 2 2 2
Landeveissykling   1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4
Banesykling   5 2 7 5 6 4 4 4 4 4 4 4 4 4 5 5 5 4 4 5 6 7 8 12 12 10 10 10 12 12
Fekting   3 7 5 8 4 5 6 7 7 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 8 8 8 10 10 10 10 10 10 12 12
Fotball   1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2
Friidrett   12 23 25 21 26 30 29 27 27 29 29 33 33 33 34 36 36 38 37 38 41 42 43 44 46 46 47 47 47 48 48
Hestesport   3 5 7 5 6 5 6 6 6 6 5 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6
Håndball   1 * 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Turn   8 1 11 4 2 4 4 9 8 11 9 9 15 15 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14
Rytmisk   1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2
Trampoline   2 2 2 2 2 2 2
Breakdancing   2
Golf   2 2 2 2 2
Judo   4 6 6 8 8 7 14 14 14 14 14 14 14 15 15
Landhockey   1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Moderne femkamp   1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 2 2
Roing   5 5 6 4 4 5 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14
Rullebrett   4 4
Seiling   10 4 4 14 3 3 4 4 5 5 5 5 5 5 6 6 6 7 8 10 10 11 11 11 10 10 10 10
Sjumannsrugby   2 2 2
Skyting   5 9 16 15 18 21 10 2 3 4 7 7 6 6 7 8 7 7 11 13 13 15 17 17 15 15 15 15 15
Sportsklatring   2 4
Surfing   2 2
Taekwondo   * * 8 8 8 8 8 8 8
Tennis   2 4 2 4 6 8 5 5 * * 4 4 4 4 4 4 5 5 5 5
Triatlon   2 2 2 2 2 3 3
Vektløfting   2 2 2 5 5 5 5 5 6 7 7 7 7 7 9 9 10 10 10 10 10 15 15 15 15 15 14 10
Sandvolleyball   * 2 2 2 2 2 2 2 2
Volleyball   * 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Øvelser totalt 43 89 96 78 110 102 156 126 109 116 129 136 149 151 150 163 172 195 198 203 221 237 257 271 300 301 302 302 306 339 329

Tidligere idrettsgrener rediger

Følgende idrettsgrener har tidligere vært på det offisielle olympiske programmet. Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.

Idrettsgren (Disiplin) 96 00 04 06 08 12 20 24 28 32 36 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12 16 20
 
Baseball   * * * * * * * 1 1 1 1 1 1
Cricket   1
Lacrosse   1 1 * * *
Jeu de paume   * 1 *
Karate   8
Krokket   3
Pelota   1 * * *
Polo   1 1 1 1 1
Rackets   2
Roque   1
Rugby union   1 1 1 1
Softball   1 1 1 1 1
Tautrekking   1 1 1 1 1 1
Vannmotorsport   * 3
 
Kunstløp   4 3 Flyttet til vinterlekene
Ishockey   1

Medaljefordeling rediger

Medaljestatistikken består av tall hentet fra Den internasjonale olympiske komités egen medaljedatabase, inkludert medaljefordeling nasjonsvis ifølge IOKs egne lagkoder. Databasen består av flere sammenstilte nasjonsvise medaljefordelinger, én for hver av de enkelte olympiske lekene. IOK er den øverste og eneste autoritet vedrørende utdelinger, fordelinger og omfordelinger av olympiske medaljer.[49].

Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er inkludert i denne tabellen, ikke i medaljefordelingen for vinterlekene.

Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.

Oppdatert per 28. januar 2022


 
De olympiske ringer
Medaljefordeling under de olympiske sommerleker 1896–2020
 
De olympiske ringer
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1   USA (USA)[50] 1060 831 738 2629
2   Sovjetunionen (URS)[51] 395 319 296 1010
3   Storbritannia (GBR)[50] 285 319 314 918
4   Kina (CHN) 262 199 173 634
5   Frankrike (FRA)[50] 223 251 277 751
6   Italia (ITA) 217 188 213 618
7   Tyskland (GER)[50][52] 201 207 247 655
8   Ungarn (HUN) 181 154 176 511
9   Japan (JPN)[53] 169 150 178 497
10   Australia (AUS)[50][54] 164 173 210 547
11   Øst-Tyskland (GDR)[52] 153 129 127 409
12   Russland (RUS)[55] 149 126 151 426
13   Sverige (SWE)[50] 148 176 179 503
14   Finland (FIN) 101 85 119 305
15   Sør-Korea (KOR) 96 91 100 287
16   Nederland (NED)[50] 95 105 122 322
17   Romania (ROU) 90 97 121 308
18   Cuba (CUB)[50] 84 69 82 235
19   Polen (POL) 72 89 137 298
20   Canada (CAN) 71 109 146 326
21   Norge (NOR) 62 51 50 163
22   Vest-Tyskland (FRG)[52] 56 67 81 204
23   Bulgaria (BUL) 54 88 82 224
24   Sveits (SUI) 53 79 74 206
25   New Zealand (NZL)[56] 53 33 51 137
26   Tsjekkoslovakia (TCH)[57] 49 49 45 143
27   Danmark (DEN)[50] 48 78 79 205
28   Spania (ESP)[50] 48 72 49 169
29   Samveldet av uavhengige stater (EUN)[58] 45 38 29 112
30   Belgia (BEL) 44 56 57 157
31   Tyrkia (TUR) 41 26 37 104
32   Brasil (BRA) 37 42 71 150
33   Hellas (GRE)[50] 35 45 41 121
34   Kenya (KEN) 35 42 36 113
35   Ukraina (UKR) 35 36 68 139
36   Det forente Tyskland (EUA)[59] 28 54 36 118
37   Jugoslavia (YUG)[60] 26 29 28 83
38   Sør-Afrika (RSA) 27 33 29 89
39   Jamaica (JAM)[61] 26 33 29 89
40   Iran (IRI) 24 23 29 76
41   Etiopia (ETH) 23 12 23 58
42   Argentina (ARG) 21 26 30 77
43   Østerrike (AUT) 20 35 41 96
44   Russiske utøvere (ROC)[62] 20 28 23 71
45   Tsjekkia (CZE)[63] 19 21 27 67
46   Nord-Korea (PRK) 16 16 23 55
47   Kasakhstan (KAZ) 15 22 35 72
48   Kroatia (CRO) 14 13 14 41
49   Belarus (BLR) 13 30 42 85
50   Mexico (MEX) 13 24 35 72
51   Irland (IRL) 11 10 14 35
52   Blandede lag (ZZX)[64] 11 6 8 25
53   Slovakia (SVK) 10 14 8 32
54   Georgia (GEO) 10 12 18 40
55   Estland (EST) 10 9 17 36
56   India (IND) 10 9 16 35
57   Thailand (THA) 10 8 17 35
58   Usbekistan (UZB) 10 6 20 36
59   Indonesia (INA) 8 14 15 37
60   Egypt (EGY)[50][65] 8 11 19 38
61   Slovenia (SLO) 8 9 11 28
62   Bahamas (BAH) 8 2 6 16
63   Aserbajdsjan (AZE) 7 14 28 49
64   Kinesisk Taipei (TPE)[66] 7 11 18 36
65   Marokko (MAR) 7 5 12 24
66   Litauen (LTU) 6 7 13 26
67   Serbia (SRB)[67] 6 7 11 24
68   Colombia (COL) 5 13 16 34
69   Portugal (POR) 5 9 14 28
70   Algerie (ALG) 5 4 8 17
71   Tunisia (TUN) 5 3 7 15
72   Latvia (LAT) 3 11 5 19
73   Uganda (UGA) 4 4 3 11
74   Nigeria (NGR) 3 11 13 27
75   Venezuela (VEN) 3 7 9 19
76   Trinidad og Tobago (TTO) 3 5 11 19
77   Den dominikanske republikk (DOM) 3 5 4 12
78   Australasia (ANZ)[68] 3 4 5 12
79   Zimbabwe (ZIM) 3 4 1 8
80   Pakistan (PAK) 3 3 4 10
81   Ecuador (ECU) 3 2 0 5
82   Israel (ISR) 3 1 9 13
83   Kamerun (CMR) 3 1 2 6
84   Kosovo (KOS) 3 0 0 3
85   Mongolia (MGL) 2 11 17 30
86   Armenia (ARM) 2 8 8 18
87   Chile (CHI) 2 7 4 13
88   Hongkong (HKG)[69] 2 3 4 9
89   Puerto Rico (PUR) 2 2 6 10
  Uruguay (URU) 2 2 6 10
91   Qatar (QAT) 2 2 4 8
92   Bahamas (BAH) 2 2 0 4
93   Luxembourg (LUX) 2 1 0 3
94   Fiji (FIJ) 2 0 1 3
95   Filippinene (PHI) 1 5 8 14
96   Det russiske keiserdømmet (RU1)[70] 1 4 3 8
97   Vietnam (VIE) 1 3 1 5
98   Peru (PER) 1 3 0 4
99   Singapore (SIN) 1 2 2 5
100   Costa Rica (CRC) 1 1 2 4
  Tadsjikistan (TJK) 1 1 2 4
  Syria (SYR) 1 1 2 4
  Elfenbenskysten (CIV) 1 1 2 4
104   Jordan (JOR) 1 1 1 3
  Grenada (GRN) 1 1 1 3
105   Burundi (BDI) 1 1 0 2
106   Panama (PAN) 1 0 2 3
102   Individuelle olympiske utøvere (IOA)[71] 1 0 1 2
108   Mosambik (MOZ) 1 0 1 2
  Surinam (SUR) 1 0 1 2
  De forente arabiske emirater (UAE) 1 0 1 2
  Bermuda (BER) 1 0 1 2
113   Malaysia (MAS) 0 8 5 13
114   Namibia (NAM) 0 5 0 5
115   Kirgisistan (KGZ) 0 3 4 7
116   Moldova (MDA) 0 2 4 6
117   Island (ISL) 0 2 2 4
  Libanon (LIB) 0 2 2 4
  Saudi-Arabia (KSA) 0 2 2 4
120   Sri Lanka (SRI)[72] 0 2 0 2
  Tanzania (TAN) 0 2 0 2
  Serbia og Montenegro (SCG) [73] 0 2 0 2
123   Ghana (GHA) 0 1 4 5
124   Böhmen (BOH)[50][74] 0 1 3 4
125   San Marino (SMR) 0 1 2 3
  Uavhengige deltakere (IOP)[75] 0 1 2 3
127   Botswana (BOT) 0 1 1 2
  Nord-Makedonia (MKD) 0 1 1 2
  Haiti (HAI) 0 1 1 2
  Niger (NIG) 0 1 1 2
  Zambia (ZAM) 0 1 1 2
132   Samoa (SAM) 0 1 0 1
  Kypros (CYP) 0 1 0 1
  Gabon (GAB) 0 1 0 1
  Guatemala (GUA) 0 1 0 1
  Montenegro (MNE)[76] 0 1 0 1
  De nederlandske Antiller (AHO) 0 1 0 1
  Paraguay (PAR) 0 1 0 1
  Senegal (SEN) 0 1 0 1
  Sudan (SUD) 0 1 0 1
  Tonga (TGA) 0 1 0 1
  Turkmenistan (TKM) 0 1 0 1
  De amerikanske Jomfruøyer (ISV) 0 1 0 1
144   Kuwait (KUW) 0 0 3 3
145   Afghanistan (AFG) 0 0 2 2
  Den vestindiske føderasjonen (BWI)[77] 0 0 2 2
140   Barbados (BAR)[78] 0 0 1 1
  Burkina Faso (BUR) 0 0 1 1
  Djibouti (DJI) 0 0 1 1
  Eritrea (ERI) 0 0 1 1
  Guyana (GUY) 0 0 1 1
  Irak (IRQ) 0 0 1 1
  Mauritius (MRI) 0 0 1 1
  Togo (TOG) 0 0 1 1

Fotnoter rediger

  1. ^ Sommer-OL 1896 hos olympics.com
  2. ^ Sommer-OL 1900 hos olympics.com
  3. ^ Sommer-OL 1904 hos olympics.com
  4. ^ 1906 Intercalated Games hos olympedia.org
  5. ^ Sommer-OL 1908 hos olympics.com
  6. ^ Sommer-OL 1912 hos olympics.com
  7. ^ a b c PAST OLYMPIC HOST CITY ELECTION RESULTS hos gamesbids.com
  8. ^ Sommer-OL 1920 hos olympics.com
  9. ^ Sommer-OL 1924 hos olympics.com
  10. ^ Sommer-OL 1928 hos olympics.com
  11. ^ Sommer-OL 1932 hos olympics.com
  12. ^ Sommer-OL 1936 hos olympics.com
  13. ^ 1940 canceled Olympic Games hos topendsports.com
  14. ^ Sommer-OL 1948 hos olympics.com
  15. ^ Sommer-OL 1952 hos olympics.com
  16. ^ Sommer-OL 1956 hoshos olympics.com
  17. ^ a b 1956 Equestrian Olympics hos olympedia.org
  18. ^ Sommer-OL 1960 hos olympics.com
  19. ^ Sommer-OL 1964 hos olympics.com
  20. ^ Sommer-OL 1968 hos olympics.com
  21. ^ Sommer-OL 1972 hos olympics.com
  22. ^ Sommer-OL 1976 hos olympics.com
  23. ^ Sommer-OL 1980 hos olympics.com
  24. ^ Sommer-OL 1984 hos olympics.com
  25. ^ Sommer-OL 1988 hos olympics.com
  26. ^ Sommer-OL 1992 hos olympics.com
  27. ^ Sommer-OL 1996 hos olympics.com
  28. ^ Sommer-OL 2000 hos olympics.com
  29. ^ Sommer-OL 2004 hos olympics.com
  30. ^ Sommer-OL 2008 hos olympics.com
  31. ^ Sommer-OL 2012 hos olympics.com
  32. ^ a b c «Summer Olympics: Number of men and women athletes participating at the Summer Olympics from 1896 to 2020». statista.com. Besøkt 28. januar 2022. 
  33. ^ Sommer-OL 2016 hos olympics.com
  34. ^ a b c «Summer Olympics: Number of men and women athletes participating at the Summer Olympics from 1896 to 2020». statista.com. Besøkt 28. januar 2022. 
  35. ^ Sommer-OL 2020 hos olympics.com
  36. ^ Sommer-OL 2024 hos olympics.com
  37. ^ Sommer-OL 2028 hos olympics.com
  38. ^ Sommer-OL 2032 hos olympics.com
  39. ^ The 2nd International Olympic Games in Athens 1906 hos library.la84.org
  40. ^ «OL utsatt til 2021 etter massivt press» hos aftenposten.no
  41. ^ «Olympic Charter» (PDF). olympics.com. s. 88. Besøkt 18. januar 2024. 
  42. ^ «6 new sports are being added to the Olympics in 2028». sbnation.com. 16. oktober 2023. Besøkt 18. januar 2024. 
  43. ^ «Big changes to Olympic sports program on way after Agenda 2020 Summit». insidethegames.biz. 19. juli 2014. Arkivert fra originalen 12. september 2015. 
  44. ^ «Olympic Agenda 2020 Recommendations» (PDF). IOK. Besøkt 31. desember 2023. 
  45. ^ «ICC forms Olympic Working Group to prepare bid for Los Angeles 2028 inclusion». insidethegames.biz. 10. august 2021. Arkivert fra originalen 10. august 2021. 
  46. ^ «No Changes in Core Olympic Sports for Paris 2024». Around the Rings. 15. september 2017. Arkivert fra originalen 19. april 2021. 
  47. ^ «JO 2024 : les nouveaux sports seront connus en 2019» (fransk). L'Equipe. 15. september 2017. Arkivert fra originalen 16. september 2017. 
  48. ^ «OFFICIAL PROGRAMME OF THE OLYMPIC GAMES PARIS 2024» (PDF). olympics.com. Besøkt 18. januar 2023. 
  49. ^ Olympic Results hos olympics.com
  50. ^ a b c d e f g h i j k l m Inkluderer ikke medaljer vunnet som del av av Blandede lag (ZZX) under lekene i 1896–1904.
  51. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Det russiske keiserdømmet (RU1), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Russiske utøvere (ROC) eller Russland (RUS).
  52. ^ a b c Mellom 1896–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i perioden 1956–1964, heller ikke medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) mellom 1968 og 1988.
  53. ^ Inkludert medaljer vunnet av koreanske deltagere i 1936 som registreres som japanske av IOK. Korea var på den tiden en japansk koloni.
  54. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Australasia (ANZ) under lekene i 1908 og i 1912.
  55. ^ Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det russiske keiserdømmet (RU1), Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN) eller Russiske utøvere (ROC).
  56. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av deltakere innlemmet i en australsk tropp. Heller ikke inkludert medaljer vunnet av Australasia (ANZ) i 1908 og 1912.
  57. ^ I perioden 1920–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Böhmen (BOH) 1900–1912, eller Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK) fra og med 1994.
  58. ^ Sammensatt lag av 12 tidligere sovjetrepublikker i 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Russiske utøvere (ROC) eller Russland (RUS).
  59. ^ Samlet tysk tropp i perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
  60. ^ Inkludert medaljer vunnet av Kongeriket Jugoslavia (1920–1936), Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1948–1988) og Den føderale republikken Jugoslavia (1996–2000) - alle deltok med IOK-landskode YUG. Ikke inkludert medaljer vunnet av Serbia og Montenegro (SCG) i 2006, heller ikke medaljer vunnet av nå selvstendige, tidligere jugoslaviske republikker. Medaljer vunnet under olympisk flagg som Uavhengige olympiske deltakere (IOP) under Sommer-OL 1992 er heller ikke medregnet.
  61. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Den vestindiske føderasjonen (BWI) i 1960.
  62. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN) eller Russland (RUS)
  63. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH) i perioden 1920–1992, eller av Böhmen (BOH) i 1900–1912.
  64. ^ Under de tre første sommerlekene tillot IOK utøvere fra forskjellige nasjoner å delta på samme lag. Disse medaljene har i etterkant blitt samlet under navnet Mixed teams (Blandede lag) med landskoden ZZX og under olympisk flagg.
  65. ^ Inkludert medaljer vunnet av Den forente arabiske republikk (UAR) i perioden 1960–1968.
  66. ^ Inkludert medaljer vunnet av Taiwan (TWN) i perioden 1960–1964, av Republikken Kina (ROC) 1968–1972 før navnet Kinesisk Taipei ble tatt i bruk i 1984.
  67. ^ Kun medaljer vunnet av selvstendige Serbia (SRB), ikke inkludert Serbia og Montenegro (SCG) eller Uavhengige olympiske deltakere (IOP).
  68. ^ Medaljer vunnet av sammenslått lag fra New Zealand og Australia i 1908 og 1912.
  69. ^ Alle medaljer vunnet av Hongkong under britisk herredømme i tiden 1952–1996 og som en del av Kina fra og med 2000, men med egen nasjonal olympisk komité.
  70. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Russiske utøvere (ROC) eller Russland (RUS).
  71. ^ Medregnet medaljer vunnet av utøvere uten nasjonal olympisk komite som deltar under olympisk flagg.
  72. ^ Inkludert medaljer vunnet som Ceylon (CEY) i tiden 1948–1972
  73. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av selvstendige Serbia (SRB) eller selvstendige Montenegro (MNE) fra og med Sommer-OL 2008.
  74. ^ Böhmen (BOH) stilte egen tropp i perioden 1900–1912. Medaljene skal ikke bokføres hverken Tsjekkia (CZE) eller Tsjekkoslovakia (TCH).
  75. ^ Kun medregnet medaljer vunnet av utøvere fra «rest-Jugoslavia» (Serbia, Montenegro og Makedonia) i 1992.
  76. ^ Kun medaljer vunnet av selvstendige Montenegro, ikke inkludert Serbia og Montenegro (SCG) eller Uavhengige olympiske deltakere (IOP).
  77. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Barbados (BAR), Jamaica (JAM) eller Trinidad og Tobago (TTO) før eller etter 1960.
  78. ^ Ikke inkludert medaljer vunnet av Den vestindiske føderasjonen (BWI) i 1960.

Se også rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger