Jens Evensen

Jens Ingebret Evensen (1917–2004) var en norsk politiker (Ap), diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994. Jens Evensen fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978. Med Arne Treholt som bisitter forhandlet han frem den omstridte «Gråsone»-avtalen. FNs havrettstraktat (1982) er i stor grad fundert på Evensens arbeid. I ettertiden levnes det liten tvil om at Evensen gjennom sitt virke innenfor havrett og statlig eierskap til norsk oljeindustri betegnes som helt avgjørende for de store inntektene Norge siden har fått fra denne virksomheten. Einar Førde omtalte Jens Evensen «en av de store nordmenn i dette århundret.»

Jens Evensen
Evensen i mars 1974
Født		Jens Ingebret Evensen 5. nov. 1917 Christiania
Død		15. feb. 2004 (86 år) Asker
Beskjeftigelse		Politiker, jurist
Akademisk grad		Cand.jur. ph.d.
Utdannet ved		Harvard Law School Harvard University Universitetet i Oslo
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Folkerettsinstituttet
Utmerkelser		Årets Peer Gynt (1982) Kommandør av St. Olavs Orden
Norges handels- og skipsfartsminister
16. oktober 1973–27. september 1974
Regjering		Bratteli II
Forgjenger		Hallvard Eika
Etterfølger		Einar Magnussen
Norges havrettsminister
27. september 1974–31. desember 1978
Regjering		Bratteli II, Nordli
Forgjenger		ingen
Etterfølger		ingen
Jens Evensen på Commons

Oppvekst og tidlige arbeidsår

Jens Evensen har utvilsomt vært helt avgjørende for Norge og den rikdommen vi har i dag. Han har fått mye ære, men om han har fått nok kan diskuteres.

Gunnar Berge, direktør i Oljedirektoratet

Jens Ingebret Evensen ble født til Jens Evensen og Hanna Marie Victoria Bjerkås 5. november 1917. Han vokste opp i en velstående Oslo-familie, hvis far var innehaver av en fremgangsrik slakteriforretning i Kristiania. Allerede som barn var det klare forskjeller mellom den velstående Jens Evensen og kameratene hans som tilhørte arbeidermiljøer i hovedstaden. Hans far gav jobber til mange av foreldrene til omgangsvennene hans som ikke var like velsituert, og tok etter sigende også inn ukjente og fremmede som da fikk jobber på slakteriet.

Jens Evensen begynte på Hallings skole da han var fem år gammel. Det lå i kortene at han skulle overta slakteriforretningen etter sin far, og i en alder av 17 år tok han eksamen ved Oslo handelsgymnasium. Jens Evensen startet på deretter på jusstudiet ved Universitetet i Oslo i 1936. Etter fullført juridikum, fikk han sin første stilling hos advokatfirmaet Folkvard Bugge, som hadde spesialisert seg på å hjelpe husmenn i Nordmarka til å hevde sin nyvunne rett til å kjøpe plassen de bodde på av godseier Løvenskiold. Evensen tok seg av besøkene hos husmennene som var underlagt den mektige godseieren, og forklarte hvordan de kunne hevde sine rettmessige rettigheter ovenfor ham.^{[trenger referanse]}

Andre verdenskrig og landssviksoppgjøret

Under andre verdenskrig deltok Evensen i motstandsarbeid, blant annet ved å produsere falske identitetspapirer.^{[trenger referanse]} Etter krigen ble han oppnevnt til fullmektig og aktor i landssvikoppgjøret. Her satt han med det omfattende arbeidet å finne ut hva Quisling og hans stab hadde tilranet seg av verdier under krigen. Evensen tok likevel sterk avstand fra dødsstraffen Quisling ble ilagt.

Studier i USA og utenrikstjeneste

Evensen dro i 1947 til USA for videre utdannelse. Han fikk et utdanningsstipend fra Rockefeller-stiftelsen og begynte på Harvard, et internasjonalt miljø der han ble kjent med personer fra oljebransjen.^{[trenger referanse]} Dette tente Evensens interesse for oljeforekomster og hans overbevisning om at ressursene måtte komme under offentlig forvaltning. Jens Evensen gikk ut av Harvard som Doctor juris i 1968. «til stor misunnelse for mange - feide [han] inn i utenrikstjenesten utenom alle interne avansementsordninger, om hans vennskap med Einar Gerhardsen, om hans innbitte kamp mot junta-diktaturet i Hellas, om hans sterkt kritiserte uttalelser da UD-sekretæren Gunvor Galtung Haavik ble spion-arrestert i 1977».

Oljealderen

Ingen bør være i tvil om at han både som diplomat og som handels- og havrettsminister har ytet sitt land store tjenester. Det er slett ikke gitt at dagens oljeinntekter ville ha vært i den størrelsesorden de nå er, uten Jens Evensens innsats som forhandler på det internasjonale plan

Aftenposten i anledning Evensens 80-årsdag 5. november 1997

Som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet kom Jens Evensen med forslag om det første rammeverk for petroleumsvirksomheten, som ble kongelig resolusjon av 9. april 1965. Sammen med Carl August Fleischer og Terje Løddesøl fra samme departement sto Evensen sentralt i å sikre statens interesser i oljevirksomheten. Ifølge Rolf Hellem, som senere ble Aps oljepolitiske talsmann, var norske politikere på tidlig 60-tall nærmest uinteressert i olje.^{[trenger referanse]}

Evensen tok opp de juridiske spørsmålene rundt oljen på et tidspunkt da flere tørre letebrønner hadde fått mange til å gi opp.^{[trenger referanse]}

Evensens engasjement påvirket Einar Gerhardsen, og Evensen fikk tillatelse til å reise til de store oljelandene i Midtøsten, Latin-Amerika og til USA for å sette seg inn i spørsmålene rundt oljeutvinning. Her ble Evensen kjent med lederen av Esso Exploration, og sammen tegnet de opp det som senere ble norsk oljepolitikk.^{[trenger referanse]}Gunnar Berge gir Evensen sammen med Fleischer og Løddesøl mye av æren for at den norske stats nå enorme olje- og gassinntekter ble sikret.

Havretten

Det var i kontakt med Einar Gerhardsen at Evensen ble engasjert i havrettsspørsmål.^{[trenger referanse]} Evensen ivret etter økonomiske soner på inntil 200 nautiske mil, med rett for kyststatene til å utforske og utnytte de levende ressursene i havet. FNs havrettstraktat fra 1982 bærer preg av å være Evensens arbeid.^{[trenger referanse]} Evensen hadde på dette vis stor betydning for at Norge fikk utvidet sin fiskerisone. Han ble beskyldt for å løpe Utviklingslandenes ærend og ofre industrilandenes interesser på idealismens alter.

Samarbeidet med Arne Treholt og Gråsoneavtalen

Jens Evensen spilte en viktig rolle i en kritisk periode. Han var utvilsomt en høyt respektert person og velkvalifisert jurist

Gunnar Berge

Jens Evensen ble tidlig på 1970-tallet kjent med Arne Treholt, som da var en ung journalist i Arbeiderbladet.^{[trenger referanse]} De kom til å innlede et nært politisk samarbeid og personlig vennskapsforhold, og Evensen ble Treholts politiske mentor.^{[trenger referanse]} Treholt var Evensens politiske sekretær da han var handels- og skipsfartsminister, og senere Evensens statssekretær da Evensen var havrettsminister.

Sammen forhandlet Evensen og Treholt frem «Gråsone»-avtalen med Sovjetunionen. Avtalen var svært omstridt, og det ble hevdet at Evensen og Treholt gikk ut over sine fullmakter. Arne Treholt ble senere arrestert og dømt som sovjetisk spion. Sigurd Allern skrev i Klassekampen:

I praksis betød dette at russerne satt på begge sider av forhandlingsbordet. Den norske statssekretæren kunne diskret fungere som informant og medspiller for fiskeriminister Isjkov. Avtalen ble, som man kunne vente, elendig, og Jens Evensen hadde problemer med å få den akseptert både av regjeringen og Stortinget. Treholt spilte forræderens rolle, men opererte også innenfor et politisk miljø der det var mulig å forene rollen som agent med rollen som politisk påvirker for russiske interesser.

Etter arrestasjonen av Treholt brøt Jens Evensen all kontakt med ham, og trakk seg også fra offentligheten i stor grad resten av livet. Evensen sa seg ferdig med Treholt-saken i 1989, da han vitnet under en høring om saken i Stortinget.^{[trenger referanse]} I sitt vitnemål sammenlignet han Treholt med Vidkun Quisling. Treholts advokat Arne Haugestad ringte etter at dette ble offentlig kjent til Evensen for å fortelle ham at Treholt ville gå til sak mot ham for ærekrenkelse; Evensen sa «kjør i vei» før han brøt telefonforbindelsen.

Arbeidet i Haag

Jens Evensen ble den norske kandidaten til å sitte i Den internasjonale domstolen i Haag, og han ble i 1985 tatt i ed som folkerettsdommer. Han virket ved domstolen til han gikk av med pensjon i 1994.

Pensjonisttilværelse

Etter Jens Evensen gikk av med pensjon i 1994, trakk han seg tilbake til hjemmet i Vollen i Asker. Jens Evensens to store lidenskaper var å seile i Oslofjorden og å spille trekkspill. Han hadde interesse for hunder og var begeistret for newfoundlandshunden.

Død og begravelse

"Evensen var rett mann på rett plass til rett tid. Han var smilende og vi syntes alle at vi kjente ham og var dus. Vi skylder ham dyp takk, for å si det mildt. -

- På Regjeringens vegne vil jeg uttrykke dyp respekt og takknemlighet for det store og banebrytende arbeid som Jens Evensen gjennom en menneskealder fikk utrettet til beste for landet vårt og for det internasjonale rettssamfunnet. Jeg lyser fred over hans minne.

Utenriksminister Jan Petersen (H)

Jens Evensen døde 86 år gammel den 15. februar 2004. Hans begravelse ble holdt i Asker kirke.

Ettermæle

Jens Evensen ble overlevd av sin kone Sylvei Evensen og deres to sønner Jens og Even Evensen. Han er farfar til Victoria Marie Evensen, byråd i Oslo for Arbeiderpartiet.

Utdannelse

• Oslo Handelsgymnas fra 1934
• Student fra 1936
• Cand.jur. fra 1942
• Studier Minnesota Law School, Columbia University og Columbia Law School fra 1947.
• Rockefeller-stipendiat til Harvard Law School 1952-1953
• Dr.juris, i internasjonal rett, Harvard fra 1968

Yrke

• Foreleser ved Oslo Universitet og Hague Academy of International Law
• Advokat for Den norske stat i Internasjonale rettssaker
• Førte saker for Europarådets menneskerettighetskommisjon
• Advokatfullmektig 1942-1944
• Politifullmektig Landssvikavdelingen 1945-1946
• Advokat hos Regjeringsadvokaten 1948-1950
• Advokat i norsk-engelske fiskerigrensesaker Haag 1949-1951
• Høyesterettsadvokat fra 1952
• Advokat i gullklausulsaken mot Frankrike fra 1957
• Advokat i Hannevigsaken mot USA fra 1959
• Ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets Rettsavdeling 1961-1973
• Ambassadeur en mission spéciale for forhandlinger om handelsavtale med EF 1972-1973
• Ambassadør og folkerettsrådgiver fra 1979
• Dommer ved den internasjonale domstol i Haag 1984-1994

Utmerkelser

• Evensen ble i 1952 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
• I 1993 ble han forfremmet til kommandør av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke».
• Han ble i 1965 utnevnt til Det jugoslaviske flaggs orden med gullkrans (2. klasse).
• 1973 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.
• Evensen ble i 1974 utnevnt til æresdoktor ved Heriot-Watt University i Edinburgh.

Verv

• Formann Sjøgrenseutvalget 1955-1979
• Leder delegasjoner oppnevnt av Regjeringen for forhandlinger om bilaterale og multilaterale konvensjoner fra 1961
• Formann Statens oljeråd 1965-1973
• Formann Fiskerigrensekommisjonen 1967-1969
• Viseformann FNs havbunn-komite 1968-1973
• Formann Sikkerhetsforskriftsutvalget vedrørende produksjonsinstallasjoner m.m på den norske kontinentalsokkel 1970-1972
• Formann Prisforhandlingsutvalget for olje produsert på den norske kontinentalsokkel 1971-1972
• Visepresident FNs havrettskonferanse 1973-1982
• Formann Delegasjon til FNs havrettskonferanse 1973-1982
• Leder Havretts- og sjøgrenseutvalget 1979-1984
• Leder Delegasjon til å føre forhandlinger med Sovjetunionen om delelinjen mellom norsk og sovjetisk kontinentalsokkel fra 1980
• Medlem FNs Folkerettskommisjon fra 1980
• Leder Delegasjon til 10.sesjon av FNs konferanse om havets folkerett 1980-1981
• Nestleder Delegasjon til å føre forhandlinger med Island om diverse spørsmål vedrørende havområdene ved Jan Mayen fra 1980
• Leder Delegasjon til 11.sesjon av FNs konferanse om havets folkerett fra 1982
• Spesialrådgiver FNs Folkerettskommisjon til utarbeidelse av Traktat om Internasjonale Elver fra 1982
• Formann Delegasjon til FNs Forberedende Kommisjon vedrørende FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 fra 1983
• Medlem Utvalget til å utrede hovedprinsippene for oppbyggingen av den sentrale forvaltningsorganisasjon

Film

«Pioneren» er en dokumentarfilm av Torstein Molle Haug om Jens Evensen.

Litteratur

• Berit Ruud Retzer (1999). Jens Evensen. bbg forl. ISBN 8299506808. 
• Retzer, Berit Ruud: Jens Evensen: Mannen som gjorde Norge større. Oslo 2017. ISBN 978-82-05-49816-7.
• Vislie, Ingolf: Jens Evensen: Havet, oljen og retten. Stamsund 2017. ISBN 978-82-8104-310-7.
• Innstilling 2: Vedrørende forslag til sikkerhetsforskrifter m.v. for undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. Utredninger nr. 68. Statens oljeråd
• Evensen, Jens Ingebret: Om gyldigheten av lover som erklærer gullklausuler ugyldige eller uvirksomme; en folkerettslig og rettssammenlignende undersøkelse, Oslo 1961
• Innstilling 1: Om foreløpige bestemmelser om utforsking av undersjøiske naturforekomster. Utredninger nr. 43, Oslo 1964
• Innstilling 2: Om forskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster med utkast til kongelig resolusjon. Utredninger nr. 44, Oslo 1965
• "Om trålfiske innenfor fiskerigrensen." Innstillinger og betenkninger nr.23, Bergen 1970
• Evensen, Jens Ingebret: Muligheter og rettigheter på havbunnen. Dyphavet – et nytt ekspansjonsfelt?, Oslo 1970
• Evensen, Jens Ingebret: "Oversikt over oljepolitiske spørsmål bl. a. på bakgrunn av utenlandsk oljelovgivnining og utenlandsk konsesjonspolitikk." * Innstillinger og betenkninger nr.21, Oslo 1971[2]

Eksterne lenker

• (en) Jens Evensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jens Evensen på Internet Movie Database
• (no) Jens Evensen hos Stortinget
• «Biografisk innhold om Jens Evensen», Store norske leksikon.
• «Tidligere statsråd Jens Evensen er død», melding i Aftenposten, 16. februar 2004
• «Minneord ved Jens Evensens bisettelse», ved utenriksminister Jan Petersen
• «Verdig bisettelse for Jens Evensen», fra Asker og Bærums budstikke, 11. november 2005
• «Mysteriet Jens Evensen», Bergens Tidende, 17. februar 2006
• «Jens Evensen er død», NRK, 16. februar 2004