Garmanngården

Garmanngården, Rådhusgata 7 i Oslo, er en av byens eldste stående bygninger, med bygningsrester som kan være så gamle som fra 1622 (altså fra før Oslo brant i 1624 og byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika og kalt Christiania). I alle fall er det bygningselementer fra 1625-1630-årene i den eksisterende hjørnebygningen.

Garmanngården
Garmanngaarden Oslo.jpg
Garmanngården i Oslo
LandNorge Norge

Garmanngården
59°54′33″N 10°44′40″Ø

HistorieRediger

Den fikk i hovedsak sitt nåværende utseende i 1647, ifølge ankerjernene i fasaden mot Dronningens gate. Disse er sannsynligvis fra en påbygging. Dette året overtok landkommissarius Johan Garmann gården som privatbolig, og den har navn etter ham.

I 1680-årene var bygningen bolig for stattholder Just Høeg, og utover på 1700-tallet ble det av flere eiere foretatt en rekke ombygginger, særlig innvendig. Hjørnehuset hadde opprinnelig flere karnapper i gatefasadene, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate, og et trappetårn mot gården. Men disse bygningsdelene forsvant ved en ombygging i 1760.

Bygningen ble av kong Christian VI gitt til byen som nytt rådhus i 1734, etter at byens første rådhus ved Christiania Torv var oppgitt på grunn av forfall. Møterom fra rådhustiden eksisterer fortsatt i gården, blant andre rådhussalen i 2. etasje mot Dronningens gate og Rådhusgata. Den ble brukt blant annet som rettssal, som møtelokale for borgerrepresentantene og magistraten, og som teater-, konsert- og festlokale. Gården inneholdt også politistasjon, arrestlokaler og fengselsceller, blant annet gjeldsfengsel på loftet. Legpredikanten Hans Nielsen Hauge hadde kanskje i årene 18041807 sin fengselscelle i et laftet hus mot Rådhusgata, inntil nabogården nr. 9. På et kart fra ca. 1750 er det beskrevet som et «Huus, hvorudi Brandmester Rode boer.» Senere branntakster bekreftet at dette var brannmesterens bolig – kanskje et av byens eldste laftehus. Antagelsen om at H.N. Hauges celle lå her var grunnen til at det ble flyttet og gjenreist i «Gamlebyen» på Norsk Folkemuseum i 1923. Neste hus i rekken som ender med de rødmalte murhusene rundt gårdsplassen er i behold – en arrestbygning av gråstein i én etasje, oppført i 1755 etter tegninger av ingeniøroffiser Michael Wilhelm Sundt (1729–1759), bedre kjent som eier av Majorstua.[1]29. juni 1822 ble Christiania Sparebank (senere Sparebanken NOR) etablert i en del av bygningens lokaler, som Norges første sparebank.

Anlegget ble etterhvert for trangt for sine mange formål, og forskjellige rådhusfunksjoner måtte flytte ut. Magistraten, kommunens sentraladministrasjon, flyttet i 1843 til nabogården Dronningens gate 11, Magistratgården. Etter at Møllergaten politistasjon sto ferdig i 1866 var det i «Gamle Rådhus» bare en underpolitistasjon med emigrantkontor tilbake, operativ fram til 1963.

Bygningen ble fredet i 1927.

 
Blått skilt ved siden av inngangen til Rådhusgata 7.

Fra 1970 til 2018 huset gården Forfatternes Hus, en felleslokalisering av Norsk kritikerlag, Den norske forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere og Norske Dramatikeres Forbund. Forfatterforeningene flyttet siden til Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate 17. I april 2019 flyttet Selskabet for Oslo Byes Vel inn i lokalene.[2]

 
«Magistratgården» (fra 1647) i Dronningens gate 11 og «Garmanngården» i Rådhusgata 7.
  1. ^ Berg, Arno: Det gamle Christiania. Oslo 1965, Dreyers Forlag, side 86.
  2. ^ «Årsmøte med foredrag + utdeling av Bypatrioten». Oslo Byes Vel (norsk). Besøkt 1. april 2020. 

KulturminneRediger

Garmanngården er et kulturminne og har nummer 86161 i Riksantikvarens kulturminnebase.

ReferanserRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger