Sommer-OL 1960
Sommer-OL 1960 ble arrangert i Roma i Italia fra 25. august til 11. september 1960. Dette var første gang Italia arrangerte sommer-OL, etter at landet hadde arrangert vinterlekene i Cortina d'Ampezzo i 1956. Roma ble opprinnelig tildelt lekene i 1908, men på grunn av et utbrudd fra vulkanen Vesuv i 1906 ble lekene flyttet til London. Sommerlekene i Roma var de første med direktesendte TV-overføringer til hele verden. Alle deltagerne, utenom de fra Sovjetunionen, ble velsignet av Paven på Petersplassen.
Roma 1960 De XVII olympiske sommerleker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Vertsnasjon | ![]() | ||
Deltagernasjoner | 83 | ||
Utøvere | 5 338 [1] (4 727 menn og 611 kvinner) | ||
Idretter | 17 | ||
Øvelser | 150 | ||
Åpningsseremoni | Torsdag 25. august | ||
Avslutningsseremoni | Søndag 11. september | ||
Offisielt åpnet av | Giovanni Gronchi | ||
Ildtenner(e) | Giancarlo Peris | ||
Deltagernes ed | Adolfo Consolini | ||
Åpningsstadion | Stadio Olimpico | ||
← Forrige | |||
Melbourne 1956 | |||
Neste → | |||
Tokyo 1964 |
Sovjetunionen vant 15 av 18 mulige medaljer i turn for kvinner og ble i dessuten lekenes mestvinnende nasjon med 43 gull og 104 medaljer totalt. Norge vant én gullmedalje ved seileren Peder Lunde jr., som vant Flying Dutchman. Cassius Clay, senere kjent som Muhammed Ali, ble olympisk mester i boksing i klassen lett tungvekt. Sør-Afrika deltok for siste gang under apartheidregimet og var ikke tilbake igjen før i 1992. Abebe Bikila fra Etiopia vant maraton barfot og ble med det den første svarte afrikanske olympiske mester. Svenske Gert Fredriksson vant sin sjette olympiske tittel i padling. Den fremtidige kongen av Hellas, Prins Konstantin, vant gull i seiling. Det ble satt nye verdensrekorder i samtlige svømmeøvelser.
Valg av vertsby
redigerRoma ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 51. sesjon i Paris i Frankrike 16. juni 1955. De andre søkerbyene var Lausanne, Detroit, Budapest, Brussel, Mexico by og Tokyo. [2][3]
Avstemning – arrangør av Sommer-OL 1960 | ||||
---|---|---|---|---|
Kandidat | Nasjon | Stemmer, runde 1 |
Stemmer, runde 2 |
Stemmer, runde 3 |
Roma | Italia | 15 | 26 | 34 |
Lausanne | Sveits | 14 | 21 | 24 |
Detroit | USA | 6 | 11 | — |
Budapest | Ungarn | 8 | 1 | — |
Brussel | Belgia | 6 | — | — |
Mexico by | Mexico | 6 | — | — |
Tokyo | Japan | 4 | — | — |
Arenaer
rediger- Stadio Olimpico – åpnings-/avslutningsseremoni, friidrett, rideøvelser
- Stadio Flaminio – fotballfinalen
- Stadio Olimpico del Nuoto (Svømmestadion) – svømming, stuping og vannpolo
- Palazzo dello sport – basketball og boksing
- Velodromo Olimpico – sykling og landhockey
- Palazzetto dello Sport – basketball og vektløfting
- Stadio dei Marmi – landhockey
- Caracallas termer – turn
- Maxentiusbasilikaen – bryting
- Palazzo dei Congressi – fekting
- Umberto I skytefelt- skyting
- Piscina delle Rose – vannpolo
- Lago di Albano, Castelgandolfo – roing og padling
- Piazza di Siena, Villa Borghese – riding
- Pratoni del Vivaro, Rocca di Papa – riding
- Napolibukten, Napoli – seiling
- Stadio comunale, Firenze – fotball, innledende
- Stadio comunale, Grosseto – fotball, innledende
- Stadio comunale, L'Aquila – fotball, innledende
- Stadio Ardenza, Livorno – fotball, innledende
- Stadio Adriatico, Pescara – fotball, innledende
- Stadio Fuorigrotta, Napoli – fotball, innledende
- Campo Tre Fontane – landhockey, innledende
- Acqua Santa Golf Club Course – moderne femkamp (løping)
- Arco di Constantino – friidrett (maraton, målgang)
- Cesano Infantry School Range – skyting (300 m fri rifle)
- Lazio Pigeon Shooting Stand – skyting (trap)
- Passo Corese – moderne femkamp (riding)
- Grande Raccordo Anulare – friidrett (maraton)
- Via Appian Antica – friidrett (maraton)
- Via Cassia – sykling (landevei)
- Via Flaminia – sykling (landevei)
- Via Cristoforo Colombo – friidrett (maraton), sykling (temporittl)
- Via di Grottarossa – sykling (landevei)
Åpningsseremonien
redigerÅpningsseremonien for de 17. olympiske sommerlekene startet 25. august klokken 16.30 på Stadio Olimpico. Utøverne møtte opp i deltakerlandsbyen og marsjerte til Stadio dei Marmi, en strekning på 1,65 km. Deretter marsjerte de inn på olympiastadion nasjonvis med Hellas først, og de andre nasjonene i alfabetisk rekkefølge etter hver nasjons navn på italiensk. Det italienske laget avsluttet paraden. Åpningstalen ble holdt av presidenten i organisasjonskomitéen, Andreotti, etterfulgt av presidenten i den internasjonale olympiske komité (IOK), Avery Brundage. Italias president, Giovanni Gronchi erklærte lekene for åpnet. Deretter fulgte tradisjonelle seremonier som heising av det olympiske flagget, fremføring av den olympiske hymne og overrekkelse av Antwerpen-flagget fra borgermesteren i Melbourne til IOKs president, som igjen overrekket det til borgermesteren av Roma. Friidrettsutøveren Giancarlo Peris fikk æren av å tenne den olympiske ilden, mens den olympiske ed ble holdt av Adolfo Consolini, friidrettsutøver.
Deltakelse
redigerDeltakerland
rediger83 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
- Afghanistan (12)
- Argentina (92)
- Australia (189)
- Bahamas (13)
- Belgia (101)
- Bermuda (9)
- Brasil (71)
- Bulgaria (98)
- Burma (10)
- Canada (85)
- Ceylon (5)
- Chile (9)
- Colombia (16)
- Cuba (12)
- Danmark (100)
- Egypt (74)
- Etiopia (10)
- Fiji (2)
- Filippinene (40)
- Finland (117)
- Formosa (27)
- Frankrike (238)
- Ghana (13)
- Britisk Guyana (5)
- Haiti (1)
- Hellas (48)
- Hongkong (4)
- India (45)
- Indonesia (22)
- Iran (23)
- Irak (21)
- Irland (49)
- Island (9)
- Israel (23)
- Italia (280) (vert)
- Japan (162)
- Jugoslavia (116)
- Kenya (27)
- Libanon (19)
- Liberia (4)
- Liechtenstein (5)
- Luxembourg (52)
- Malaya (9)
- Malta (10)
- Marokko (47)
- Mexico (69)
- Monaco (11)
- Nederland (110)
- De nederlandske Antiller (5)
- New Zealand (37)
- Nigeria (12)
- Norge (40)
- Pakistan (44)
- Panama (6)
- Peru (31)
- Polen (185)
- Portugal (65)
- Puerto Rico (27)
- Rhodesia (14)
- Romania (98)
- San Marino (9)
- Singapore (5)
- Sovjetunionen (283)
- Spania (144)
- Storbritannia (253)
- Sudan (10)
- Surinam (1)
- Sveits (149)
- Sverige (134)
- Sør-Afrika (55)
- Sør-Korea (35)
- Thailand (20)
- Tsjekkoslovakia (116)
- Tyrkia (49)
- Tunisia (42)
- Det forente Tyskland (294)
- Uganda (10)
- Ungarn (180)
- Uruguay (34)
- USA (292)
- Venezuela (36)
- Den vestindiske føderasjonen (13)
- Vietnam (3)
- Østerrike (103)
Medaljevinnere
redigerSe hver idrett:
Medaljestatistikk
redigerNr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1. | Sovjetunionen (URS) | 43 | 29 | 31 | 103 |
2. | USA (USA) | 34 | 21 | 16 | 71 |
3. | Italia (ITA) | 13 | 10 | 13 | 36 |
4. | Det forente Tyskland (EUA) | 12 | 19 | 11 | 42 |
5. | Australia (AUS) | 8 | 8 | 6 | 22 |
6. | Tyrkia (TUR) | 7 | 2 | 0 | 9 |
7. | Ungarn (HUN) | 6 | 8 | 7 | 21 |
8. | Japan (JPN) | 4 | 7 | 7 | 18 |
9. | Polen (POL) | 4 | 6 | 11 | 21 |
10. | Tsjekkoslovakia (TCH) | 3 | 2 | 3 | 8 |
11. | Romania (ROU) | 3 | 1 | 6 | 10 |
12. | Storbritannia (GBR) | 2 | 6 | 12 | 20 |
13. | Danmark (DEN) | 2 | 3 | 1 | 6 |
14. | New Zealand (NZL) | 2 | 0 | 1 | 3 |
15. | Bulgaria (BUL) | 1 | 3 | 3 | 7 |
16. | Sverige (SWE) | 1 | 2 | 3 | 6 |
17. | Finland (FIN) | 1 | 1 | 3 | 5 |
18. | Østerrike (AUT) | 1 | 1 | 0 | 2 |
Jugoslavia (YUG) | 1 | 1 | 0 | 2 | |
20. | Pakistan (PAK) | 1 | 0 | 1 | 2 |
21. | Etiopia (ETH) | 1 | 0 | 0 | 1 |
Hellas (GRE) | 1 | 0 | 0 | 1 | |
Norge (NOR) | 1 | 0 | 0 | 1 | |
24. | Sveits (SUI) | 0 | 3 | 3 | 6 |
25. | Frankrike (FRA) | 0 | 2 | 3 | 5 |
26. | Belgia (BEL) | 0 | 2 | 2 | 4 |
27. | Iran (IRI) | 0 | 1 | 3 | 4 |
28. | Nederland (NED) | 0 | 1 | 2 | 3 |
Sør-Afrika (RSA) | 0 | 1 | 2 | 3 | |
30. | Argentina (ARG) | 0 | 1 | 1 | 2 |
Egypt (EGY) | 0 | 1 | 1 | 2 | |
32. | Canada (CAN) | 0 | 1 | 0 | 1 |
Ghana (GHA) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
India (IND) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
Marokko (MAR) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
Portugal (POR) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
Singapore (SIN) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
Republikken Kina (ROC) | 0 | 1 | 0 | 1 | |
39. | Brasil (BRA) | 0 | 0 | 2 | 2 |
Den vestindiske føderasjonen (BWI) | 0 | 0 | 2 | 2 | |
41. | Irak (IRQ) | 0 | 0 | 1 | 1 |
Mexico (MEX) | 0 | 0 | 1 | 1 | |
Spania (ESP) | 0 | 0 | 1 | 1 | |
Venezuela (VEN) | 0 | 0 | 1 | 1 | |
Totalt | 152 | 149 | 160 | 461 |
Referanser
rediger- ^ «Factsheet: The programme of the Games of the Olympiad» (pdf). International Olympic Committee. 6. oktober 2021. s. 4.
- ^ «1960 Summer Olympics». olympedia.org. Besøkt 23. november 2022.
- ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 23. november 2022.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) 1960 Summer Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Official Report 1960, v.1 hos la84.org
- (en) Official Report 1960, v.2 – Results hos la84.org
- (en) 1960 Summer Olympics hos olympedia.com
- (en) Sommer-OL 1960 Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com