Wikipedia

Hulda Garborg

Karen Hulda Garborg (født Bergersen 22. februar 1862, død 5. november 1934) var en norsk forfatter, kulturarbeider og oversetter. Hun var samfunnsengasjert og interesserte seg mye for det historiske/norrøne,[8] og er kjent for sitt engasjement for Det Norske Teatret, folkevisedans og bunader.[9] Hun var gift med Arne Garborg.

Hulda Garborg
Født22. feb. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stange
Død5. nov. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Asker[5]
BeskjeftigelseDanser, skribent, lyriker, dagbokskriver
EktefelleArne Garborg (1887–ukjent)[6]
BarnArne Olaus Fjørtoft Garborg
PartiFrisinnede Venstre
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[7]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden
Hulda Garborg på Commons
Foto: Helland & Co. (Kristiania)

Biografi

rediger

Hulda var fra Stange i Hedmark. Faren, sakføreren Christian Fredrik Bergersen (1830–1873), drev storgården Såstad, men hadde store alkoholproblemer. Etter hvert flyttet moren ut, og tok med seg Hulda og hennes to eldre søstre til Hamar. Etter skilsmissen klarte moren så vidt å livnære seg og Hulda som sydame. Hulda vokste opp atskilt fra søstrene, og fikk også et anspent forhold til sin mor.

Som ung jente flyttet Hulda til Kristiania, der hun ble opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising, blant annet målsaken. Hulda ønsket å bli skuespiller, men fordi familien manglet penger måtte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av Jens og Mikkel Dobloug, som var radikale for sin tid – nasjonalistiske venstretilhengere. Butikken deres var den første som solgte rene norske flagg, uten unionsmerket.[10] Hun var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[11]

Hulda klarte likevel å ta timer i skuespillerfaget da hun hadde kommet seg til hovedstaden. Hun leste med skuespiller Isaksen, men fikk ikke sjansen til å forsøke seg på en scene.[12]

 
Portrett av Hulda og Arne Garborg ca.1890
Foto: August Haraldsson

Etter 7 år hos Dobloug,[10] ble Hulda gravid med Arne Garborg og måtte gifte seg med ham i 1887, og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og småstykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og gav ut sin første bok i 1892, romanen Et frit Forhold. I 1895 ble hennes teaterstykke Mødre satt opp på Christiania Theater. Året etter ble satiren Rationellt Fjøsstell satt opp.[12] Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker.

Sammen med Randi Blehr, Ella Anker og Janna Kielland startet hun en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget (BUL) i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket, og i 1903 utga hun boken Norske Folkevisor med utgreiing om visedansen.[13]

I 1910 startet hun Det norske spellaget, som senere ble til Det norske teatret, med Hulda som styreformann. Årene her ble dramatiske nok. Under forestillingene hendte det at pøbel samlet seg både inne i teateret og utenfor, knuste ruter, kastet stinkbomber langs benkeradene og startet slagsmål, så ridende politi måtte settes inn. Målsaken var dengang svært kontroversiell, og Hulda Garborg måtte iblant snike seg ut en sideinngang for å unngå trakassering. I dag står det en byste av henne på teateret.[14] Den er laget av billedhugger Trygve Thorsen.

Hulda Garborg fortsatte sitt engasjement for den norske folkedansen, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Dette ble opphavet til mange moderne bunader. Hulda var også kommunepolitiker for Det frisinnede Venstre og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune. I Dagbladet beskrev hun Wergeland: « – akk, var ikke Wergeland en «nasjonal lurblåser», en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell – og likevel ble vel Wergeland vår første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og idéer» – men kanskje var det seg selv hun her beskrev. Allsidighet er det som kjennetegner henne – hun var opptatt av bunader og målsak, men reiste mye og engasjerte seg mot imperialismen og mot barnearbeid, og hennes brede kunnskap om internasjonale forhold kommer til syne i artikkelserien «Et myrdet folk», der hun i Morgenposten redegjorde for folkemordet på urbefolkningen, etter å ha besøkt USA i 1914.

Etter at de hadde giftet seg i 1887, bosatte Hulda og Arne seg i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår. Hulda bodde der resten av livet, også da Arne dro tilbake til Jæren. Labråten var et sentralt møtested for den såkalte Askerkretsen, som foruten Garborg også inkluderte kjente kvinner som Harriet Backer, Kitty Kielland, Fernanda Nissen, Marta Steinsvik, Tilla Valstad, Sophie Werenskiold og Kitty Wentzel.

Arne og Hulda Garborg fikk én sønn som fikk navnet Arne, også kalt «Tuften». Huldas søsterdatter Mathilde («Matty») var gift med Christian Thams. Matty Thams hadde vært pleiedatteren til Mathilde Andersson (1824–1909), en opprinnelig fattig innvandrer fra Sverige som endte opp som en velstående forretningskvinne, og blant annet var Per Christen Asbjørnsens samboer gjennom 40 år. Etter sigende hadde Mathilde Andersson også hatt et kortvarig forhold til Hulda Garborgs far, sakføreren Christian Fredrik Bergersen. Hulda Garborg skildret hele miljøet rundt Mathilde Andersson i skuespillet Edderkoppen (1902), men da modellbruken ble kjent ble stykket øyeblikkelig tatt av plakaten på Nationaltheatret.[15]

Det norske teater satte i 1931–1932 opp Hulda Garborgs Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete som en hyllest til forfatterinnen i anledning hennes 70-årsdag. Hulda Garborg var selv regissør for oppsetningen. Av programheftet som teateret utarbeidet til forestillingen, fremgår at Hulda hadde innstiftet prisen Hulda Garborgs stipendfond for norske kunstnere.[12]

Arven etter Hulda Garborg

rediger

I september 2012 åpnet Nasjonalt Garborgsenter på Bryne som en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for dikterparet Hulda og Arne Garborg, og for deres tanker og visjoner. Senteret er også ment å fungere som en sosial møteplass. Også hennes hjem «Kolbotn» i Tynset og «Labråten» i Asker er åpne som museum.

Både Tor Obrestad og Arnhild Skre har skrevet biografier om Hulda Garborg. Skre fikk Brageprisen i 2011 for Hulda Garborg – nasjonal strateg.

Fakultet for utdanningsvitenskap- og humaniora ved Universitetet i Stavanger holder til i Hulda Garborgs hus, og hun har fått gate oppkalt etter seg i Bergen og vei i Asker og på Bryne. Norsk amatørteaterfestival deler ut Huldaprisen, mens Det norske samlaget deler ut Hulda Garborg-stipendet hvert annet år.

Utmerkelser

rediger

Hulda Garborg ble i 1932 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[16]

Hun er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. I vedtak av 5. oktober 1951 ble et gateløp i Bergen kalt Hulda Garborgs gate.[17]

I 2022 annonserte Oslo Byes Vel en satsing på blå skilt om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Hulda Garborg og 11 andre kvinner valgt ut.[18]

Bibliografi (ufullstendig)

rediger

Skjønnlitteratur

rediger
  • 1892: Et frit Forhold (roman)
  • 1895: Mødre (skuespill)
  • 1896: Rationellt Fjøsstell (skuespill)
  • 1903: Liti Kersti (skuespill)
  • 1904: Kvinden skabt af manden
  • 1904: Edderkoppen (skuespill)
  • 1905: Fru Evas Dagbog (roman)
  • 1905: Noah's Ark (skuespill, komedie)
  • 1905: Vaar (skuespill) – senere omarbeidet og omdøpt til April
  • 1908: Mann av guds naade
  • 1925: Grågubben
  • 1931: Hildring
  • 1931–1932: Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete (skuespill)

Sakprosa

rediger
  • 1898: Heimestell
  • 1903: Fra Kolbotnen og andetsteds
  • 1903: Norsk klædebunad – utvidet utgave i 1917

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119191253, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karen Hulda Garborg, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id garborg-karen-hulda[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 10711, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Karen Hulda Garborg, Norsk biografisk leksikon ID Hulda_Garborg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12423891m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12423891m.
  8. ^ «(no) Hulda Garborg» i Norsk biografisk leksikon.
  9. ^ NRK. «Arne Garborg - biografi». NRK (på norsk). Besøkt 21. september 2017. 
  10. ^ a b Garborg, Hulda (1962). Dagbok 1903-1914. Oslo: Aschehoug. 
  11. ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
  12. ^ a b c Garborg, Hulda 1862-1934 (1932). Sigmund Bresteson: folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete av Hulda Garborg. Oslo: Det norske teater. 
  13. ^ Borse, Sønnøv Sem; Garborg, Hulda 1862-1934 (1997). Hulda Garborgs liv og forfatterskap. Asker: Forskningsstiftelsen Bics. s. 15. ISBN 8275990122. 
  14. ^ Obrestad, Tor: Hulda. Ein biografi. Gyldendal, 2001
  15. ^ Edvardsen, Erik Henning (2001). «Asbjørnsens kvinnehistorier». Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). ISBN 82-03-18562-2. 
  16. ^ «(no) Hulda Garborg» i Norsk biografisk leksikon.
  17. ^ Mappe 2804/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  18. ^ Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet, Aftenposten, 8. mars 2022

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hulda_Garborg&oldid=24743885»