Asker (bygd)
- Denne artikkelen omhandler bygda og den tidligere kommunen. For kommunen med samme navn, som omfatter bygdene Asker, Røyken og Hurum, se Asker.
Asker eller Askerbygda er en bygd og en tidligere kommune i Akershus. Fra og med 2020 ble kommunen slått sammen med kommunene Røyken og Hurum til nye Asker kommune, som er fire ganger større enn gamle Asker kommune. Askerbygda utgjør den nordre firedelen av storkommunen og de tettbebygde områdene inngår i tettstedet Oslo.
| Asker Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Akershus | ||||
| Innbyggernavn | Askerbøring | ||||
| Grunnlagt | 1837 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Asker sentrum | ||||
| Areal | 100,72 km²[1] | ||||
| Befolkning | 61 523[2] (2019) | ||||
| Bef.tetthet | 610,86 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 24 535 | ||||
 Asker 59°49′59″N 10°26′21″Ø | |||||
Historie
redigerKommunen har navn etter prestegården Asker og middelalderkirken Gamle Asker kirke, som var hovedkirke i gamle Asker prestegjeld. Navnet på gården kommer trolig av flertallsformen av treslaget ask.[3]
Det har vært fast bosetning i Asker helt tilbake til steinalderen. Spor etter den tidligste bosetningen finnes flere steder i bygda, både nedover mot Oslofjorden og oppover mot Skaugumsåsen og Vardåsen.[4]
Asker prestegjeld
redigerVed innføringen av kristendommen i Norge ved inngangen til middelalderen ble Asker etablert som en administrativ enhet, Asker prestegjeld. Fra middelalderen og helt frem til 1894 strakte dette prestegjeldet seg fra Lysakerelven til Lierdelet, og inneholdt de tre kirkene Asker, Tanum og Haslum med hvert sitt kirkesogn.[5]
Asker var fra middelalderen del av Akershus len og senere Akershus stiftamt, og ble fra slutten av 1600-tallet også en del av underamtet Akershus amt og senere Akershus fylke.
Asker kommune
redigerIfølge formannskapslovene av 1837 skulle hvert prestegjeld utgjøre et eget formannskapsdistrikt, som var forløper til dagens kommuner. Asker prestegjeld ble imidlertid delt i to: Asker formannskapsdistrikt ble etablert i Asker kirkesogn, mens Tanum og Haslum ga utgangspunkt for Bærum formannskapsdistrikt. Kommunens grenser forble så å si uforandret fra 1837 til kommunesammenslåingen i 2020, med unntak av at Rødsåsen sør for Heggedal i 1996 ble overført fra Røyken.
Askerbygda regnes i dag som en forstad til Oslo, og som del av tettstedet Oslo.
Asker kommune ved sammenslåingen i 2020
redigerAdministrativ inndeling
redigerFør kommunesammenslåingen i 2020 var Asker kommune inndelt i 16 delområder og 98 grunnkretser.
Delområder, med folketall per 1. januar 2005:
- Nesøya: 3414
- Nesbru: 3612
- Billingstad: 2349
- Hvalstad: 2002
- Skaugum: 2047
- Sem: 982
- Syverstad: 1872
- Fusdal: 4054
- Sentrum: 2363
- Drengsrud: 4061
- Vettre: 5357
- Borgen: 4841
- Blakstad: 3224
- Vollen: 3167
- Heggedal: 4716
- Solberg: 2698
- Uoppgitt/uten bosted: 99
I 2005 hadde Asker kommune til sammen 50 858 innbyggere.
Kirken i Asker
rediger
Asker prosti i Oslo bispedømme besto før kommunesammenslåingen i 2020 av fem menigheter:
Kultur og samfunnsliv
rediger
En rekke frivillige kulturorganisasjoner, lag og foreninger hører til i Asker. Deriblant lokale historielag, musikkorps, korgrupper, dans- og kunstforeninger. I Asker sentrum ligger Asker kulturhus med kino og bibliotek.
Asker museum er et bygde- og friluftsmuseum for Asker kommune.
Semsvannsområdet ble valg til tusenårssted for tidligere Asker kommune.
Askerbygda har et rikt idretts- og friluftsliv. Bygda har Frisk Asker som spiller i GET-ligaen i ishockey.
Politikk
redigerSiste kommunestyre i tidligere Asker kommune ble valgt 14. september 2015.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 18,8 | -1,2 | 5373 | +2 | 9 | -1 | 2 |
| Høyre | 47,7 | −4,2 | 13629 | -372 | 23 | -2 | 6 |
| Venstre | 8,0 | +0,9 | 2287 | +263 | 4 | +1 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 7,2 | +7,2 | 2071 | +2071 | 3 | +3 | 1 |
| Asker grønne venner | -3,6 | -1041 | -2 | ||||
| Sosialistisk Venstreparti | 2,9 | 0 | 839 | +11 | 1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 2,8 | +0,1 | 811 | +22 | 1 | ||
| Fremskrittspartiet | 7,8 | -0,2 | 2241 | -59 | 4 | 1 | |
| Senterpartiet | 1,8 | +0,7 | 526 | +219 | 1 | +1 | |
| Pensjonistpartiet | 1,8 | 0 | 521 | -7 | 1 | ||
| Rødt | 1,0 | +0,1 | 275 | +28 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 64,1 % | 28709 | 47 | 11 | |||
| Ordfører: Lene Conradi (H) | Varaordfører: Leif Frode Onarheim (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: Regjeringen.no - valgresultat 2015 | |||||||
Kjente askerbøringer
rediger
- Arne Garborg (1851–1924), forfatter
- Hulda Garborg (1862–1934), forfatter
- Otto Valstad (1862–1952), maler
- Tilla Valstad (1871–1957), forfatter
- Jens Evensen (1917–2004), folkerettsjurist, havrettsminister (Ap)
- Erik Gjems-Onstad (1922–2011), jurist, motstandsmann, politiker
- Erik Bye (1926–2004), radio- og TV-personlighet (NRK), sanger
- Torbjørn Mork (1928–1992), helsedirektør
- Tom Tellefsen (1931–2012), skuespiller
- Torbjørn Yggeseth (1934–2010), skihopper og idrettsleder
- Arild Nyquist (1937–2004), forfatter
- Jon Herwig Carlsen (1937–2022), sportskommentator i NRK
- Tore Sandberg (1944-), journalist og privatetterforsker
- Tor Fretheim (1946-), forfatter
- Espen Rud (1948-), musiker
- Vigdis Hjorth (1959-), forfatter
- Morten Harket (1959-), artist og medlem i a-ha
- Frithjof Wilborn (1961-), programleder i TV 2
- Kristin Gunleiksrud Raaum (1961-), leder for Kirkerådet
- Helge Lund (1962-), tidligere konsernsjef i Statoil
- Magne Furuholmen (1962-), komponist, kunstner og medlem i a-ha
- Stine Lise Hattestad (1966-), fristilalpinist
- Simen Agdestein (1967-), sjakkspiller og fotballspiller
- Hallvard Hanevold (1969–2019), skiskytter med OL-gull fra Nagano
- Tom Stiansen (1970-), verdensmester i slalåm
- Haakon Magnus av Norge (1973-), kronprins
- Pål Arne Fagernes (1974–2003), idrettsutøver
- Tom Hilde (1987-), skihopper
- Sander Berge (1998-), fotballspiller
Referanser
rediger- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå.
- ^ Oluf Rygh (1898). Norske Gaardnavne – Akershus amt. Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 150. ISBN 8290520336.
- ^ Marthinsen, Liv (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget. s. 27–40. ISBN 8200063445.
- ^ Hans Chr. Mamen (1979). Kirke og menighet i Asker : ved Asker kirkes hundreårsjubileum. Asker menighetsråd. ISBN 8299060206.
Litteratur
rediger- Marthinsen, Liv (1983). Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget. ISBN 8200063445.
- Thue, Lars (1984). Asker 1840–1940. Universitetsforlaget. ISBN 8200063453.
- Torgersen, Halvard (1941). Asker – Bidrag til bygdas gårdshistorie. Grøndahl & Søn.
- Tor Chr. Bakken, red. (2008). Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257315344.
- Per Otto Borgen, red. (2006). Asker og Bærum leksikon. Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 9788291649108.