Kvadraturen (Oslo)

strøk i Oslo sentrum

Kvadraturen er et strøk i sentrum av Oslo. Navnet har i nyere tid blitt benyttet på den del av byen som kong Christian IV grunnla ved Akershus festning etter bybrannen i Oslo 1624. Dette eldste eksisterende strøket i Oslo hadde frem til byutvidelsene i 1657 og 1839 den eneste bybebyggelsen i innenfor byen Christianias grenser. Etter å ha vært «det eneste» sentrum i byen i flere hundre år fikk Kvadraturen etter hvert konkurranse fra andre deler av Oslo sentrum og har i de senere år utviklet seg til en kontor- og administrasjonby som i dag har 25 000 arbeidsplasser.

Kvadraturen
Kirkegata 7
Basisdata
BydelSentrum
KommuneOslo
Grenser tilVika, rest-Sentrum, Bjørvika, Akershus festning
Innbyggere529
Arbeidsplasser25 000
NavngivningI bruk i nyere tid
Navnebakgrunn«Kvartalerne»
Beliggenhet
Kart
Kvadraturen
59°54′39″N 10°44′33″Ø

Christian IVs byplan rediger

Etter brannen i Oslo i 1624 bestemte kongen at byen av forsvarshensyn skulle flyttes til motsatt side av Bjørvika, hvor den ville være beskyttet av Akershus festning, som skulle inngå som et citadell i et forsvarsanlegg med voller og bastioner rundt byen. Innenfor vollene realiserte kongen langt på vei en byplan etter renessansens idealer om geometrisk orden. Byen fikk navnet Christiania.

I eldre tid ble området betegnet som «Kvartalerne» for å skille det fra tilgrensende strøk med en mindre regelmessig byplan. Strøket skiller seg fremdeles tydelig ut både i terrenget og på kartet ved sine rette og jevnbrede gater som avgrenser rettvinklede kvartaler. Denne tydelige strukturen var opphavet både til det særnorske ordet kvartal[1] og det senere navnet Kvadraturen.

 
Kart over Christiania, antagelig fra 1648, av Isaac van Geelkerck.

Området ligger mellom Akershus festning og Karl Johans gate, med de mellomliggende øst-vestgående gatene Rådhusgata, Tollbugata og Prinsens gate. Vinkelrett på disse finner vi fra vest mot øst Øvre Vollgate, Nedre Vollgate, Akersgata, Øvre Slottsgate, Nedre Slottsgate, Kongens gate, Kirkegata og Dronningens gate. Sistnevnte gate var opprinnelig den ytterste mot havnen og Bjørvika, men ved byutvidelsen i 1657 ble den langgrunne stranden regulert til bebyggelse etter en plan av ingeniøroffiseren Willem Coucheron. Området ble utfylt og tatt i bruk til byggetomter for nye kvartaler, anlagt etter samme rutenettsplan som i den opprinnelige Kvadraturen. Arealet ble utvidet østover med tre nye tverrgående gateløp: Skippergata, Fred. Olsens gate, og Strandgata. Strøket avgrenses i dag i øst av Langkaigata mot Bjørvika.

 
Garmanngården i Rådhusgata 7 fra 1647 er at av de best bevarte murhus fra Christian IVs tid. Det hadde opprinnelig karnapper og høye gavler, men ble ombygget da det gikk over fra å være privatbolig til rådhus. I dag er huset tilholdssted for Oslo Byes Vel.

For å hindre fremtidige brannkatastrofer ble gatene gjort uvanlig brede for sin tid, hele 24 alen (15 m). Kongen påbød også alle fornemme og formuende innbyggere å oppføre murhus, men tillot jevne borgere å bygge i utmurt bindingsverk. Begge byggemåter var kostbare og fremmede for norsk byggeskikk. Derfor gikk det sent med gjenreisningen, og mange trosset murtvangen og bygget ulovlige tømmerhus i lafteverk. Først etter en ny storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Bindingsverk ble den mest utbredte byggemåten.

Vollene rundt byen ble oppgitt etter en brann i 1686, og byen fikk vokse nokså planløst utover forbi den gamle voll-linjen. Noen mindre områder fikk etter hvert handelsrett og ble dermed innlemmet i byen: Vaterlands Storgade (Storgata og Brugata) i 1784, enkelte tomter på østsiden av Dronningens gate ved krysset med Store Vognmandsgade i 1794, og eiendommer langs nordsiden av Grensen i 1819. Men først i 1839 ble større arealer innlemmet: Forstedene Vaterland og Fjerdingen, Youngs løkke (sør for Hausmanns gate), eiendommer langs Møllergata, Grubbegata og Akersgata, men ikke forstaden Hammersborg. På vestsiden av byen ble arealene øst for Arbeidergata, Sverdfegergaden og Præstegaden (nedre del med omtrent samme trasé som Rosenkrantz gate) innlemmet.[2] Den neste store byutvidelsen i 1859 omfattet hele Bymarken og dermed forstedene Pipervika, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene, og arealer øst for Akerselva, med forstedene Grønland og Gamlebyen.

Sentrum i en storby rediger

I forbindelse med Kristianias sterke ekspansjon på 1800-tallet ble bebyggelsen i Kvadraturen for en stor del fornyet. Beliggenheten mellom jernbanestasjoner, havn og industri, sammen med en sterk befolkningsvekst, bidro til økende tomtepriser. Dette gjorde det lite lønnsomt å bevare bygårder i én eller to etasjer. Bare hus av murverk kunne påbygges; hus av bindingsverk og lafteverk måtte rives dersom eierne ville utnytte tomtene mer lønnsomt. Særlig mot slutten av 1800-tallet ble bybildet sterkt forandret da eldre bygårder ble erstattet av «forretningspalasser» i fire og fem etasjer, med rikere fasadeutforming. Noen fasader ble kledd med huggen stein og fikk speilglassruter og ornamenter i smijern. Byggevirksomheten i den første jobbetiden i 1890-årene sluttet brått med kristianiakrakket i 1899.

Siste del av 1800-tallet førte også til en utflytting fra Kvadraturen til leiegårds- og villabebyggelsen i de nyere bydelene. Boligene ble fortrengt fra sentrum av kontorer, lager og småindustri. Men Kvadraturen besto som byens beste handelsstrøk til etter midten av 1900-årene. Byutvidelsen vestover etablerte Karl Johans gate som et promenadestrøk og et konkurrerende sentrum for uteliv. Særlig etter 1900 trakk Nationaltheatret og nye kinoer fornøyelseslivet vekk fra Kvadraturen. I etterkrigstiden forsvant også mye av varehandelen, og Kvadraturen har i senere år hovedsakelig fungert som en kontor- og administrasjonby.[3] Det finnes i dag 25.000 arbeidsplasser i Kvadraturen.[4]

Trikk og trafikk rediger

Briskebylinjen (Blåtrikken) var Skandinavias første elektriske trikkelinje. Den ble åpnet i 1894 mellom Jernbanetorget og Briskeby, og gikk dermed gjennom Kvadraturen. Både Prinsens gate og Tollbugata har vært brukt til trikke- og busskjøring, og tilbake i 1926 var det toveis trikk i Prinsens gate. Fra 1940 ble østgående trikk flyttet over i Tollbugata, og i de senere årene har det kjørt trikk, buss og biler i blandet trafikk i både Prinsens gate og Tollbugata. Strekningen gjennom Kvadraturen omtales nå av Oslotrikken som Søndre streng, siden den er den sydlige av de to øst-vest-strekningene som går gjennom Oslo sentrum.

De siste årene har Oslo kommune laget en helhetlig plan for fordelingen av trafikken i de øst-vest-gående gatene: Prinsens gate skal kun ha trikketrafikk (begge retninger) – dette åpnet i februar 2017; Tollbugata vil få all busstrafikk (begge retninger), mens sykkelnettet legges til Rådhusgata.

Bevaringsplan for Kvadraturen rediger

 
Bevaringsplan for Kvadraturen 1974, gave fra Fortidsminneforeningen til byen ved 350-årsjubileet for grunnleggelsen av Christiania i 1624.
 
Kart fra omkring 1900.

Gjennom 1900-tallet ble både gjenværende bebyggelse fra før 1850 og murgårder og «forretningspalasser» oppført da storbyen Kristiania vokste frem utsatt for stadig byfornyelse og «sanering». Til 350-årsjubileet for grunnleggelsen av Christiania i 1974 utarbeidet lokalavdelingen av Fortidsminneforeningen som gave til Oslo kommune en Bevaringsplan for Kristiania, som omfattet Kvadraturen og kvartalene nord for Karl Johans gate, vest for Vollgatene og Akersgata og øst for Fred. Olsens gate. De få bygningene fra 1600- og 1700-tallet var da relativt trygge. Hovedsiktemålet var å redde den nedvurderte bebyggelsen fra 1800-tallet i «storstaden Kristiania».

Planen ble overrakt bystyret på grunnleggelsesdatoen 27. september 1974 og til forslagsstillernes overraskelse vedtatt i 1976 og stadfestet i 1976. Den har virket etter sin hensikt siden da, men er truet av nyere initiativ for fortetting og høyere utnyttelse.

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ De øvrige nordiske språk har andre ord for kvartal, men russisk har samme ord som norsk: (квартал).
  2. ^ Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886, Christiania 1892, s. 3–6.
  3. ^ Forord av Knut Walle-Hansen, Rognerød s. 7
  4. ^ Ruter.no[død lenke] – Fjordtrikken – sammendragsrapport (side 8). Publisert februar 2010.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger