Åpne hovedmenyen
«Stattholdergården» i Rådhusgata 11 er ett av de få hus i Oslo som fremdeles har karnapp. Foto: Kjetil Ree 2007
Teodor Steigerts mursteinshus ved Piotrkowska-gaten har et midtstilt karnapp i 2. og 3. etasje som hviler på søyler og avsluttes med en balkong.

Karnapp er et mindre, ofte smalt utbygg som ligger utenpå selve byggets fasade eller hushjørne. Et karnapp har vinduer og tak og står i direkte forbindelse med rommet innenfor. Det kan være et hengende karnapp som hviler på en utkragning, stå på søyler eller stå på en grunnmur. Karnappet kan avsluttes med et eget tak eller en altan.

Karnapper var tidligere svært vanlige i norske byer, og særlig i Christiania, hvor det omkring 1775 fremdeles var flere enn 110 karnapper.[1] I 1745 ble det forbudt å bygge nye karnapper ut på de offentlige fortauene fordi de hindret ferdselen. Fremdeles finnes seks karnapper i Kvadraturen. Karnappene i Christiania sto alle på gategrunn og var ikke «hengende». De var nyttige både som utvidelse av en stue og som arbeidsplass for håndverkere eller husmødre som trengte godt arbeidslys. Lys fra tre sider kunne utvide arbeidstiden innendørs i den mørke årstiden.

NoterRediger

  1. ^ Statens kartverk, historiske kart: kart amt 2 kristiania-16, et udatert kart fra etter 1773, hvor mer enn 110 karnapper er inntegnet i Kvadraturen

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger