Aker gård (Oslo)

Aker (fra norrønt ákr, åker) var en bondegård i det nåværende Oslo, mellom Akerselva og Bislett. Gårdens usammensatte naturnavn gjør dens opprinnelse vanskelig å tidfeste, men den er i alle fall fra førkristen tid, trolig før vikingtiden.

Gamle Aker kirke og kirkegård, Oslo. Her skal gården Aker ha ligget i middelalderen.

Historie

Gården kan muligens ha vært sete for forliksmøtet mellom kong Magnus den gode og kong Harald Sigurdsson (Hardråde) i 1046. Kongesagaene Fagerskinna og Morkinskinna kan begge fortelle at Magnus og Harald møttes ved en gård som het Aker eller Skjoldaker. Noen forskere, blant dem filologen Magnus Olsen, mente at dette måtte dreie seg om gården Åker i Hedmark, på grunn av denne gårdens posisjon som tidligere tingsted. Imidlertid hevder arkeologen Frans Arne Stylegar at det heller må dreie seg om gården Aker utenfor Oslo. Dette bygger han på blant annet sagaforfatternes beskrivelser av området gården lå i, og at Magnus var med hæren sin i Viken (Oslofjorden) da han møtte Harald. Dette taler ifølge Stylegar mer for å plassere gården ved Oslofjorden enn ved Mjøsa.

I 1200 stod det ifølge Sverres saga et slag utenfor gården mellom birkebeinerne og baglerne.

Gården er nevnt som kirkested og fylkeskirke i eldre borgartings kristenrett, se Gamle Aker kirke. Gårdsnavnet ble derfor sognenavn. Gården ble senere delt opp i flere akergårder.

Aker var klostergods i middelalderen. I 1182 ble både gården og kirken gitt til Nonneseter kloster av biskop Helge av Oslo. Før dette kan gården ha vært eid av biskopen i Oslo bispedømme, mens den opprinnelige eieren kan ha vært kongen. Kanskje kan kongen ha overført gården til biskopen i forbindelse med opprettelsen av Oslo bispedømme rundt 1070.

Fra 1602 var Aker-gårdene avlsgårder for Akershus slott. I 1629 ble gårdene lagt ut til bymark for Christiania. Det var da to Aker-gårder; Store og Lille Aker. Tufter etter gårdene er aldri funnet, men det antas at Store Aker har ligget ved Gamle Aker kirke, og Lille Aker ved Underhaugsveien.

Kirken, sognet Aker og andre navn avledet av Aker

Aker kirke og sognet var kirke for hele bymarka. I dag har Gamle Aker menighet liten utstrekning.

Foruten akergårdene, sognet og Aker kommune har Aker gitt navn til Akerselva, til Aker universitetssykehus og til Akersneset med Akershus slott. Slottsnavnet har ført til ytterligere navnespredning til lenet, amtet og senere fylket Akershus. Akersgata og Akersveien var landeveien mellom Christiania og Aker kirke. Akers Mekaniske Verksted ble anlagt ved Akerselva i 1841, men flyttet i 1854 til forstaden Holmen i Pipervika for å bygge skip, til verkstedet ble nedlagt i 1982, og stedet ble kalt Aker brygge. Men bedriften ble til industrikonsernet Aker ASA, med mange datterselskaper, som har gjort Aker-navnet verdenskjent.

Litteratur

• Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga bok, Stavanger 2007
• Morkinskinna, redigert av Carl Richard Unger, Christiania 1867
• Norseng & Nedkvitne: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000-1536. Cappelen, Oslo 2000
• Müller, Inger Helene Vibe, Gamle Aker kirke. I: Sverre Skjelsbæk (red.), Gamle Aker kirke. Festskrift ved kirkens 900-års jubileum. Alvheim & Eide akademisk forlag, Øvre Ervik 1980, s. 9-60
• Schia, Erik. Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. Aschehoug, Oslo 1995
• Stylegar, Frans-Arne: Åker eller Aker?, artikkel på forfatterens blogg (2011)
• Sverres saga, oversatt av Gustav Storm. Kristiania 1914
• Ældre Borgartingslov. Vikens Kristenret. Oversatt av T. O. Kristiania 1914