Brumunddal

administrasjonssenter i Ringsaker i Innlandet

Brumunddal, populært kalt «Dala», er den største byen og kommunesenteret i Ringsaker kommune i Innlandet. Byen har 11 177[1] innbyggere per 1. januar 2023 og ligger ved utløpet av elva Brumunda ved Mjøsas østre bredd, 15 kilometer nord for Hamar. Brumunddal fikk sammen med Moelv bystatus fra 1. januar 2010. Brumunddal er Innlandet fylkes sjette største by.

Brumunddal
Oversiktsbilde av Brumunddal sett fra Veldre kirke.
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommuneRingsaker
Postnummer2380, 2386, 2387 Brumunddal
Areal7,31 km²
Befolkning11 177[a] (2023)
Bef.tetthet1 529 innb./km²
Kart
Brumunddal
60°53′00″N 10°56′00″Ø

Brumunddal Fotball kommer herfra og spiller sine kamper på Sveum idrettspark. Brumunddal er servicesentrum for store deler av Ringsaker, med særlig vekt på tjenesteyting overfor landbrukssektoren.

Brumunddal jernbanestasjon ligger på 134 moh.

Navnet rediger

 
Brumund bru ligger i sentrum og krysser Brumunda som deler Brumunddal i to.

Navnet kommer av elvenavnet Brumunda, laget med avledning til brim, 'brenning, bølgebryting'; det kan bety 'elven som bruser, skvulper'.

Historie rediger

 
Brumunddal stasjon ble åpnet i 1894.
 
Flyfoto av Brumunddal på 1930-tallet.

Det var lenge en god del industri i Brumunddal. Gardsnavnene Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern vitner om lange tradisjoner for kverndrift på Furnessida av Brumunda, og mjøl herfra ble solgt til kopperverkene på Folldal og Røros på 1600- og 1700-tallet. På 1700-tallet ble det anlagt ei rekke sagbruk her, og i tillegg var det blant annet vadmelsstampe. Området hadde pottemakeri fra 1820-årene, veveri på Gåskvern fra 1859, og brenneri på Nerkvern fra 1861. På Nerkvern kom for øvrig Nederkværns bryggeri i 1852. Dette eksisterte fram til 1905, da Hamar bryggeri og Lillehammer bryggeri gikk sammen om å kjøpe opp bryggeriet, for så å legge de det ned etterpå.

I årene 1886-1889 ble veien mellom Hamar og Brumunddal bygd ferdig. Det var imidlertid først etter åpningen i 1894 at Brumunddal vokste frem som tettsted etter at Ringsakerbanen (i dag Dovrebanen) åpnet fra Hamar til Tretten i 1894. I den påfølgende tiden vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Brumunddal har askillig industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevare- og møbel- og næringsmiddelindustri, dessuten konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og -utstyr. To eksempel på dette er Globus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911, og trelastbedriften Berger Langmoen A/S, som ble Brumunddals største industribedrift og er en av Norges største trelastprodusenter.

Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og Nes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964.

«Slaget om Brumunddal» rediger

Brumunddal på 1980- og -1990-tallet var det mye arbeidsledighet, spesielt blant ungdomsmiljø. Mellom 1700-2000 arbeidsplasser hadde forsvunnet løpe av få år. Det var mye frustrasjon blant innbyggere i Brumunddal. Mye av dette kan skyldes Bankkrisen i Norge 1987–1992 arbeidsledighet, sky høyrente og finanskrise var med på å skape ingen fremtidsoptimiste. [2]

Det hadde i lang tid vært en fremvoksende innvandringsmotstand i Brumunddal. Butikken 8-8, som var eid av en pakistansk innvandrer, ble angrepet med en sprengladning 9. februar 1988. Senere brant butikken ned etter at det ble kastet inn en brannbombe 30. april 1988. Politiinspektøren ved Hamar politikammer uttalte at «Det er ikke snakk om organisert rasisme. Jeg vil heller kalle det pøbelstreker». Ute på Mjøsisen ble det reist et kors som deretter ble satt i brann. Kommunen satte opp planker foran vinduer i hus hvor det bodde innvandrere, for å hindre steinkasting og tilgrising. En vietnamesisk familie som hadde bodd i Brumunddal siden 1979, fikk hyppig huset sitt vandalisert. Natt til 27. mars 1991 ble familiefaren banket opp utenfor hjemmet sitt.[3][4]

20. april 1991 publiserte Aftenposten en artikkel av Vetle Lid Larssen. Artikkelen hadde overskriften «Brumunddal – stedet Gud glemte?» og fortalte om de rasistiske hendelsene i byen årene i forveien. Artikkelen sendte sjokkbølger gjennom lokalsamfunnet. Det ble arrangert folkemøter, og aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier» ble etablert. Ringsaker kommune betalte 140 000 kroner for en helsides annonse i Aftenposten, hvor de kalte artikkelen «En verbal svingskalle,», og fortsatte etter en faksimile av Larssens artikkel, «Men vi trengte den.»[5]

31. august 1991 holdt den kjente innvandringsmotstanderen Arne Myrdal og tilhengerne hans fra Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) et møte på torvet i Brumunddal.[6] Møtet endte med et gateslag der flere hundre blitzere og antirasister blant annet fra SOS Rasisme ble kjeppjaget av Boot Boys, FMI-tilhengere og nøytrale brumunddøler. E6 og Brumunddal stasjon ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasende mobben borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker med bensin og batterisyre.[4][7][8][9]

Tusen personer møtte til folkemøte i Brumunddal 14 dager etter Brumunddalsslaget. «Brumunddal på nye veier» fikk sterk politisk og økonomisk støtte fra myndighetene. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4 000 mennesker opp og snudde ham ryggen.[4][10][11][12][13][14]

Fra 1992 til 1994 var Aksjonsplan Brumunddal[15] retningsgivende for arbeid mot mobbing, diskriminering og rasisme i skolene i Brumunddal kommune. Brumunddal klarte med prosjektet «Brumunddal på nye veier» gjennom hardt arbeid å kvitte seg med rasiststempelet og i stedet bli et godt forbilde for andre tettsteder med samme problemer.[16][17]

Næringsliv rediger

 
En av TINEs produksjonsanlegg ligger i Brumunddal sentrum og er den største industribedriften i Brumunddal.
 
HOFF SA, Avd Brumunddal som driver med potetforedling har produksjonslokaler i Brumunddal sentrum.

Den dominerende næringene i Brumunddal er landbruk, foredling og turisme. Vannfallene i Brumunda dannet grunnlaget for Brumunddals framvekst som industristed, med møller, stamper, brenneri, sagbruk med mer. I løpet av 1900-tallet vokste Brumunddal fram som Hedmarkens største industristed, med produksjon i mange bransjer – næringsmiddelindustri (Tine og Stabburet), konfeksjonsindustri (Ajak Fabrikker), trevareindustri (Berger Langmoen A/S), plastindustri (Stela) og mekanisk industri (Hymas og Globus). Et stort antall bedrifter og arbeidsplasser ble nedlagt på 1980- og 1990-tallet.

I dag er TINEs produksjonsanlegg den største industribedriften i Brumunddal. [18] Brumunddal er hjembyen til Ruth Romskaug som jobbet på Stabburet i Brumunddal. Er kvinnen bak et av Norges mest populære frossenpizzamerker, Grandiosa.[19]

HOFF SA, Avd Brumunddal som driver med potetforedling har produksjonslokaler i Brumunddal. Helmer Huseby var en gründer som først startet meieri i 1898. Han fikk bygget sidespor til Brumunddal stasjon, og sendte melk til Oslo. Han tok også initiativet til å bygge Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk. Den sto ferdig i 1907. ble innlemmet i Norske Potetindustrier i 1994, og er pr. 2023 ett av fire eksisterende fabrikkanlegg i potetprodusentsamvitket HOFF.[20]

Moelven Langmoen er Moelven Woods største distribusjonssenter av trebaserte bygg- og interiørprodukter. Det er lokalisert i Brumunddal siden 1922, da under Berger Langmoen A/S som sagbruk. Fabrikken ble senere utbygd med blant annet høvleri, kassefabrikk, impregneringsanlegg, fiberplatefabrikk (1942), parkettfabrikk (1963) og anlegg for takstolproduksjon (1965). I 1966 ble bedriften omdannet til aksjeselskap, og fra 1985 var den heleid av Norske Skogindustrier. Produksjonen foregikk også i Stor-Elvdal (Østerdalsbruket) og Åsnes (Otto Langmoen AS). Sagbruksvirksomheten ble nedlagt i 1998, og det ble satset på videreforedling til interiørprodukter. I 1999 ble parkettfabrikken solgt til svenske Kährs (igjen eid av sveitsiske Nybron). Samtidig åpnet Norske Skog og Statoil en fabrikk for produksjon av trepellets med råstoff fra parkettproduksjonen (Norsk Trepellets AS), heleid av Statoil fra 2003. Den gjenværende virksomheten til Langmoen ble i 2000 overtatt av Moelven Industrier (Moelven Langmoen AS). [21]

Handel rediger

 
Matfatet som er en matbutikken for kortreist mat, ligger på torget i Brumunddal sentrum.

Brumunddal sentrum har et mangfold av sentrumsbutikker og servicekontor i ulike bransjer.[22] Brumunddal sentrum har to kjøpesentre: Parkgården Kjøpesenter og Mølla storsenter sentralt plassert i hver sin ende av Brumunddal sentrum.[23]

Mattilsynet har en avdeling i Mjøstårnet. [24]

Jernbane rediger

Brumunddal stasjon ligger ved Brumunddal sentrum og ble åpnet i 1894 da jernbaneforbindelsen mellom HamarTretten ble fullført. I dag stopper nattogene og intercitytogene på stasjonen. Fra Brumunddal stasjon til Oslo S er det 139,90 km.

Det er planer om utbyggingen av dobbeltspor mellom Brumunddal og Lillehammer. Planarbeidet startet i mars 2020 og målet er et vedtatt planforslag i 2023. Planprogrammet, som er vedtatt av Ringsaker kommune, anbefaler Bane NOR å utrede en korridor over Rudshøgda. Kommunen og Bane NOR samarbeider om å få til en god plan- og medvirkningsprosess gjennom hele planarbeidet. [25]

Veinett rediger

I årene 1886-1889 ble veien mellom Hamar og Brumunddal bygd ferdig. Europaveg 6 ble bygget utenom Brumunddal sentrum fra Økelsrud til toppen av Bergshøgda med ferdigstillelse i 1982 som motortrafikkvei, og fjernet da gjennomgangstrafikken fra det trafikkerte sentrum. I 1962 ble det lagt fram planer om firefelts motorvei E6 fram til Lillehammer innen 1980, men den tidsplanen holdt ikke den gangen. Men i juni 2020 ble det ferdigstilt ny E6 med firefelts motorvei fra Kolomoen og fram til Moelv. [26]

Kirker rediger

Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, og Brumunddal kirke ble innviet i 1965.

Kultur rediger

I Brumunddal spilles hvert år operaforestillinger ved Ringsakeroperaen.

Mjøsparken rediger

 
Mjøstårnet under bygging, September 2018.

Våren 2019 sto Mjøstårnet, verdens høyeste trebygg, ferdig i Mjøskanten. Her finnes Mjøsbadet, et offentlig svømmebasseng, og Mjøsparken, et frilufts- og rekreasjonsområde på 82 600 kvadratmeter ligger ved siden av dette. Mjøsparken har brygge for DS «Skibladner», båthavn, skateanlegg, basketbane, petanque-bane, lekepark med mini-zipline, badestrand med badebinge, sansehage, grillplasser, toalettbygg, ladestasjon for el-sykler og benker.

Utdanning rediger

 
Ringsaker videregående skole

Ringsaker videregående skole er den eneste videregående skolen i Brumunddal per 2022. Stedets ungdomsskole heter Brumunddal ungdomsskole. Brumunddal har tre barneskoler; Fagerlund skole, Hempa skole og Mørkved skole.

Idrett i Brumunddal rediger

Brumunddal har flere idrettslag innenfor ulike idrettsgrener:

Kjente personer rediger

Fra Brumunddal kommer blant andre følgende personer:

Geologi rediger

Brumunddal ligger helt i nordenden av Oslofeltet.

 
Utsikt over Brumunddal

I silurtiden, det vil si for ca. 443 – 416 mill år siden, ble det avsatt mange forskjellige sedimenter i Oslofeltet: sandstein, dypvannskifer, grunnmarine sandsteiner, kalkstein og kontinentale røde sandsteiner øverst. Sanden kom fra Jotundekket som var i ferd med å utvikle seg i nordvest.

I Brumunddal ble den røde Brumunddalssandsteinen avsatt. Ringerike lå i strandsonen, mens Bærum og Osloområdet lå under vann. Her ble det avsatt myke skifre, og her er det mulig å finne fossiler av armfotinger.

Referanser rediger

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ «"Det hvite sinnet (1) - episode 2"». www.TV2.no. 2022. Arkivert fra originalen 13. juni 2023. Besøkt 13. juni 2023. 
  3. ^ Wenche Buchardt (3. april 1991): Begeret fullt for trakkasert familie. Hamar Arbeiderblad, side 3.
  4. ^ a b c Hoem, Arve (3. mai 2004). «Et mobbeoffers tøffe vitnesbyrd». Tidens Krav (norsk). Besøkt 14. mars 2021. «– Der stod en gjeng på tjue stykker bevæpnet med slagvåpen. Far ble angrepet og slått helseløs. Først etter den hendelsen våknet folk i Brumunddal, forteller Phung Hang. | Rasisten Arne Myrdal nørte opp fremmedhatet i bygda. Men også antirasistene manet til kamp. Phung Hang fulgte det voldsomme slaget fra verandaen hvor hun bodde. | Neste gang Myrdal og hans meningsfeller var tilbake i Brumunddal, hadde hele 5.000 mennesker tatt turen dit. Ikke for å slåss eller diskutere, men ganske enkelt ta avstand for hans holdninger.» 
  5. ^ «"Repro annonse, En verbal springskalle, Brumunddalsslaget, Hans Chr. Medlien. Se ""Ringsakboka VI"", 2006, Ola Alsvik, s. 360. "». digitaltmuseum.no. Besøkt 14. mars 2021. 
  6. ^ NRK (23. januar 2016). «Vokste opp i det som ble stemplet som «rasist-bygda»: – Gjestene våre sov med hjelm». NRK. Besøkt 23. januar 2016. 
  7. ^ «Flere skadd i gateslag i Brumunddal». NTB tekst 01.09.1991
  8. ^ «Pøbelen herjet Brumunddal». Aftenposten Morgen 01.09.1991
  9. ^ «Brumunddal dagen derpå». NRK. 1. september 1991. Besøkt 2. juli 2020. 
  10. ^ Vorhaug.net – «En viktig seier – Demonstrasjonen mot Myrdal på Youngstorget 1991» Arkivert 5. september 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ [Aftenpostens oversikt 3.2.2001 om vold begått mot innvandrere i Norge siden 1970-tallet]
  12. ^ Hedmark fylkeskommune (2006). «Det globale i det lokale - håndbok basert på erfaringer fra Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter i Hedmark» (PDF). Besøkt 15. mars 2021. «Hendelsene i Brumunddalen: å snu en dårlig ting til en god ting» 
  13. ^ [Carlson, Yngve Carlsson; Bjørgo, Tore; Håland, Thomas; (NIBR Pluss-serie 2001/4)]
  14. ^ Tore Bjørgo, Yngve Carlsson, Thomas Haaland (10. november 2011). «Generalisert hat - polariserte fellesskap : om konflikter mellom ungdomsmiljøer i en norsk by». NIBRs pluss-serie. NUPI – via CRIStin-Pub. 
  15. ^ Anne Sæterdal (1993). «"Aksjonsplan Brumunddal"». www.sintefbok.no. SINTEF Bokhandel. Besøkt 14. mars 2021. «ISBN: 82-536-0429-7» 
  16. ^ Eidheim, Frøydis (1993). Hva har skjedd i Brumunddal?: bygdesamsamfunnet i møte med de fremmede og seg selv (norsk). Norsk institutt for by- och regionsforskning. 
  17. ^ Carlsson, Yngve (1995). Aksjonsplan Brumunddal - ga den resultater?: bekjempelse av fremmedfiendtlig vold og trakassering i lokalsamfunnet (norsk). Norsk institutt for by- og regionsforskning. 
  18. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn snl
  19. ^ Fossum, Elin (11. februar 2010). «Mor grandiosa». NRK. Besøkt 30. september 2021. 
  20. ^ Brumunddal Potetmel- og Sagofabrikk
  21. ^ - sentrallager for Wood AS Moelven Langmoen AS
  22. ^ Alltid en butikk nær DEG!
  23. ^ «Mølla Storsenter». www.bygg.no (norsk). 13. desember 2010. Besøkt 8. august 2022. 
  24. ^ Mattilsynet Øst-Norge
  25. ^ «Brumunddal-Moelv». Bane NOR. 14. august 2020. Besøkt 14. august 2020. 
  26. ^ «Seks mil med ny motorvei på fire uker». Motor. 1. juli 2022. Besøkt 28. januar 2022. 
  27. ^ Gotaas, Thor (2014). Fra bygd til by i bilder. (Bildebok om Brumunddals historie). ISBN 978-82-996132-2-4. 
  28. ^ Gotaas, Thor (2011). Fra bygd til by. Historien om Brumunddal. Ringsaker Kommune. ISBN 978-82-998873-0-4. 
  29. ^ Gotaas, Thor (2019). Berger Langmoen. Historien om en bedrift i Brumunddal. Ringsaker Kommune. ISBN 978-82-998873-1-1. 

Eksterne lenker rediger