Åpne hovedmenyen

Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL

Wikimedia-listeartikkel
Åpningsseremonien fra Sommer-OL 1896 i Athen.

Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i sommer-OL mellom 1896 og 2012. Inntil 2012 har alle de nåværende 204 NOK-ene deltatt i minst én utgave av sommer-OL, og utøvere fra Australia, Frankrike[H], Hellas, Storbritannia og Sveits[L] har konkurrert i alle tjuesju sommer-OL.

Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1896 samlet deltakere fra seksten nasjoner, mens hele 204 nasjoner deltok i sommer-OL 2008 i Beijing og sommer-OL 2012 i London. Noe av økingen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOK, mens det også kommer av større interesse for lekene. En del av forklaringen er også kvotesystemet til IOK, som lar mindre nasjoner kvalifisere seg til OL.

Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, blant annet på grunn av reisetid, boikotter og interesse. De tidligste lekene som ble arrangert i USA, samlet nesten bare utøvere fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene. Også historiske hendelser har vært med å senke deltakerantallet, for eksempel boikotten av Sommer-OL 1980.

Innhold

HistorieRediger

FørkrigstidenRediger

 
Deltakende nasjoner under Sommer-OL 1908 i London.

De tidligste sommerlekene ble ikke tydelig dokumentert med hensyn til deltakende nasjoner. Konkurrenter fra 11 til 16 forskjellige nasjoner deltok i de første moderne olympiske sommerleker i Athen i 1896. 11 nasjoner (Australia, Østerrike, Danmark, England, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Sverige, Sveits, og USA) er nevnt i den offisielle rapporten fra OL,[1] Den internasjonale olympiske komité (IOK) sier at 14 nasjoner var representert,[2] mens Bulgaria[3] og Chile[4] hver hevder at de var representert med en utøver i Athen. Andre kilder lister også Egypt, Italia, og Tyrkia som deltakere.[5][6]

IOK sier at 24 nasjoner deltok i Sommer-OL 1900 i Paris,[7] men flere kilder lister opp til 28 nasjoner, med Haiti, Iran, Luxembourg og Peru som tillegg.[8][9] Lekene fire år senere, i St. Louis i 1904, var dårlig organisert, og kun 12 nasjoner deltok.[10][11] Mange av øvelsene hadde kun deltakere fra vertsnasjonen USA.

Deltakelsene i de påfølgende lekene vokste jevnt og trutt, med 22 nasjoner i London i 1908,[12] og 28 nasjoner i Stockholm i 1912.[13] I disse to lekene deltok et kombinert lag fra Australia og New Zealand, kalt Australasia. Lekene som egentlig skulle gått i Berlin i 1916, ble avlyst på grunn av første verdenskrig.

MellomkrigsåreneRediger

Etter første verdenskrig ble de olympiske leker gjenopptatt i Antwerpen i 1920. 29 nasjoner deltok,[14] men ikke Østerrike, Bulgaria, Tyskland, Ungarn eller Tyrkia, som hadde deltatt før, siden ingen av disse ble invitert på grunn av sine roller under krigen. Flere nyopprettede europeiske stater, som Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, deltok i OL for første gang.

Lekene vokste raskt etter krigen, og i Sommer-OL 1924 i Paris deltok 44 nasjoner,[15] selv om Tyskland fortsatt ikke var invitert tilbake til lekene. De ble derimot invitert til Sommer-OL 1928 i Amsterdam, der de deltok sammen med 46 andre nasjoner.[16] På grunn av de økonomiske virkningene av den store depresjonen, deltok kun 37 nasjoner i Los Angeles i 1932, en halvering fra Amsterdam-lekene.[17] I 1936 i Berlin ble det satt ny rekord med 49 deltakende nasjoner, selv om lekene ble sterkt politisert.[18] De planlagte lekene i 1940 i Tokyo og 1944 i London ble begge avlyst på grunn av utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

EtterkrigstidenRediger

 
Deltakende nasjoner i Sommer-OL 1952 i Helsingfors.

Tolv år etter forrige OL, i 1948 i London, deltok utøvere fra 59 nasjoner, deriblant 14 som fikk sin olympiske debut. Igjen var Tyskland ikke invitert og heller ikke Japan.[19] I 1952 i Helsingfors ble det nok en gang satt ny rekord, med 69 nasjoner, inkludert den første deltakelsen til Sovjetunionen og comebacket til Tyskland og Japan.[20] I Sommer-OL 1956 i Melbourne deltok 67 nasjoner, og disse lekene var de første til å bli rammet av en boikott.[21]Egypt, Irak og Libanon trakk seg grunnet Suezkrisen, mens Nederland, Spania og Sveits trakk seg som følge av den sovjetiske invasjonen i Ungarn. På grunn av de australske karantenerestriksjonene ble hesteridningsøvelsene avholdt fem måneder tidligere i Stockholm, med totalt 29 deltakende nasjoner, deriblant fem nasjoner som ikke konkurrerte i Melbourne.[22]

Deltakelsen fra afrikanske og latinamerikanske land økte betydelig på 1960-tallet. Totalt 84 nasjoner var representert i Sommer-OL 1960 i Roma,[23] 94 nasjoner i Sommer-OL 1964 i Tokyo[24] og 112 nasjoner i Sommer-OL 1968 i Mexico by.[25] I lekene i Mexico var det første gang Vest-Tyskland og Øst-Tyskland konkurrerte som to selvstendige lag. I de tre foregående lekene (1956–1964) ble de to nasjonene representert av et forent tysk lag.[26] I Sommer-OL 1972 i München deltok 121 nasjoner, noe som var ny rekord.[27]

De neste tre lekene ble hver rammet av boikotter, og i Sommer-OL 1976 i Montréal var kun 92 nasjoner representert.[28] 29 afrikanske nasjoner (med unntak av Elfenbenskysten og Senegal) boikottet lekene på grunn av New Zealands deltakelse, ettersom New Zealand opprettholdt sportslige relasjoner med apartheid-regimet i Sør-Afrika.[29] Den mest omfattende OL-boikotten gjennom tidene rammet Sommer-OL 1980 i Moskva, der kun 81 nasjoner deltok.[30]USA ledet boikotten i protest mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan i desember 1979, og ble støttet av mer enn 60 andre nasjoner, deriblant Norge. En del nasjoner støttet boikotten delvis, men deltok likevel under OL-flagget. Som svar på boikotten, ble Sommer-OL 1984 i Los Angeles boikottet av Sovjetunionen og mange av deres allierte, men totalt 140 nasjoner deltok likevel.[31]Sommer-OL 1988 i Seoul satt nok en gang ny rekord, med 160 deltakende nasjoner.[32]

Siste årRediger

 
Fra åpningsseremonien fra sommer-OL i Beijing. Hellas går alltid først inn, som grunnleggerne av de moderne olympiske leker.

Flere hendelser i 1990-årene førte til en stor økning i antall deltakende nasjoner i OL. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, konkurrerte de baltiske statene som selvstendige nasjoner for første gang siden 1936 i Sommer-OL 1992 i Barcelona,[33] mens de resterende tolv eks-republikkene fra Sovjetunionen konkurrerte sammen som SUS i disse lekene. Et tysk lag konkurrerte for første gang siden 1964 sammen, etter den tyske gjenforeningen i 1990, mens oppdelingen av Jugoslavia også førte til nye nasjoner.

I Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok det utøvere fra 197 nasjoner,[34] inkludert 24 nasjoner som deltok for første gang. Tsjekkoslovakia var delt i Tsjekkia og Slovakia, og alle de eks-sovjetiske republikkene konkurrerte som selvstendige nasjoner for første gang. Lekene fortsatte å vokse, med 199 nasjoner representert i Sydney i 2000,[35] og 201 nasjoner i Athen i 2004.[36]

Et rekordhøyt antall nasjoner (204) var representert i Sommer-OL 2008 i Beijing, med Marshalløyene og Tuvalu som debutnasjoner. I tillegg debuterte Serbia og Montenegro som selvstendige nasjoner etter å ha deltatt samlet i 2004. Bare Brunei unnlot å delta i OL 2008, etter å ha mislyktes i å registrere eventuelle idrettsutøvere til lekene.[37]

Liste over nasjonerRediger

ForklaringRediger

96   I topptabellen vises hvert OL, fra 1896 til 2012.
Deltok i lekene
V Vertsnasjon
[A] Videre forklaring i fotnoter
  Lekene i 1916, 1940 og 1944 ble avlyst pga. verdenskrigene
  Land som erstatter av andre land i disse årene
× Land ikke invitert

Denne listen inneholder alle 205 land som har deltatt i sommer-OL,[38] ordnet alfabetisk. De tre bokstavene som utgjør hver nasjons landskode, er også oppført. Siden 1960 har disse kodene blitt hyppig brukt av IOK for eksempel i den offisielle rapporten fra hvert OL.[39]

Flere nasjoner har endret navn i løpet av sin olympiske historie. Navneendringer på grunn av geografiske endringer blir forklart med fotnoter etter landets navn, og andre endringer blir forklart av fotnoter i selve tabellen. Et utvalgt antall tidligere nasjoner er også inkludert i tabellen for å mer tydelig illustrere tidligere OL-deltakelser for deres etterfølgende nasjoner:

Alfabetisk listeRediger

Nasjon Kode 96 00 04 08 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12
  Afghanistan AFG ×
  Albania ALB
  Algerie ALG
  Amerikansk Samoa ASA
  Andorra AND
  Angola ANG
  Antigua og Barbuda ANT
  Argentina ARG
  Armenia ARM se Russland se Sovjetunionen [U]
  Aruba ARU
  Aserbajdsjan AZE se Russland se Sovjetunionen [U]
  Australia AUS [I] [I] V V
  Bahamas BAH
  Bahrain BRN
  Bangladesh BAN
  Barbados BAR [N]
  Belgia BEL V
  Belize[BIZ] BIZ
  Benin[BEN] BEN
  Bermuda BER
  Bhutan BHU
  Bolivia BOL
  Bosnia-Hercegovina BIH se Jugoslavia
  Botswana BOT
  Brasil BRA
  De britiske Jomfruøyer IVB
  Brunei BRU [T]
  Bulgaria BUL [A] ×
  Burkina Faso[BUR] BUR
  Burundi BDI
  Canada CAN V
  Caymanøyene CAY
  Chile CHI [B]
  Colombia COL
  Cookøyene COK
  Costa Rica CRC
  Cuba CUB
  Danmark DEN
  Djibouti DJI
  Dominica DMA
  Den dominikanske republikk DOM
  Ecuador ECU
  Egypt[EGY] EGY [L] [R]
  Ekvatorial-Guinea GEQ
  Elfenbenskysten[CIV] CIV
  El Salvador ESA
  Eritrea ERI
  Estland EST se Russland se Sovjetunionen
  Etiopia ETH
  Fiji FIJ
  Filippinene PHI
  Finland FIN V
  De forente arabiske emirater UAE
  Frankrike FRA V [H] V
  Gabon GAB
  Gambia GAM
  Georgia GEO se Russland se Sovjetunionen [U]
  Ghana[GHA] GHA
  Grenada GRN
  Guam GUM
  Guatemala GUA
  Guinea GUI
  Guinea-Bissau GBS
  Guyana[GUY] GUY
  Haiti HAI [D]
  Hellas GRE V V
  Honduras HON
  Hongkong HKG
  Hviterussland BLR se Russland se Sovjetunionen [U]
  India IND
  Indonesia INA ×
  Irak IRQ
  Iran IRI [E]
  Irland IRL
  Island ISL
  Israel ISR
  Italia ITA V
  Jamaica JAM [N]
  Japan JPN × V
  Jemen YEM [S] [S]
  De amerikanske Jomfruøyer ISV
  Jordan JOR
  Jugoslavia[YUG] YUG
  Kambodsja CAM [L]
  Kamerun CMR [R]
  Kapp Verde CPV
  Kasakhstan KAZ se Russland se Sovjetunionen [U]
  Kenya KEN
  Kina CHN V
  Republikken Kina[ROC] ROC se Kinesisk Taipei
  Kinesisk Taipei[ROC] TPE se Republikken Kina
  Kirgisistan KGZ se Russland se Sovjetunionen [U]
  Kiribati KIR
  Komorene COM
  Republikken Kongo CGO
  Den demokratiske republikken Kongo[COD] COD
  Nord-Korea PRK ×
  Sør-Korea KOR V
  Kroatia CRO Østerrike/Ungarn se Jugoslavia
  Kuwait KUW
  Kypros CYP
  Laos LAO
  Latvia LAT se Russland se Sovjetunionen
  Lesotho LES
  Libanon LIB
  Liberia LBR
  Libya LBA [P]
  Liechtenstein LIE
  Litauen LTU se Russland se Sovjetunionen
  Luxembourg LUX [F]
  Madagaskar MAD
  Nord-Makedonia MKD se Jugoslavia
  Malawi MAW
  Malaysia MAS [M] [M]
  Maldivene MDV
  Mali MLI
  Malta MLT
  Marokko MAR [R]
  Marshalløyene MHL
  Mauritania MTN
  Mauritius MRI
  Mexico MEX V
  Mikronesiaføderasjonen FSM
  Moldova MDA se Russland se Romania se Sovjetunionen [U]
  Monaco MON
  Mongolia MGL
  Montenegro MNE se Jugoslavia se SCG
  Mosambik MOZ
  Myanmar[MYA] MYA
  Namibia NAM
  Nauru NRU
  Nederland NED V [L]
  De nederlandske Antiller AHO
  Nepal NEP
  New Zealand NZL [I] [I]
  Nicaragua NCA
  Niger NIG
  Nigeria NGR
  Norge NOR
  Oman OMA
  Pakistan PAK
  Palau PLW
  Palestina PLE
  Panama PAN
  Papua Ny-Guinea PNG
  Paraguay PAR
  Peru PER [G]
  Polen POL
  Portugal POR
  Puerto Rico PUR
  Qatar QAT ×
  Romania ROU
  Russland[RUS] RUS se Sovjetunionen [U]
  Rwanda RWA
  Saint Kitts og Nevis SKN
  Saint Lucia LCA
  Saint Vincent og Grenadinene VIN
  Salomonøyene SOL
  Samoa SAM
  San Marino SMR
  São Tomé og Príncipe STP
  Saudi-Arabia KSA
  Senegal SEN
  Den sentralafrikanske republikk CAF
  Serbia SRB se Jugoslavia se SCG
  Serbia og Montenegro[SCG] SCG se Jugoslavia [V]
  Seychellene SEY
  Sierra Leone SLE
  Singapore SIN [Q]
  Slovakia SVK se Ungarn se Tsjekkoslovakia
  Slovenia SLO Østerrike/Ungarn se Jugoslavia
  Somalia SOM
  Sovjetunionen URS V [U]
  Spania ESP [L] V
  Sri Lanka[SRI] SRI
  Storbritannia GBR V V V
  Sudan SUD
  Surinam SUR
  Sveits SUI [L]
  Sverige SWE V
  Eswatini SWZ
  Syria SYR [O]
  Sør-Afrika RSA × × × × × × ×
  Tadsjikistan TJK se Russland se Sovjetunionen [U]
  Tanzania[TAN] TAN
  Thailand THA
  Togo TOG
  Tonga TGA
  Trinidad og Tobago TTO [N]
  Tsjad CHA
  Tsjekkia CZE [C] [C] [C] se Tsjekkoslovakia
  Tsjekkoslovakia TCH
  Tunisia TUN [R]
  Turkmenistan TKM se Russland se Sovjetunionen [U]
  Tuvalu TUV
  Tyrkia TUR ×
  Tyskland GER × × V × [J]
  Vest-Tyskland FRG [K] [K] [K] V
  Øst-Tyskland GDR
  Uganda UGA
  Ungarn HUN ×
  Ukraina UKR se Russland se Sovjetunionen [U]
  Uruguay URU
  USA USA V V V V
  Usbekistan UZB se Russland se Sovjetunionen [U]
  Vanuatu VAN
  Venezuela VEN
  Vietnam VIE
  Zambia[ZAM] ZAM
  Zimbabwe[ZIM] ZIM
  Østerrike AUT ×
  Øst-Timor TLS [W]
Nasjon Kode 96 00 04 08 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12

FotnoterRediger

NavneforandringerRediger

^ BIZ: Belize deltok som Britisk Honduras i 1968 og 1972.[27]

^ BEN: Benin var kjent som Dahomey (DAH) i 1972.[27]

^ BUR: Burkina Faso var kjent som Øvre Volta (VOL) i 1972.[27]

^ ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932[17] til 1948[19], og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956,[21] 1960,[23] og 1972[27], og Taiwan i 1964[24] og 1968[25] etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina.[40][41]

^ COD: Den demokratiske republikken Kongo var kjent som Zaire (ZAI) fra 1984[31] til 1996.[34]

^ EGY: Egypt deltok som Den forente arabiske republikk fra 1960[23] til 1968.[25]

^ GHA: Frem til Ghanas uavhengighet i 1957, deltok Gullkysten i 1952.[20]

^ GUY: Frem til Guyanas uavhengighet i 1966, deltok Britisk Guiana fra 1948[19] til 1964.[24]

^ MYA: Myanmar var kjent som Burma (BIR) fra 1948[19] til 1988.[32]

^ RUS: Det russiske keiserdømmet deltok i tre leker frem til første verdenskrig.[8][12][13] Etter oppløsingen av Sovjetunionen deltok de som Russland fra 1996.[34]

^ SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1996[34] og 2000[35], ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2004.[36]

^ SRI: Sri Lanka var kjent som Ceylon (CEY) fra 1948[19] til 1972.[27]

^ TAN: Selv om Tanganyika og Zanzibar allerede var slått sammen til Tanzania i april 1964, ble nasjonen kalt Tanganyika i den offisielle rapporten etter lekene i 1964.[24]

^ YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948 til 1988.

^ ZAM: Zambia ble uavhengig den siste dagen av Sommer-OL 1964, men deltok som Nord-Rhodesia i de lekene.[24]

^ ZIM: Frem til Zimbabwes uavhengighet i 1980. Sør-Rhodesia deltok som Rhodesia (RHO) i 1928,[16] 1960,[23] og 1964.[24]

DeltakelsesnoterRediger

  1. ^ Bulgaria hevder at Charles Champaud, en sveitsisk gymtrener som bodde i Sofia, deltok for dem i 1896.[3]
  2. ^ Chile hevder at en utøver, Luis Subercaseaux Errázuriz, deltok for nasjonen i 1896.[4]
  3. ^ Frem til stiftelsen av Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig, deltok utøvere fra Böhmen i 1900,[8] 1908,[12] og 1912.[13]
  4. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Léon Thiércelin som haitisk.
  5. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Freydoun Malkom som persisk.
  6. ^ Michel Théatos gullmedalje i Friidrett under Sommer-OL 1900, er foreløpig gitt til Frankrike, selv om det er kommet fram at han er født i Luxembourg.[43]
  7. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Carlos de Candamo som peruansk.
  8. a b Kildene er inkonsekvente om Albert Coreys deltakelse for Frankrike i 1904, men IOK har gitt medaljen til USA.[44]
  9. a b I 1908[12] og 1912[13], deltok utøvere fra Australia og New Zealand sammen som Australasia (ANZ).[45]
  10. ^ På grunn av delingen av Tyskland etter andre verdenskrig, ble Tyskland representert med to lag i 1952, Tyskland og Saar.[20] Saar ble reintegrert tilbake i Forbundsrepublikken Tyskland i 1956, og Saars idrettsutøvere konkurrerte deretter for Tyskland.[26] Øst-Tyskland sendte ikke utøvere til 1952, siden dens nasjonale komité kun ble gitt provisorisk anerkjennelse av IOK i 1955.[46]
  11. ^ Under lekene fra 1956–1964 deltok Tyskland som Det forente Tyskland, med utøvere fra både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland,[26] med IOK-koden EUA.[44]
  12. a b c d e Kambodsja, Egypt, Nederland, Spania, og Sveits deltok i hestesport under Sommer-OL 1956 i Stockholm,[22] men deltok ikke i Melbourne senere på året.[21]
  13. ^ Utøvere fra Malaya (MAL) og Britisk Nord-Borneo deltok som uavhengige lag under Sommer-OL 1956.[21].
  14. a b c Utøvere fra Barbados, Jamaica, og Trinidad og Tobago deltok som Vestindiske øyer (BWI) i 1960.[23]
  15. ^ Syria var en del av Den forente arabiske republikk i 1960, men det er ukjent om noen syriske utøvere deltok.
  16. ^ Libya var med på åpningsseremonien i 1964,[24] men trakk seg senere fra lekene.
  17. ^ Singapore var en del av Malaysia i 1964 før uavhengigheten i 1965.
  18. a b c d Kamerun, Egypt, Marokko, og Tunisia deltok i de tre første dagene i 1976, men trakk seg for å støtte resten av de afrikanske landene.[28]
  19. ^ Før Jemens sammenslåing i 1990, deltok Nord-Jemen (YAR) i 1984[31] og i 1988,[32] og Sør-Jemen (YMD) i 1988.[32]
  20. ^ Bruneis deltakelse i 1988 bestod kun av en funksjonær, men ingen utøvere.[32]
  21. a b c d e f g h i j k l m Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, deltok Litauen, Latvia og Estland som selvstendige nasjoner, mens de resterende tolv tidligere sovetrepublikkene deltok som SUS.[33]
  22. ^ På grunn av FN-sanksjonen 757[47] deltok utøvere fra Jugoslavia som Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992.[33]
  23. ^ Deltakere fra Øst-Timor deltok som Uavhengige deltakere under Sommer-OL 2000.[35]

ReferanserRediger

  1. ^ De Coubertin, Pierre; Philemon, Timolean; Politis, N.G.; Anninos, Charalambos (1897). «Second Part: The Olympic Games in 1896». The Olympic Games: BC 776 – AD 1896 (PDF). Athens: Charles Beck. Besøkt 4. februar 2008. 
  2. ^ «Athens 1896». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  3. ^ a b «Olypic [sic] Games Athens 1896». Bulgarian Olympic Committee. Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 4. februar 2008. 
  4. ^ a b «La Presencia de Chile en los Juegos Olimpicos» (Spanish). Comité Olímpico de Chile. Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  5. ^ Mallon, Bill (1998). «1896 Olympic Games — Analysis and Summaries» (PDF). The 1896 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. s. 22–23. ISBN 0-7864-0379-9. Besøkt 11. mars 2008. 
  6. ^ De Wael, Herman (13. juni 2005). «Herman's Top Athina 1896 Olympians». Arkivert fra originalen 30. november 2007. Besøkt 11. mars 2008. 
  7. ^ «Paris 1900». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  8. ^ a b c d e f Mallon, Bill (1997). «1900 Olympic Games — Analysis and Summaries» (PDF). The 1900 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. s. 23–26. ISBN 978-0786403783. Besøkt 4. februar 2008. 
  9. ^ De Wael, Herman (10. oktober 2002). «Herman's Top Paris 1900 Olympians». Besøkt 11. mars 2008. 
  10. ^ Mallon, Bill (1999). «1904 Olympic Games — Analysis and Summaries» (PDF). The 1904 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. s. 23–24. ISBN 978-0786405503. Besøkt 4. februar 2008. 
  11. ^ «St. Louis 1904». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  12. ^ a b c d Cook, Theodore Andrea (1909). The Fourth Olympiad London 1908 Official Report (PDF). London: British Olympic Association. s. 656. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 4. februar 2008. 
  13. ^ a b c d (ed). Bergvall, Erik (1913). The Olympic Games of Stockholm 1912 Official Report (PDF). Stockholm: Wahlström and Widstrand. s. 889. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  14. ^ Olympic Games Antwerp 1920 — Official Report (PDF) (French). Belgian Olympic Committee. 1957. s. 168–170. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mai 2011. Besøkt 4. februar 2008. 
  15. ^ (ed.) M. Avé, Comité Olympique Français. Les Jeux de la VIIIe Olympiade Paris 1924 - Rapport Officiel (PDF) (French). Paris: Librairie de France. s. 79. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  16. ^ a b (ed.) G. Van Rossem (1928). The Ninth Olympiad Amsterdam 1928 Official Report (PDF). Amsterdam: J. H. De Bussy. s. 87–88. Arkivert fra originalen (PDF) 8. april 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  17. ^ a b The Games of the Xth Olympiad Los Angeles 1932 (PDF). Xth Olympiade Committee of the Games of Los Angeles, U.S.A. 1932. 1933. s. 374. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  18. ^ Diem, Carl (1937). XIth Olympic Games, Berlin 1936 Official Report (PDF). Berlin: Wilhelm Limpert. s. 596–597. Besøkt 4. februar 2008. 
  19. ^ a b c d e (ed.) Lord Burghley (1951). The Official Report of the Organising Committee for the XIV Olympiad (PDF). London: Organising Committee for the XIV Olympiad. s. 546–547. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2011. Besøkt 4. februar 2008. 
  20. ^ a b c (ed.) Kolkka, Sulo (1955). The Official Report of the Organising Committee for the Games of the XV Olympiad Helsinki 1952 (PDF). Helsinki: Organising Committee for the XV Olympiad Helsinki 1952. s. 244–255. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  21. ^ a b c d The Official Report of the Organizing Committee for the Games of the XVI Olympiad Melbourne 1956 (PDF). Melbourne: The Organizing Committee of the XVI Olympiad, Melbourne, 1956. 1958. s. 260–261. Arkivert fra originalen (PDF) 12. september 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  22. ^ a b The Equestrian Games of the XVI Olympiad Stockholm 1956 (PDF). Stockholm: Esselte Aktiebolag. 1959. s. 23. Besøkt 4. februar 2008. 
  23. ^ a b c d e (ed.) Giacomini, Romolo (1963). The Games of the XVII Olympiad Rome 1960, The Official Report of the Organizing Committee, Volume 2 (PDF). Rome: Carlo Colombo. s. 56. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  24. ^ a b c d e f g The Official Report of the Games of the XVIII Olympiad, Tokyo 1964 Volume II (PDF). Tokyo: The Organizing Committee for the Games of the XVIII Olympiad. 1966. s. 2–13. Besøkt 4. februar 2008. 
  25. ^ a b c (ed.) Trueblood, Beatrice (1969). The Official Report of the Organizing Committee of the Games of the XIX Olympiad Mexico 1968, Volume 3: The Games (PDF). Organizing Committee of the Games of the XIX Olympiad. Besøkt 5. februar 2008. 
  26. ^ a b c (ed.) Berlioux, Monique (1975). «The Federal Republic of Germany and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (93–94): pp. 290–306. Besøkt 8. februar 2008. 
  27. ^ a b c d e f (ed.) Kunze, Herbert (1974). The official report of the Organizing Committee for the Games of the XXth Olympiad Munich 1972, Volume 3 The competitions (PDF). Munich: proSport. s. 541–563. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 4. februar 2008. 
  28. ^ a b (ed.) Chantigny, Louis (1978). Games of the XXI Olympiad Montréal 1976 Official Report, Volume I Organization (PDF). Montreal: COJO 76. s. 139–150. Besøkt 5. februar 2008. 
  29. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1976). «Africa and the XXIst Olympiad» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (109–110): pp. 584–585. Besøkt 8. februar 2008. 
  30. ^ (ed.) I. T. Novikov (1981). Games of the XXII Olympiad Moscow 1980, Volume 3 Participants and Results (PDF). Moscow: Fizkultura i Sport. s. 610–639. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 5. februar 2008. 
  31. ^ a b c (ed.) Perelman, Richard B. (1985). Official Report of the Games of the XXIIIrd Olympiad Los Angeles 1984, Volume 2 Competition Summary and Results (PDF). Los Angeles Olympic Organizing Committee. s. 224–227. ISBN 0-9614512-0-3. Arkivert fra originalen (PDF) 30. august 2012. Besøkt 5. februar 2008. 
  32. ^ a b c d e (ed.) Lee Kyong-hee (1989). Games of the XXIVth Olympiad Seoul 1988 Official Report, Volume 2: Competition Summary and Results (PDF). Seoul Olympic Organizing Committee. s. 150–161. Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2007. Besøkt 5. februar 2008. 
  33. ^ a b c (ed.) Cuyàs, Romà (1992). Official Report of the Games of the XXV Olympiad Barcelona 1992, Volume IV The Games (PDF). COOB'92. s. 396–397. ISBN 84-7868-097-7. Besøkt 5. februar 2008. 
  34. ^ a b c d (ed.) Watkins, Ginger T. (1997). The Official Report of the Centennial Olympic Games, Volume III The Competition Results (PDF). Atlanta: Peachtree Publishers. s. viii–ix. ISBN 1-56145-150-9. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juni 2008. Besøkt 5. februar 2008. 
  35. ^ a b c Sydney Organising Committee for the Olympic Games. (2001). «National Olympic Committees». Official Report of the XXVII Olympiad, Volume Three: Results (PDF). Sydney Organising Committee for the Olympic Games. s. 1–5. ISBN 0-9579616-1-8. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 5. februar 2008. 
  36. ^ a b (ed.) Skarveli, Efharis; Zervos, Isabel (2005). Official Report of the XXVIII Olympiad, Volume Two: The Games (PDF). Athens 2004 Organising Committee for the Olympic Games. s. 528–529. ISBN 960-88101-7-5. Arkivert fra originalen (PDF) 19. august 2008. Besøkt 5. februar 2008. 
  37. ^ «Brunei excluded from Beijing Games». Reuters. 8. august 2008. Besøkt 15. august 2008. 
  38. ^ «National Olympic Committees». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  39. ^ Mallon, Bill (2004). «IOC and OCOG Abbreviations for NOCs» (PDF). Journal of Olympic History. 12 (2): pp. 25–28. Besøkt 8. februar 2008. 
  40. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1983). «China and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (190–191): pp. 583–592. Besøkt 8. februar 2008. 
  41. ^ Chan, Gerald (1985). «The "Two-Chinas" Problem and the Olympic Formula». Pacific Affairs. Vancouver: University of British Columbia. 58 (3): pp. 473–490. JSTOR 2759241. doi:10.2307/2759241. 
  42. ^ a b c De Wael, Herman (24. januar 2001). «Fencing 1900». Besøkt 4. februar 2008. 
  43. ^ Mallon 1997, p.10.
  44. ^ a b «Olympic Medal Winners». International Olympic Committee. Besøkt 27. mars 2007. 
  45. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1974). «New Zealand and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (74–75): pp. 44–59. Besøkt 13. mars 2008. 
  46. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1975). «The German Democratic Republic and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (95–96): pp. 362–377. Besøkt 13. mars 2008. 
  47. ^ «United Nations Security Council Resolution 757 (Implementing Trade Embargo on Yugoslavia)». University of Minnesota Human Rights Center. Besøkt 18. august 2008. 

Eksterne lenkerRediger


瑨汭㨢