Norges havrettsminister

Havrettsminister var en norsk statsråd uten eget departement som eksisterte fra september 1974 til utgangen av 1978. Jens Evensen var Norges første havrettsminister. Han hadde ansvar for fiskerigrenser og generelle spørsmål om havrett. Opprinnelig hadde Evensen ansvar for disse sakene som sjef for Handelsdepartementet og Evensen hadde arbeidet med slike saker fra 1949. Arne Treholt var statssekretær i havrettssekretariatet. Embetet ble opprettet under Trygve Bratteli videreført i Oddvar Nordlis regjering i 1976.

Norges havrettsminister
Type		minister
Virkeområde		Norge
Utpekes av		Norges konge i egenskap av statssjef
Etablert		1974
Opphørt		1978
Første embetsholder		Jens Evensen 1974–1978
Underlagt		Norges statsminister

Evensen ble også leder av det nyopprettede Havrettssekretariatet, en stilling han hadde frem til 1. januar 1979. Som havrettsminister ble han en nøkkelperson – nasjonalt så vel som internasjonalt – i utformingen av den nye havretten i FNs tredje havrettskonferanse (1973–1982). I forberedelsene til denne konferansen var han norsk delegasjonsleder og visepresident for FNs Komité for fredelig utnyttelse av havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon (1968–1973). Fra 1973 til 1982 ledet han den norske delegasjonen og var samtidig havrettskonferansens visepresident. Som leder av den uformelle «Evensen-gruppen» bidrog han sterkt til utformingen av den endelige konvensjonsteksten når det gjaldt 200 nautiske mil (370.4 km) økonomiske soner, kontinentalsokkelregimet og tiltak for å forebygge havforurensning. Gruppen maktet derimot ikke å få til enighet om regimet for høsting av mineraler fra dyphavsbunnen. Her ble Evensen beskyldt for å løpe utviklingslandenes ærend og ofre industrilandenes interesser på idealismens alter.

Journalistene Jahn Otto Johansen og Per Egil Hegge var særlig kritiske til Evensens forhandlingstaktikk som de mente var for ettergivende overfor Sovjetunionen.