Åpne hovedmenyen
Tollbugata
Tollbugata Oslo.jpg
Tollbugata sett mot Bjørvika
Basisdata
NavnTollbugata (135)
GAB-gatenr17577
StrøkKvadraturen
BydelSentrum
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnKristiania Sjøtoldsted
TilstøtendeLangkaigata, Strandgata, Fred Olsens gate, Skippergata, Dronningens gate, Kirkegata, Kongens gate, Nedre Slottsgate, Øvre Slottsgate, Akersgata, Nedre Vollgate, Øvre Vollgate


Tollbugata
59°54′40″N 10°44′30″E

Koordinater: 59°54′34″N 10°44′59″Ø Tollbugata (1–35, 2–32[1]) i Oslo er en av langgatene i Kvadraturen som går øst–vest. Den strekker seg fra Bokhandelens hus i Øvre Vollgate til Tollpakkhuset ved Bjørvika, hvor gateløpet fortsetter som Operagata. På 1600-tallet ble gaten kalt Vaterstræde.

Innhold

BygningerRediger

  • Nr.1a – Kristiania Sjøtoldsted, også kalt Tollboden. Arkitekt var Adolf Schirmer og bygningen sto ferdig i 1896.
  • Nr.1b – Tollpakkhuset fra 1850. Arkitekt var Johan Henrik Nebelong. Bygningen har siden 1915 huset Norsk Tollmuseum.
  • Nr.2 – Børsen oppført i årene 1827–1829 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
  • Nr.3 – Hovedkontor for Kirkens Bymisjon fra 2003.
  • Nr.4 – Oslo Sjømannshjem oppført i 1932 ved arkitekt Ragnar Nilsen.
  • Nr.6 – En godt bevart forretningsgård i nyrenessanse fra 1879. Arkitekt var Jacob Nordan.
  • Nr.7 – Forretningsgård fra 1858 og senere påbygd med tre etasjer.
  • Nr.8b – Forretningsgård fra 1897–1898 oppført av arkitekt O.B.T. Johnsen. Restauranten Original Pilsen holdt til i bygningen fra den var ny og til den stengte i 2009.
  • Nr.10 – Tollbugata 10; den gamle Krigsskolen
  • Nr.11 – Pascal (tidl. City) konditori med et velbevart interiør fra 1890-årene. Bygningen ble oppført i 1896 ved arkitekt Ove Ekman.
  • Nr.12 – Forretningsgård av arkitekt Jacob Nordan oppført for Christiania Handelsstands Forening i 1878.
  • Nr.13 – En side av Oslo gamle hovedpostkontor (1924 til 2004). Etter at Posten flyttet ut er siden ut mot Tollbugata blitt egen gård.
  • Nr.14 – Her lå opprinnelig en bygård oppført ca. 1660 og tatt ned i 1915. Gården, som kalles Bokbindergården, er satt opp igjen på Norsk Folkemuseum.
  • Nr.19 – Er en liten bygård fra 1687. Byfogd Adam Barck eide gården fra 1704. Solgt til Michel Nielsen. Overtatt av Cathrine Vogts i 1730. Solgt til Jacob Larsen i 1740, arvet av Johan Fredrich Larsen, som solgte til Johan Fredrich Dietrich i 1752. Overdratt til korduanbereder Hierronymus Johan Osterhaus 1774. Overdratt til sønnen, Borgermester i Christiania og juistisråd i Christiania, Nicolai Dietrich Osterhous i 1792. Overdratt til kaptein Carl August Eugen Hommel i 1798. Solgt til oberst, senere general Frantz Wilhelm Thome i 1799. Overtatt av generalens enke Christine Elisabeth Thome , født Brochman. Solgt til brigadelege Jens Johan Hjort i 1827. Overtatt i 1873 av Hjorts andre hustru, Sørine Pauline, født Bøling. Grosserer Hagbarth Rudolph Gulbranson, eldstesønn av Grosserer og tømmerbaron, Hans Gulbranson kjøpte bygården i 1874 og solgte bygården videre til sin eldre bror, Godseier Carl August Gulbranson i 1878. Gulbranson solgte gården til C.P Larsen i 1918. Solgt til Den norske Handelsbank som i 1928 solgte gården til Gunda B. Ellingsen. Solgt til Wennegren-Cappelen AS i 1954 og skjøtet til J. W. Cappelens Forlag AS i 1958. Solgt til Det norske Garantiselskab AS i 1982. Solgt til familien Krogh Stabell i 1994
  • Nr.20 – Er en staselig gård fra 1905 med fasade av grovhugd sandstein. Arkitekt Waldemar Hansteen.
  • Nr.21 – I nummer 21 lå Svaneapoteket fra 1698 til 1896. Bygningen ble revet 30. juni 1897 for å gi plass til Telegrafbygningen.
  • Nr.23 – Nummer 23 er en del av Telegrafbygningen som også har adresse Kongens gate 21. Bygningen ble tegnet av arkitekt Nils Holter i 1965–1966.
  • Nr.24 – Hjørnegård fra 1898 som tidligere inneholdt Hotell Augustin.
  • Nr.28 – Musikkens Hus
  • Nr.30 – Gud wære med os-gården. Forretningspalass av Ivar Cock fra 1898-1899.
  • Nr.31 – Har også adresse Akersgata 19. Bygningen er tegnet av Kristen Tobias Rivertz og oppført i 1898.
  • Nr.35 – Forretningsgård tegnet av Ove Ekman og oppført i 1899.

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger