Sommer-OL 2020

de 32. olympiske sommerleker, skal avholdes i Tokyo i 2021
Current sport.svg Denne artikkelen inneholder informasjon om et fremtidig sportsarrangement.
Det kan forekomme spekulativ informasjon, og innholdet må forventes endret når arrangementet nærmer seg og mer informasjon blir tilgjengelig.
Tokyo 2020
De 32. olympiske sommerleker
View of the new National Stadium for the Olympics (49376747462).jpg
VertsnasjonJapan
Deltagernasjoner206 (forventet)
Utøvere11 091
(forventet)
Idretter33
Øvelser339
Åpningsseremoni23. juli 2021
Avslutningsseremoni8. august 2021
ÅpningsstadionTokyos nye nasjonalstadion
← Forrige
Rio 2016
Neste →
Paris 2024

Sommer-OL 2020 er de 32. olympiske sommerlekene og skulle etter planen holdes i Tokyo i Japan. På grunn av Koronapandemien ble den midlertidig utsatt til 2021.[1] Det hersker også usikkerhet om den vil bli arrangert dette året. Også de Paralympiske sommerleker vil utsettes.

Den internasjonale olympiske komité (IOK) annonserte Tokyo som arrangørby under sin kongress i Buenos Aires 7. september 2013.[2] Tokyo har tidligere arrangert Sommer-OL 1964, og Tokyo blir den femte byen og den første i Asia til å arrangere de olympiske sommerleker mer enn én gang.

Lekene skulle opprinnelig arrangeres fra 24. juli til 9. august 2020. I 2020 ble det bestemt at lekene etter planen finne sted fra 23. juli til 8. august 2021.[3]

Valg av OL-byRediger

 
Søkerbyer

København i Danmark vurderte en stund å søke om å bli arrangørby, og vurderte senere å søke om sommer-OL i 2024 eller 2028 sammen med Malmö. København sendte imidlertid ikke inn noen offisiell søknad til noen av de tre arrangementene. Andre byer som meldte sin interesse, var Delhi i India, Busan i Sør-Korea, St. Petersburg i Russland og Budapest i Ungarn. Busan trakk sitt kandidatur etter at den sørkoreanske byen Pyeongchang ble tildelt vertskapet for Vinter-OL 2018.[4]

Under sitt møte i Québec i Canada 23. mai 2012, bestemte IOK at Tokyo, Madrid og Istanbul var de gjenværende kandidatene som skulle konkurrere om vertskapet. Søknadene fra Doha og Baku ble avvist,[5] mens Roma hadde trukket seg på grunn av sin økonomiske situasjon. Roma søkte om Sommer-OL 2024 i stedet, men arrangementet ble tildelt Paris.

Stemmegivningen for Sommer-OL 2020
By Land Runde 1 Omvalg Runde 2
Tokyo   Japan 42 60
Istanbul   Tyrkia 26 49 36
Madrid   Spania 26 45

Utvikling og forberedelserRediger

 
View of the Rainbow Bridge fra Odaiba Marine Park
 
Yokohama Stadium – Baseball og softball

Organisasjonskomiteen til lekene er ledet av tidligere statsminister Yoshirō Mori.[6] I tillegg har olympisk og paralympisk minister Seiko Hashimoto det overordnende ansvaret ovenfor japanske myndigheter.[7]

Tokyo byråd avsatte et fond på totalt 400 milliarder japanske yen (over 3,67 milliarder US dollar) for å dekke kostnadene for å være vertsnasjon. Den japanske regjeringen vurderer å øke slotkapasiteten på både Haneda lufthavn og Narita internasjonale lufthavn ved å lette på luftromsbegrensningene. En ny jernbanelinje er planlagt å knytte sammen begge flyplassene gjennom en utvidelse av Tokyo stasjon, og redusere reisetiden fra sentrum til Haneda fra 30 minutter til 18 minutter, og fra sentrum til Narita fra 55 minutter til 36 minutter. Linjen vil koste 400 milliarder yen og vil først og fremst bli finansiert av private investorer, men East Japan Railway Company (JR East) planlegger også en ny rute nær Tamachi til Haneda.[8] Det er også planlagt at finansieringen skal få fart på gjennomføringen av å pusse opp store motorveier i området, blant annet «Central Circular Route», «Tokyo Gaikan Expressway» og «Ken-Ō Expressway».[9] Det er også planer om å utvide den automatiserte transittlinjen «Yurikamome» fra sin eksisterende terminal på Toyosu stasjon til en ny terminal på Kachidoki stasjon, noe som gjør at den vil passere den olympiske landsbyen.[10]

Arenaer og infrastrukturRediger

Utdypende artikkel: Arenaer for Sommer-OL 2020

I februar 2012 ble det kunngjort at olympiastadion for Sommer-OL 1964, skulle gjennomgå en renovering for totalt 100 milliarder yen til VM i rugby union for menn 2019 og OL i 2020.[11]

I november 2012 kunngjorde «Japan Sport Council» at det ville innhente anbud på forskjellige design av stadion. Av 46 finalister ble «Zaha Hadid Architects» tildelt prosjektet, som skulle erstatte stadion med en ny stadion med totalt 80 000 seter. Stadionet ble kritisert for design (som blant annet ble sammenlignet med en sykkelhjelm) og kostnader, selv om det ble forsøkt å å revidere og «optimalisere» designet i etterkant.[12]

I juni 2015 kunngjorde regjeringen at det som et ytterligere kostnadsbesparende tiltak ville redusere den nye stadionens faste kapasitet til 65 000 for friidrett,[13][14] i tillegg til å fjerne planene om et uttrekkbart tak.[15] På grunn av protester mot de store kostnadene til ny stadion (som nådde over 252 milliarder yen), bestemte myndighetene til slutt å forkaste planene til Hadids arkitektbyrå, og valgte heller et design av den japanske arkitekten Kengo Kuma. Designet er inspirert av tradisjonelle templer og har en lavere profil enn Hadid-designet. Kumas design hadde et budsjett på 149 milliarder yen. På grunn av endringene av arkitekt og design, ble byggingen utsatt, og stadion ble ikke klar til rugby-VM.[16] Stadion åpnet offisielt 21. desember 2019, med første offisielle arrangement 1. januar 2020.[17]

I oktober 2018 rapporterte revisjonsstyret at de totale kostnadene for lekene kunne overgå 25 milliarder dollar.[18]

Av de 33 arenaene som er I Tokyo, ligger 28 innen 8 kilometer fra den olympiske landsbyen. Totalt 11 nye arenaer, inkludert olympiastadion, er helt nye til OL, mens resten er enten eksisterende eller midlertidige arenaer.[19] Den 16. oktober 2019, annonserte IOK at det er planer om å relokere maraton- og kappgangøvelsene til Sapporo på grunn av de høye temperaturene som kan oppstå i Tokyo på sommeren.[20] Disse planene ble offisielle den 1. november 2019, etter at ordføreren i Tokyo, Yuriko Koike aksepterte planene noe motvillig.[21]

FrivilligeRediger

Søknader om å være frivillig til OL ble mottatt fra 26. september 2018. I januar 2019 hadde antall søknader til organisasjonskomiteen kommet opp i over 200 000.[22] Intervjuprosessen begynte i februar 2019, og opplæringen av de frivillige startet i oktober 2019.[23] De frivillige på idrettsarrangementene og i den olympiske landsbyen vil bli kalt «Field Cast» mens de frivillige i byen vil bli kalt «City Cast».

MedaljerRediger

I februar 2017 annonserte organisasjonskomiteen at de hadde inngått en avtale med «Japan Environmental Sanitation Center» og NTT Docomo om donering av elektronisk avfall som kunne bli brukt til å lage medaljene til OL. Målet var å samle 8 tonn metall for å produsere medaljene, og donasjonsbokser ble satt opp i det offentlige i april 2017.[24][25] En designkonkurranse for medaljene startet i desember 2017.[26]

I mai 2018 rapporterte organisasjonskomiteen at de hadde fått inn halvparten av antallet kilo bronse de trengte til å lage medaljene, men de strevde med å få tak i sølv.[27][28]

Den 24. juli 2019 ble designet av medaljene avdekket.[29][30] Medaljene for både de olympiske og de paralympiske lekene er designet av Junichi Kawanishi etter at en landsomfattende konkurranse fant sted.[31]

FakkelstafettRediger

Etter den tradisjonelle tenningen av den olympiske fakkelen i Hellas, var planen å begynne fakkelstafetten i Naraha den 26. mars 2020.[32] Den ble avlyst.[33]

BilletterRediger

Billettene til åpningsseremonien vil koste mellom 12 000 og 300 000 yen, og friidrettsfinalene vil ha en maksimumpris på 130 000 yen.[34] Den gjennomsnittlige billettprisen for alle øvelsene er 7700 yen, og 50 % av billettene vil koste under 8000 yen. En symbolsk billettpris på 2020 yen vil være tilgjengelig for familier, skolebarn og grupper. Billettene vil bli solgt via over 40 000 butikker og kiosker, og på internett.[35] Personer utenfor Japan vil være nødt å besøke landet i løpet av salgsperioden, eller få billettene via en tredjepart (reisebyrå etc.).[36]

Utsettelse til 2021Rediger

På grunn av koronaviruspandemien i 2019–2020 bestemte IOK-presidenten og Japans statsminister 24. mars at lekene i Tokyo må utsettes til dato etter 2020, men ikke senere enn sommeren 2021. Dette skjedde en uke etter at IOK selv mente det ikke var nødvendig å ta noen drastiske beslutninger angående sommerlekene.[37][38]

Canada besluttet å trekke seg fra OL.[39][40] Australias olympiske komité fulgte etter kort tid opp, og ville ikke sende lag til OL i 2020.[41]

LekeneRediger

IdretterRediger

Det offisielle programmet til OL ble akseptert av IOK den 9. juni 2017. IOKs president Thomas Bach uttalte at målet for OL er å gjøre lekene mer «ungdommelig» og «urban», i tillegg til å øke andelen kvinnelige deltakere.[42][43]

Lekene vil ha totalt 339 øvelser i 33 ulike idretter og 50 ulike disipliner. Fra OL i 2016 vil det bli et tillegg på 5 nye idretter, samt 15 nye disipliner i eksisterende idretter. Nye disipliner inkluderer blant annet 3x3 basketball, BMX fristil og madison-sykling, samt en rekke nye mixed-øvelser.

Nye idretter

Som et ledd mot et mål om å kontrollere kostnadene og sikre at OL «forblir relevant for fans i alle generasjoner», vurderte IOK alle de 26 idrettene som det ble konkurrert i i Sommer-OL 2012, for å droppe en idrett og dermed beholde 25 «kjerneidretter». Sjumannsrugby og golf ble lagt til kalenderen til Sommer-OL 2016, og antall idretter var dermed i utgangspunktet 27. IOK ønsket i utgangspunktet å legge til én idrett for 2020.

Den 12. februar 2013 stemte IOK for at bryting skulle ut av programmet til 2020-lekene, noe som var en overraskende avgjørelse, siden bryting har vært på det olympiske programmet siden de antikke lekene.[44][45][46] Bryting ble lagt til listen over idretter som det var mulig å ta med i programmet til 2020, sammen med syv nye idretter som også ønsket å få innpass i kalenderen.[44]

Den 29. mai 2013 ble det annonsert at tre av de åtte idrettene på listen var tatt med videre i betraktningen: baseball/softball, squash og bryting.[47] De andre idrettene som ble nedstemt var på dette tidspunktet: karate, rullebrett, sportsklatring, wakeboarding og wushu.[48] Den 8. september 2013, på den 125. IOK-sesjonen ble bryting valgt inn i programmet til OL 2020 og 2024. Bryting fikk 49 stemmer, mens baseball/softball og squash fikk henholdsvis 24 og 22 stemmer.[49]

Senere ble det innført ny politikk på området, og IOK ønsket nå at lekene skulle gå fra å ha et sports-basert program til å ha et øvelses-basert program. Dette gjorde at vertsnasjonen kunne foreslå nye idretter som kunne komme inn på programmet, kun for ett OL. Denne regelen ble innført for at organisasjonskomiteen kan foreslå idretter som er populære i vertsnasjonen, noe som igjen kan føre til større lokal interesse for mesterskapet.[50] Som et resultat av disse endringen, ble en liste på åtte nye idretter annonsert som interessant for organisasjonskomiteen å ta med i programmet: baseball/softball, bowling, karate, rullebrett, sportsklatring, squash, surfing og wushu.[51] Den 28. september 2015 ble listen forkortet til 5 idretter: baseball/softball, karate, sportsklatring, surfing, og rullebrett.[52] Disse fem idrettene ble akseptert av IOK den 3. august 2016, på den 129. IOK-sesjonen i Rio de Janeiro. Disse idrettene vil kun bli værende på programmet i ett OL, og det førte det totale antallet idretter til Tokyo-OL opp til 33.[53][54]

Deltakende nasjonerRediger

Den 9. desember 2019 annonserte World Anti-Doping Agency (WADA) at Russland var blitt utestengt fra all internasjonal sport i fire år, etter at russiske myndigheter ble kjent skylding i å ha tuklet med dopingtester de hadde gitt til WADA i januar 2019. Som et resultat av utestengelsen vil WADA kun godta individuelt klarerte russiske utøvere til å delta i lekene, akkurat som i Vinter-OL 2018, men de vil ikke få lov til å delta i lagidretter. Det er ennå ikke klart hva navnet på den russiske delegasjonen blir, men WADA har sagt at de ikke godtar navn som innehar nasjonsnavnet.[55][56][57]

Per 9. januar 2020 (2020 -01-09) er følgende 141 nasjoner kvalifisert:

Deltakende nasjoner

KalenderRediger

Alle tider er Japan Standard Time (UTC+9)
OC Åpningsseremoni Øvelser 1 Gullmedaljeøvelser EG Oppvisningsgalla CC Avslutningsseremoni
Juli/August 22.
Ons
23.
Tors
24.
Fre
25.
Lør
26.
Søn
27.
Man
28.
Tirs
29.
Ons
30.
Tors
31.
Fre
1.
Lør
2.
Søn
3.
Man
4.
Tirs
5.
Ons
6.
Tors
7.
Fre
8.
Lør
9.
Søn
Øvelser
  Seremonier OC CC N/A
  Badminton 1 1 1 2 5
  Baseball 1 1
Basketball   Basketball 1 1 4
  3×3 Basketball 2
  Boksing 2 1 1 1 4 4 13
  Bordtennis 1 1 1 1 1 5
  Bryting 3 3 3 3 3 3 18
  Bueskyting 1 1 1 1 1 5
  Fekting 2 2 2 1 1 1 1 1 1 12
  Fotball 1 1 2
  Friidrett 2 3 5 5 6 5 7 7 7 1 48
  Golf 1 1 2
Gymnastikk   Turn 1 1 1 1 4 3 3 EG 18
  Rytmisk gymnastikk 1 1
  Trampoline 1 1
  Hestesport 1 1 2 1 1 6
  Håndball 1 1 2
  Judo 2 2 2 2 2 2 2 1 15
  Karate 3 3 2 8
  Landhockey 1 1 2
  Moderne femkamp 1 1 2
Padling   Slalåm 1 1 1 1 16
  Sprint 4 4 4
  Roing 2 4 4 4 14
  Rullebrett 1 1 1 1 4
  Seiling 2 2 2 2 2 10
  Sjumannsrugby 1 1 2
  Skyting 2 2 2 2 2 1 2 2 15
  Softball 1 1
  Sportsklatring 1 1 2
  Stuping 1 1 1 1 1 1 1 1 8
  Surfing 2 2
  Svømming 4 4 4 5 5 4 4 5 1 1 37
Sykling   Landevei 1 1 2 22
  Banesykling 1 2 1 2 2 1 3
  BMX 2 2
  Terrengsykling 1 1
  Synkronsvømming 1 1 2
  Taekwondo 2 2 2 2 8
  Tennis 1 1 3 5
  Triatlon 1 1 1 3
  Vannpolo 1 1 2
  Vektløfting 1 2 1 2 1 2 1 2 1 1 14
Volleyball   Sandvolleyball 1 1 4
  Volleyball 1 1
Daglige medaljeøvelser 11 18 21 22 23 17 22 19 26 22 24 17 28 22 34 13 339
Øvelser totalt 11 29 50 72 95 112 134 153 179 201 225 242 270 292 326 339
Juli/August 22.
Ons
23.
Tors
24.
Fre
25.
Lør
26.
Søn
27.
Man
28.
Tirs
29.
Ons
30.
Tors
31.
Fre
1.
Lør
2.
Søn
3.
Man
4.
Tirs
5.
Ons
6.
Tors
7.
Fre
8.
Lør
9.
Søn
Totalt øvelser


MarkedsføringRediger

MaskotRediger

Maskoten for Sommer-OL 2020 er Miraitowa. Navnet er en kombinasjon av de japanske ordene for «fremtid» og «evighet».[58]

Åpnings- og avslutningsseremoniRediger

Mansai Nomura, en kyōgen-skuespiller, er blitt utnevnt til å overse alle de fire seremoniene (inkluderer de paralympiske leker).[59] Takashi Yamazaki, en filmregissør, er blitt utnevnt til å overse åpnings- og avslutningsseremoniene av de olympiske leker,[59] mens Hiroshi Sasaki er blitt utnevnt til å overse åpnings- og avslutningsseremoniene av de paralympiske leker.[59]

Det er også blitt utnevnt fem såkalte Creative Directors for seremoniene: forfatteren og produsenten Genki Kawamura, produsenten Yoshie Kris, sangeren Sheena Ringo] teknologisten Kaoru Sugano og koreografen MIKIKO.[59]

De dyreste billettene for åpningsseremonien koster 300 000 yen (2 680 US dollar per mai 2019), mens de dyreste billettene for avslutningsseremonien koster 220 000 yen (2 012 US dollar (per mai 2019).[60]

ReferanserRediger

  1. ^ «JOINT STATEMENT FROM THE INTERNATIONAL OLYMPIC COMMITTEE AND THE TOKYO 2020 ORGANISING COMMITTEE» (engelsk). IOC. 24. mars 2020. Arkivert fra originalen 24. mars 2020. Besøkt 24. mars 2020. 
  2. ^ Tokyo får arrangere sommer-OL i 2020 – NRK/NTB, 7. september 2013, lest 24. mars 2020
  3. ^ NEWS, KYODO. «Tokyo Olympics to be held from July 23 to Aug. 8 in 2021». Kyodo News+. Besøkt 30. mars 2020. 
  4. ^ «S.Korea's Busan pulls plug on 2020 Games bid» Reuters 7. juli 2011 Lest 26. mai 2012
  5. ^ Tre byer kjemper om OL i 2020, NRK 24. mai 2012 Lest 26. mai 2012
  6. ^ PST (24 January 2014). «Mori heads Tokyo 2020 organizing committee». Sports.yahoo.com. Besøkt 4. februar 2014.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ «List of Ministers (The Cabinet) | Prime Minister of Japan and His Cabinet» (engelsk). Besøkt 5. oktober 2018. 
  8. ^ JR東日本、東京五輪を前に都心部と羽田空港結ぶ新路線整備をYouTube
  9. ^ «羽田・成田発着を拡大、五輪へインフラ整備急ぐ». 日本経済新聞 (Nihon Keizai Shimbun). 10. september 2013. Besøkt 10. september 2013. 
  10. ^ «五輪で東京に1000万人 過密都市ゆえの課題多く». 日本経済新聞. 10. september 2013. Besøkt 10. september 2013. 
  11. ^ Himmer, Alastair (5. februar 2012). «Rugby-Tokyo stadium set for billion dollar facelift». Reuters. Besøkt 17. september 2017. 
  12. ^ Wainwright, Oliver (6. november 2014). «Zaha Hadid's Tokyo Olympic stadium slammed as a 'monumental mistake' and a 'disgrace to future generations'». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  13. ^ «新国立、整備費2500億円 従来デザイン維持で決着». Nihon Keizai Shimbun. 24 June 2015. Besøkt 27 June 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  14. ^ «国立競技場将来構想有識者会議». Besøkt 11 July 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  15. ^ «Government drops plan to build retractable roof on Olympic stadium as costs soar». The Japan Times Online (engelsk). 29. juli 2015. ISSN 0447-5763. 
  16. ^ «Tokyo Olympic stadium gets new, cheaper design». BBC News (engelsk). 22. desember 2015. 
  17. ^ «Tokyo Olympic year kicks off with first sporting event inside new National Stadium». Olympic Channel. Besøkt 23. mars 2020. 
  18. ^ «Tokyo 2020 costs skyrocket to US$25 billion» (engelsk). 
  19. ^ «Tokyo 2020 candidature file – section 8 – Sports and Venues» (PDF). Tokyo 2020. Arkivert fra originalen (PDF) 5 April 2013. Besøkt 10 September 2013.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  20. ^ «IOC planning to move Tokyo Olympic marathon north to Sapporo in bid to avoid heat». The Japan Times Online (engelsk). 16. oktober 2019. ISSN 0447-5763. 
  21. ^ Denyer, Simon; Kashiwagi, Akiko (1 November 2019). «Cool runnings: After heated dispute, Tokyo agrees to shift Olympic marathons to more clement climes». Washington Post. Besøkt 1 November 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  22. ^ «More than 200,000 Applications Received for Tokyo 2020 Volunteer Programme». TOCOG. Besøkt 1 February 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  23. ^ «Tokyo 2020: 180,000 apply to be volunteers». IPC. 9. januar 2019. 
  24. ^ Palmer, Dan (1 February 2017). «Tokyo 2020 urge public to help create recycled medals».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  25. ^ «Project to recycle old mobile phones for Olympic medals gets off to slow start». The Japan Times (engelsk). 2 January 2018. ISSN 0447-5763.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  26. ^ Etchells, Daniel (22 December 2017). «Tokyo 2020 launches Olympic and Paralympic medal design competition».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  27. ^ «Japan struggles for silver for Tokyo 2020 medals». Besøkt 10 February 2019.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  28. ^ Pavitt, Michael (25 November 2018). «Bach donates to project recycling metals for Tokyo 2020 medals».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  29. ^ «Tokyo 2020 Olympic Medal Design Unveiled». TOCOG. 24. juli 2019. 
  30. ^ «Tokyo 2020 Olympic Games Medal». TOCOG. Besøkt 24. juli 2019. 
  31. ^ Hitti, Natashah (25. juli 2019). «Olympic committee unveils 2020 medals made from recycled smartphones». Dezeen. Besøkt 26. juli 2019. 
  32. ^ Gillen, Nancy (4 January 2019). «Recycled aluminium from temporary housing in Fukushima to be used for Tokyo 2020 Olympic Torches».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  33. ^ NEWS, KYODO. «Tokyo Olympic torch relay cancelled following postponement of games». Kyodo News+. Besøkt 30. mars 2020. 
  34. ^ «Tokyo 2020 Announces Outline of Olympic Games Ticket Prices». TOCOG. 20 July 2018. Besøkt 27 July 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  35. ^ «Tickets for Olympic Games / Tokyo Olympic Japan 2020». Besøkt 30 August 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  36. ^ «How To Buy Tokyo Olympic Tickets». TrulyTokyo. Besøkt 3 May 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  37. ^ https://www.nettavisen.no/sport/sommer-ol-i-tokyo-utsettes/3423941866.html
  38. ^ [1]
  39. ^ «Coronavirus: Olympic doubts grow as Canada withdraws athletes» (engelsk). www.bbc.com. 23. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020. «The 2020 Olympic and Paralympic Games in Tokyo have been thrown into further doubt after Canada became the first major country to withdraw. … They then "urgently called" on the IOC, International Paralympic Committee and World Health Organization, to postpone the games for a year. "While we recognise the inherent complexities around a postponement, nothing is more important than the health and safety of our athletes and the world community," their statement said.» 
  40. ^ «Team Canada will not send athletes to Games in summer 2020 due to COVID-19 risks» (engelsk). olympic.ca. 22. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020. 
  41. ^ «'Untenable situation': Australia's shock withdrawal from 2020 Olympics». Yahoo! Sports Australia (engelsk). Australian Associated Press. Besøkt 24. mars 2020. 
  42. ^ «3-on-3 basketball officially added to Tokyo Olympics». Besøkt 9 June 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  43. ^ «Tokyo 2020: Mixed-gender events added to Olympic Games». BBC Sport. 9. juni 2017. Besøkt 9 June 2017.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  44. ^ a b Hamilton, Tracee (8 September 2013). «Wrestling, IOC make right moves in getting sport back on 2020 Olympics program». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  45. ^ Longman, Jeré (12 February 2013). «Olympics Moves to Drop Wrestling in 2020». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  46. ^ «Wrestling to be dropped from 2020 Olympic Games». BBC Sport. 12. februar 2013. Besøkt 26 May 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  47. ^ IOC: Baseball/softball, squash and wrestling make cut for IOC Session vote in Buenos Aires Arkivert 7 juni 2013 hos Wayback Machine
  48. ^ «Wrestling, baseball/softball and squash shortlisted by IOC for 2020 as five fail to make cut». Besøkt 12 August 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  49. ^ «Wrestling added to Olympic programme for 2020 and 2024 Games». IOC. 8 September 2013. Besøkt 8 September 2013.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  50. ^ «Olympic Agenda 2020 Recommendations» (PDF). IOC. Besøkt 23 June 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  51. ^ «Baseball, softball among 8 sports proposed for 2020 Games». ESPN.com. Besøkt 12 August 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  52. ^ «Olympics: Skateboarding & surfing among possible Tokyo 2020 sports». 28. september 2015. Besøkt 29 March 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  53. ^ «IOC approves five new sports for Olympic Games Tokyo 2020». 3 August 2016. Besøkt 3 August 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  54. ^ «You're in! Baseball/softball, 4 other sports make Tokyo cut». 3 August 2016. Besøkt 18 August 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  55. ^ MacInnes, Paul (9. desember 2019). «Russia banned from Tokyo Olympics and football World Cup». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  56. ^ «Russia banned for four years to include 2020 Olympics and 2022 World Cup». BBC Sport (engelsk). 9. desember 2019. 
  57. ^ «WADA lawyer defends lack of blanket ban on Russia». The Japan Times. 13. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019. 
  58. ^ «OLYMPICS/ Tokyo 2020 official mascots unveiled at ceremony:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 22. juli 2018. 
  59. ^ a b c d «Tokyo 2020 reveals Creative Directors for Opening and Closing Ceremonies - Olympic News». International Olympic Committee (engelsk). 2. august 2018. Besøkt 3. august 2018. 
  60. ^ «OLYMPICS/ Japan scrambles for tickets, rest of world waits:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 29. mai 2019. 

Eksterne lenkerRediger