Slakteri er et anlegg for avliving av dyr og forberedelse til industriell bearbeidelse av slakt til mat.[1] I små slakterier skjer alle arbeidsoperasjonene på ett sted. I mindre og mellomstore slakterier foregår slaktinga i tre etapper.[1] Første etappe består av avliving, opphenging, stikking og avblødning.[1] I fase to fjernes skanker, hode og hud, og i fase tre foregår organuttak, kløyving, pussing, veiing og klassifisering.[1] Slaktegatesystemet benyttes på større slakterier og fungerer etter samlebåndsprinsippet.[1]

Slakt ved et norsk slakteri.
Pinsipptegning ofr slakteprosessen ved et amerikansk storslakteri 1903.

I tillegg til selve slakteriet har anleggene avdeling for nedskjæring (stykking) av slaktet, og ofte avdeling for foredling til pølser med mer, samt kjøle- og fryseanlegg.[1] Storfe, svin, sau, geit (og hest) samt en del rein slaktes ved felles anlegg, mens slakting av fjærfe og oppdrettslaks foregår ved spesielle slakterier.[1] En del av tamreinslaktingen foregår ved enkle, mobile utendørs anlegg.[1]

Norge rediger

Matloven (lov av 19. des. 2003 om matproduksjon og mattrygghet m.v.) inneholder bestemmelser om slakterier og kjøttkontroll.[1] Gjennom EØS-avtalen skal norske slakterier drives etter det samme regelverket som EU-landenes slakterier.[1]

Slakterisamvirket er den delen av norsk kjøttindustri som er eid og drevet av bønder gjennom andelslag. Dette samvirket heter Nortura og er landets største[1]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger